Et av de tunge temaene var vedlikehold av vann- og avløpsnett. Det er som kjent ikke noe lystelig tema i et land hvor mange kommuner oppfører seg som om VA-anlegg varer evig. Dessverre er menneskets dårskap det eneste som varer evig.

I sitt foredrag om temaet tok bransjeveteranen Christen Ræstad for seg tingenes bedrøvelige tilstand, men tok også frem positive utviklingstrekk og det faktum at mange kommuner gjør en god jobb. Ræstad henvendte seg til de mange kommuner som aldri får ”hue over vann.”

Christen Ræstad begynte med noen gledelige konklusjoner:
• Økt standard og sikkerhet i de store vannverkene og avløpsrenseanleggene.
o Ledningsfornyelsen øker.
o Lekkasjetap reduseres.
• Helhetstanken styrkes
o Oppmerksomhet om drikkevannskvaliteten helt frem til forbruker.
Den årlige fornyelsen er likevel bare 0,5 til 0,8 prosent, men mange fornyer nå 1-2 prosent.

Ræstad brukte Drammen som eksempel på vanntap i systemet. Av 9,7 kubikkmeter drikkevann produsert er det 5,5 kubikkmeter som når forbrukerne. Lekkasjen i distribusjonsnettet er 42 prosent.

En fordyrende faktor for infrastrukturanlegg som vann og avløp, er at det allerede ligger så mye i jorden. I Oslo må man nå seks meter ned for å legge noe nytt, i London er det 25 meter. Blant det som ligger i jorden er 50 000 kilometer vannledning og 50 000 kilometer avløpsrør – til en gjenanskaffelseskostnad på 350 milliarder kroner.

Christen Ræstad oppsummerte de tekniske sidene av problemene slik:
• Vannledningsnettet lekker 50 %.
• Utette vannledninger ligger tett innpå utette kloakkrør.
• Kommuner med 100 % separatsystem mener at kloakken skulle gå i det ene røret og regnvannet/overvannet i det andre. Hvorfor kommer det tre ganger så mye avløp til renseanlegget når det regner.
• I 2004 ble 6000 mennesker i Bergen smittet av Giardia på grunn av utette avløpsrør.
• I 2010 ble 27 000 mennesker i den svenske byen Östersund (der Knut Johannessen ble verdensmester på skøyter i 1957) syke på grunn av parasitter i drikkevannet.
• Vi får hyppigere og mer dramatiske ledningsbrudd.

Ifølge Christen Ræstad er det ikke bare dårlige holdninger og pengemangel som er problemet for kommunene, men også i høy grad det forhold at Norge mangler 6 000 ingeniører. For kommunene er dette ekstra prekært, fordi de ikke kan konkurrere med lønningene i private bedrifter, og da særlig oljebransjen. Resultatet er at ”Ingeniørmangel stopper hjulet”, prosjekter blir forsinket.

Dette problemet mente Ræstad man kunne møte ved å arbeide for å øke dette viktige arbeidsfeltets anseelse, og ha en egen VA-skole som supplement til ingeniørutdannelse. Et annet tiltak kan være å egne VA-selskaper istedenfor å beholde VA som en kommunal etat. En slik løsning vil også kunne sikre kommunale ingeniører bedre lønn, slik at oljebransjen ikke stikker av med praktisk talt alle ingeniørene.

– Det er en påstand at vi ikke har råd til økt fornyelse og vedlikehold, men det er bare tøys. VA er i en luksussituasjon med egen seddelpresse i de selvkostbaserte VA-gebyrene. Hvis du synes at kvalitet koster for mye, prøve en epidemi, sa Christen Ræstad.