Bakgrunnen for spriket, kommer av at Finans Norge kun har med  vannskader i privatmarkedet, dvs i eneboliger, mens SINTEF Byggforsk i sin oversikt også har med vannskader i næringsbygg og bygninger med flere boenheter.

- Ved å utelate vannskadene i næringsbygg i statistikken, så underslår man  noe av sannheten. Vi ser ingen grunn til at det skal være slik.Totalomfanget for vannskader i Norge er vesentlig høyere om vi regner med rørbrudd og alle lekkasjer som oppstår i våtrom (disse dekkes normalt ikke av forsikringen), samt egenandeler og selvassuranse. Om alle disse lekkasjene summeres havner vi på ca. 5 milliarder i året, mener sivilingeniør og forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, Lars-Erik Fiskum.

Slik ser de reelle tallene ut:
Rørlekkasjer privat             2300 millioner
Rørlekkasjer næring           1300 millioner
Våtromslekkasjer                 900 millioner
Egenandeler                        300 millioner
Selvassuranse                     200 millioner
Samlet                              5000 millioner

Mer komplekst
Lars-Erik Fiskum opplyser til www.vvsforum.no, at det var ca. 82 000 vannskader i fjor der kostnadene ble dekket av forsikringsselskapene. Antall vannskader øker for hvert år og det er en forholdsvis enkel forklaring på årsaken til økningen. Fiskum utdyper:
- Det er stadig flere installasjoner og  alt er mer komplekst enn det var tidligere. Det er mange valgmuligheter og ofte kan det nok skorte på kompetansen hos de utførende, samt at de kan være presset på tid. Det er flere forhold som ligger bak økningen i vannskader.

På 50- og 60-tallet brukte rørleggerne kobberrør. Det var et robust materiale som ble skrudd sammen og oppstod en lekkasje kom rørleggeren tilbake og skrudde det hele litt hardere til. Rørleggerfaget var annerledes og på mange måter enklere tidligere. Det førte til mindre vannskader totalt sett.

Stor økning
- I dag kommer rørleggerne i varebiler med et bredt produktspekter. I gamle dager kom rørleggeren med veska og klarte seg med det, så situasjonen er endret radikalt. I tillegg er, som nevnt, antall installasjoner mange flere i dag og ved at antallet øker, så stiger også antall skader i takt med dette.

I 1974 utbetalte forsikringsselskapene 75 millioner kroner i vannskader, hvilket tilsvarer 420 millioner kroner i 2013. Økningen de siste 40 år har med andre ord vært formidabel. Mange bolighus- og hytteeiere, samt eiere av næringsbygg, burde nok ha sjekket vannrørenes kvalitet oftere enn man gjør. Rørenes levetid varierer avhengig av blant annet rørtyper og vannkvalitet.

- Desto eldre rørene er jo større er naturligvis risikoen for vannskader, påpeker Lars-Erik Fiskum hos SINTEF Byggforsk.