Bravida signerte onsdag 5. august 2020 kontrakten med Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) for utførelsesentreprise for elektrotekniske og rørtekniske installasjoner, i tillegg til oppgradering av museets renseanlegg og etablering av massedeponi og parkeringsplass.
Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal bygge et sikrings- og museumsbygg over ruinene av Tungtvannskjelleren, åstedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge. Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork, som Norsk Hydro bygde i løpet av 9 måneder og som ble satt i produksjon i 1929. Hydrogenfabrikken, som ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, var et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasjer. Fabrikken var 99 m lang, 40 m høy og hadde en grunnflate på hele 2370 m2. Bygningen var et imponerende syn, spesielt i mørket, og ble en turistattraksjon.
Hydrogenfabrikken var verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det produsert tungtvann i en industriell målestokk, som et biprodukt av hydrogenelektrolysen. Etter invasjonen i Norge i 1940 økte produksjonen av tungtvann. De allierte fryktet at tyskerne skulle utvikle en atombombe, og dette var bakgrunnen for tungtvannsaksjonen i 1943. Natt til 28. februar 1943 tok tre sabotører seg inn i fabrikken og sprengte produksjonsutstyr og beholdere for tungtvann. Denne aksjonen er den mest kjente av flere for å hindre at tyskerne utviklet atomvåpen.
Hydrogenfabrikken fortsatte med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971. Fabrikken ble revet ved sprengning i 1977 og området ble dekket til. Hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget sammen med det gamle kraftanlegget på Vemork ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Samme år startet utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren», og selve kjelleren ble funnet omtrent intakt høsten 2017.
Bravidas leveranse består av nytt sanitæranlegg, varmeanlegg og elektrotekniske installasjoner med lysanlegg og heiser, i tillegg til energibrønner, væske/vann-varmepumpe og elektrokjele samt øvrig utstyr til forsyning av byggets varmeanlegg. Energibrønnene skal også brukes til frikjøling av byggets ventilasjonsluft.
Byggestart for det nye sikrings- og museumsbygget var mandag 3. august, og det skal stå ferdig i slutten av september 2021. Samlet kontraktssum for Bravida er i underkant av 8 MNOK.
- Dette er et svært spennende og historisk prosjekt som vi gleder oss veldig til å jobbe med. Vi har ikke levert mange tilsvarende prosjekter, men oppdraget passer godt for vår kompetanse som en totalteknisk leverandør og blir et samarbeid mellom avdelingene våre på Notodden og Skien, sier Frode Heimark, avdelingsleder for Bravidas avdeling i Skien i en pressemelding.
Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal bygge et sikrings- og museumsbygg over ruinene av Tungtvannskjelleren, åstedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge. Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork, som Norsk Hydro bygde i løpet av 9 måneder og som ble satt i produksjon i 1929. Hydrogenfabrikken, som ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, var et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasjer. Fabrikken var 99 m lang, 40 m høy og hadde en grunnflate på hele 2370 m2. Bygningen var et imponerende syn, spesielt i mørket, og ble en turistattraksjon.
Hydrogenfabrikken var verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det produsert tungtvann i en industriell målestokk, som et biprodukt av hydrogenelektrolysen. Etter invasjonen i Norge i 1940 økte produksjonen av tungtvann. De allierte fryktet at tyskerne skulle utvikle en atombombe, og dette var bakgrunnen for tungtvannsaksjonen i 1943. Natt til 28. februar 1943 tok tre sabotører seg inn i fabrikken og sprengte produksjonsutstyr og beholdere for tungtvann. Denne aksjonen er den mest kjente av flere for å hindre at tyskerne utviklet atomvåpen.
Hydrogenfabrikken fortsatte med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971. Fabrikken ble revet ved sprengning i 1977 og området ble dekket til. Hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget sammen med det gamle kraftanlegget på Vemork ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Samme år startet utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren», og selve kjelleren ble funnet omtrent intakt høsten 2017.
Bravidas leveranse består av nytt sanitæranlegg, varmeanlegg og elektrotekniske installasjoner med lysanlegg og heiser, i tillegg til energibrønner, væske/vann-varmepumpe og elektrokjele samt øvrig utstyr til forsyning av byggets varmeanlegg. Energibrønnene skal også brukes til frikjøling av byggets ventilasjonsluft.
Byggestart for det nye sikrings- og museumsbygget var mandag 3. august, og det skal stå ferdig i slutten av september 2021. Samlet kontraktssum for Bravida er i underkant av 8 MNOK.
- Dette er et svært spennende og historisk prosjekt som vi gleder oss veldig til å jobbe med. Vi har ikke levert mange tilsvarende prosjekter, men oppdraget passer godt for vår kompetanse som en totalteknisk leverandør og blir et samarbeid mellom avdelingene våre på Notodden og Skien, sier Frode Heimark, avdelingsleder for Bravidas avdeling i Skien i en pressemelding.
