Norge har kanskje kommet lengst i Norden i arbeidet mot vannskader. Men mye mer kan og må gjøres, konkluderer Are Skaar Nielsen, fagsjef sanitærteknikk i Rørentreprenørene Norge, etter Nordisk vannskadeseminar i Reykjavik på Island. Årets seminar ble arrangert de aller siste dagene i august, og arrangørene var glade for at 110 deltakere var påmeldt. Av temaer som ble berørt, var vannskadesikring med automatiske lekkasjestoppere, prefabrikkerte baderomsmoduler, legionella/drikkevannskvalitet, skader i byggverk og årsaker og konsekvenser til vannskader i fokus. Inntrykket er at vi i Norge har et regelverk som tar vannskader på alvor, og at de andre nordiske landene er misunnelige på at myndighetene i Norge har satt lekkasjer i høysete. Nordisk vannskadeseminar er et samarbeid mellom de nordiske landene og har vært avholdt hvert annet år siden 2001. Norge hadde første samling på Svalbard før Drøbaksundet og Oscarsborg ble besøkt i 2011. Neste samling i 2021 vil igjen foregå i Norge, foreløpig signaler forteller at Oslo kommer til å bli arrangørby. Hva kan gjøres? – Myndighetenes satsing høres vel og bra ut, men når vi vet at den samlede utgiften til A/S Norge beløper seg til drøyt 4,5 milliarder kroner årlig for å dekke opp for vannskader, er det tydelig at mer må gjøres, framholder Are Skaar Nielsen som er fagsjef sanitærteknikk i Rørentreprenørene Norge. I tallene som er hentet fra vannskadestatistikken til Finans Norge, ligger ikke bare brudd på vannrør og utette gulv. Her er også produktfeil, brukerfeil, korrosjon, frost, drenering og annen ytre påvirkning. Når vi ser på tallene som rørbransjens aktører kan gjøre noe med – prosjektering, håndverkerfeil og produktfeil, ser tallene litt annerledes ut. I 2018 sto nevnte årsaker for en samlet kostnad pålydende om lag 8oo millioner kroner, eller i underkant av en firedel av de totale vannskadene.  Hva kan så vi som bransje gjøre for å redusere skadeomfanget? – For det første bør vi snu oss rundt og se om den raske fortjenesten som mange ønsker, går på bekostning av god fagmessig utførelse. Det er ingen tvil om at hvis rørleggere ute på både service- og anleggsjobber får tid nok til å gjøre jobben skikkelig, vil vannskadene bli færre, sier Nielsen. For det andre må rørleggerbedriftene kreve å få gode nok arbeidsforhold i for eksempel sjakter. Det kan ikke være tvil om hvis man prosjekterte føringsveier med god nok plass for å legge rør på en skikkelig måte, vil også skadene reduseres. Er det rørleggers feil at det ikke prosjekteres gode nok løsninger for føringsveier? Neppe. Men Nielsen poengterer at rørleggerforetakene er nødt til å sette ned foten når man kommer til prosjekter hvor de tekniske fagene åpenbart er bortprioritert. Det er ingen hemmelighet at en kvadratmeterpris i leilighetsbygg på rundt 100 000 kroner, gjør at utbygger heller selger boligrom enn tekniske rom. – Det tredje punktet, produktfeil, er ikke direkte knyttet til rørlegger. Men vi kan påvirke statistikken ved å benytte produkter som er tilpasset norske forhold og fra leverandører med solide produkter. I forhold til vannførende produkter er det viktigste rørleggere gjør å være tro mot et system og sørge for god opplæring i det systemet. Mange av leverandørene i bransjen kjører KPK kurs (kompetansegivende perfeksjoneringskurs) og allerede nå etterspørres denne kompetansen av byggherrer og entreprenører på prosjektene, sier Nielsen. Også viktig for helsen Et annet problem som kan oppstå etter fukt og vannskader, er sopp og mugg. Dette går direkte på folkehelsen og er nok en av årsakene til at mange barn og voksne får astmaplager. – Mange av lekkasjene som oppstår i norske hjem er ikke av den store, sprutende sorten – det er gjerne drypplekkasjer som foregår over lengre tid. Hvis disse lekkasjene får stå og dryppe inne i vegger og konstruksjoner, vil det relativt raskt oppstå sopp/mugg uten at denne er synlig for det blotte øye. Ved langvarig påvirkning oppstår sykdom, sier Nielsen. En annen kilde til sykdom er legionella. I Norge har ikke søkelyset på legionella vært like stort som i for eksempel Sverige, den norske legestanden har tatt alle luftveissykdommer som lungebetennelser, når sannheten like gjerne kan være legionellabakterien. Hva kan vi så gjøre for å redusere risikoen for legionellasmitte? Som tidligere nevnt er føringsveier for rør vesentlig. Vi må ha store nok sjakter slik at vi kan sikre at varmen fra varmtvann og vvc ikke overføres til kaldtvannet slik at bakterien trives. Legionellabakterien trives best i temperaturer mellom 20 og 50 grader celcius, og i en sjakt med lite plass til isolasjon vil kaldtvannet raskt få denne temperaturen. Kanskje ville de svenske reglene som sier ikke varmere kaldtvann enn 20 grader etter åtte timer være fornuftig å ta inn i de norske byggereglene? Felles, nordisk løft Hva har så dette med nordiske vannskadedager å gjøre? Ved å sette søkelys på vannskader og påfølgende problemer og hva dette påvirker i forhold til økonomi og helse er det åpenbart at bransjen må ta grep. – Ved å løfte problemstillingene over på et nordisk nivå bør man klare å finne løsninger som funker ikke bare i Norge, men også de andre nordiske landene. Når invitasjonen til de neste vannskadedagene kommer for samlingen i Norge, håper vi å se både flere utførende, rådgivere og arkitekter, slik at man ikke bare får informasjon om hvor skoen trykker, men også at bransjen kan være med å påvirke, sier oppfordrer Nielsen. Her finner du vannskadestatistikken fra Finans Norge. Skrevet av Stein Arild Iglebæk, Rørentreprenørene Norge