Generelt:
Grunnen er hovedsakelig:
Harald Haver Vidnes,
Senior rådgiver Swegon[/caption] En ny leietaker er kanskje opptatt av hvor mange personer han får inn i bygget, noe de fleste vil tenke på. Vi plasserer tekniske rom på tak eller i kjelleren og tar dermed ikke av utleiearealet. Har man fått godkjent f.eks 10 000 m2 som tillatt utbyggingsareal får man ikke bygge 500 m2 til, med tekniske rom på taket. Man oppnår altså en dårligere brutto/netto situasjon. Tekniske rom i kjeller hører til sjeldenheten i en by og kan bli meget kostbart, med tanke på dagens garasjepriser. Plassbesparende Ved å bruke støysvake plug`n play aggregater, kan de plasseres mot kontorarealer eller aller helst mot kommunikasjonsområder. En 10 cm isolert gipsplate vegg/dører vil være tilfredsstillende med tanke på lyd. Korte kanalstrekk Det vanlige er 1-3 aggregater pr. etasje. Dette gir korte kanalstrekk. Avtrekksluften kan kastes ut pr. etasje, og friskluften tas inn sentralt i bygget og fordeler seg til aggregatene i respektive etasjer. En rekke alternativer kan benyttes. Ved felles friskluftinntak har man også benyttet felles kjølebatteri. Mulighetene er mange og trykket er lavt. Lettere å tilpasse Ved endrede behov kan man stenge av en seksjon. Den enkelte leietakers behov kan enklere tilfredsstilles. Vi aktivitetsstyrer bygget. Lavere SFP Kortere kanalstrekk vil gi lavere SFP-tall. Ved behovsstyring vil ofte normalen for SFP pr. aggregat gå ned mot 1 og under, og virkningsgraden for gjenvinneren (roterende) gå mot 90 %. Driftskostnader Ved å benytte desentraliserte aggregatrom med gipsplate vegger/dører, plassert 10 cm fra fronten på aggregatet, blir plassbesparelsen stor. Området foran aggregatet (f.eks. kommunikasjonsområdet) gir en tilfredsstillende servicesituasjon. Vi snakker her om Plug`n Play aggregater. Hvor mange kroner man sparer på dette er individuelt for hvert bygg, men ifølge brukere og utbyggerne er besparelsene store. I million klassen. Samtidig som bygget på dette område enkelt kan tilpasse seg smart-bygg løsninger. Mindre systemer kan enklere tilpasses respektive brukere, og om ønskelig stenges av, hvilket kan være aktuelt ved bytte av leietaker, kontor hotell m.m. Smart bygg Smart bygg, betyr optimal drift av bygget med tanke på innemiljø og driftskostnader. Behovsstyrt ventilasjon bør være en del av dette. Trådløs kommunikasjon både internt og eksternt kommer for fullt. Hvor man henter og sender informasjon til skyen. Hvem som skal styre og overvåke er et av spørsmålene man diskuterer. Vi mener at de som har utviklet utstyret er ofte best egnet til å regulere og overvåke dette. Her må bransjen være våken, andre bransjer vil inn som f.eks. rene automatikkfirmaer og databransjen. Man skal passe på så ikke ventilasjonsentreprenørene ender opp som en blikkentreprenører, men fortsette å være en kompetanseleverandør med ansvar for godt inneklima. Digitalisering Slik det kan se ut nå, kan datastrømmen med info/alarmer bli tilnærmet uendelig med givere som alle sender info/alarmer til skyen eller lokalt SD-anlegg. Det er derfor nødvendig med systemer som sorterer og graderer hvilke datastrømmer som videreformidles og hvilke som kan lagres for ev. senere undersøkelser og kontroll. Satt på spissen kan ikke alle ha til oppgave å kontrollere ovennevnte data. Systemene med optimal behandling av data som krever minst oppfølging, blir vinneren. Apper er på full fart inn på brukerens påvirkning av temperaturreguleringen og andre parametere, og er kanskje mer «in» en fornuftig. Det er imidlertid gode regulatorer som står for reguleringen og ikke appen, som man kan få inntrykk av i annonsene. I store landskap må man dele reguleringen inn i «grid». I dag løses dette på en tilfredsstillende måte med tilstedeværelsesgivere, en for hver grid. Vi går en spennende fremtid i møte, så det gjelder å ha tungen rett i munnen. Bransjen må kjenne sin besøkelsestid. Harald Haver Vidnes Senior rådgiver Swegon
- Plassbesparende
- Korte kanalstrekk
- Lettere å tilpasse bruker(ene)
- Lavere SFP
- Kostnadsbesparende og lave driftskostnader
Harald Haver Vidnes,Senior rådgiver Swegon[/caption] En ny leietaker er kanskje opptatt av hvor mange personer han får inn i bygget, noe de fleste vil tenke på. Vi plasserer tekniske rom på tak eller i kjelleren og tar dermed ikke av utleiearealet. Har man fått godkjent f.eks 10 000 m2 som tillatt utbyggingsareal får man ikke bygge 500 m2 til, med tekniske rom på taket. Man oppnår altså en dårligere brutto/netto situasjon. Tekniske rom i kjeller hører til sjeldenheten i en by og kan bli meget kostbart, med tanke på dagens garasjepriser. Plassbesparende Ved å bruke støysvake plug`n play aggregater, kan de plasseres mot kontorarealer eller aller helst mot kommunikasjonsområder. En 10 cm isolert gipsplate vegg/dører vil være tilfredsstillende med tanke på lyd. Korte kanalstrekk Det vanlige er 1-3 aggregater pr. etasje. Dette gir korte kanalstrekk. Avtrekksluften kan kastes ut pr. etasje, og friskluften tas inn sentralt i bygget og fordeler seg til aggregatene i respektive etasjer. En rekke alternativer kan benyttes. Ved felles friskluftinntak har man også benyttet felles kjølebatteri. Mulighetene er mange og trykket er lavt. Lettere å tilpasse Ved endrede behov kan man stenge av en seksjon. Den enkelte leietakers behov kan enklere tilfredsstilles. Vi aktivitetsstyrer bygget. Lavere SFP Kortere kanalstrekk vil gi lavere SFP-tall. Ved behovsstyring vil ofte normalen for SFP pr. aggregat gå ned mot 1 og under, og virkningsgraden for gjenvinneren (roterende) gå mot 90 %. Driftskostnader Ved å benytte desentraliserte aggregatrom med gipsplate vegger/dører, plassert 10 cm fra fronten på aggregatet, blir plassbesparelsen stor. Området foran aggregatet (f.eks. kommunikasjonsområdet) gir en tilfredsstillende servicesituasjon. Vi snakker her om Plug`n Play aggregater. Hvor mange kroner man sparer på dette er individuelt for hvert bygg, men ifølge brukere og utbyggerne er besparelsene store. I million klassen. Samtidig som bygget på dette område enkelt kan tilpasse seg smart-bygg løsninger. Mindre systemer kan enklere tilpasses respektive brukere, og om ønskelig stenges av, hvilket kan være aktuelt ved bytte av leietaker, kontor hotell m.m. Smart bygg Smart bygg, betyr optimal drift av bygget med tanke på innemiljø og driftskostnader. Behovsstyrt ventilasjon bør være en del av dette. Trådløs kommunikasjon både internt og eksternt kommer for fullt. Hvor man henter og sender informasjon til skyen. Hvem som skal styre og overvåke er et av spørsmålene man diskuterer. Vi mener at de som har utviklet utstyret er ofte best egnet til å regulere og overvåke dette. Her må bransjen være våken, andre bransjer vil inn som f.eks. rene automatikkfirmaer og databransjen. Man skal passe på så ikke ventilasjonsentreprenørene ender opp som en blikkentreprenører, men fortsette å være en kompetanseleverandør med ansvar for godt inneklima. Digitalisering Slik det kan se ut nå, kan datastrømmen med info/alarmer bli tilnærmet uendelig med givere som alle sender info/alarmer til skyen eller lokalt SD-anlegg. Det er derfor nødvendig med systemer som sorterer og graderer hvilke datastrømmer som videreformidles og hvilke som kan lagres for ev. senere undersøkelser og kontroll. Satt på spissen kan ikke alle ha til oppgave å kontrollere ovennevnte data. Systemene med optimal behandling av data som krever minst oppfølging, blir vinneren. Apper er på full fart inn på brukerens påvirkning av temperaturreguleringen og andre parametere, og er kanskje mer «in» en fornuftig. Det er imidlertid gode regulatorer som står for reguleringen og ikke appen, som man kan få inntrykk av i annonsene. I store landskap må man dele reguleringen inn i «grid». I dag løses dette på en tilfredsstillende måte med tilstedeværelsesgivere, en for hver grid. Vi går en spennende fremtid i møte, så det gjelder å ha tungen rett i munnen. Bransjen må kjenne sin besøkelsestid. Harald Haver Vidnes Senior rådgiver Swegon
