Det er et viktig bidrag til bærekraftig energibruk, sier Odd Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk senter for bioenergiforskning (www.bioenergiforskning.no). Senteret eies av Bioforsk, Institutt for skog og landskap og Universitetet for miljø og biovitenskap. Samlet sett er vi omtrent 40 forskere som arbeider med bioenergiforskning og -utdanning. Eierne har avdelinger mange steder i Norge, senteret spiller dermed på regionalt lokaliserte forskere. Hovedbasen er på Ås.

- Hva omfatter begrepet bioenergi, Odd Jarle Skjelhaugen?
- All bioenergi lages av biologisk materiale som trær, trematerialer, papir, matavfall, avløps¬slam, husdyrgjødsel, planter og planterester. Vi bruker begrepet biomasse om alt dette. Av biomassen kan vi få ut energi i forskjellige former, som varme, drivstoff og elektrisitet.

- Hva forsker dere på?
- Det vi prioriterer er hvordan vi skal produsere og utnytte biomasse på en lønnsom måte uten at vi ødelegger naturen. Konsekvenser ved å øke uttak fra skog er en viktig del av dette. Sammen med NTNU og Sintef finner vi ut av hvordan vi skal redusere tapene i den samlede bioenergi-verdikjeden. Vi har for eksempel for store tap i omformingen av biologisk materiale til varme, både i fjernvarmeanlegg og enkelthusanlegg.

- Er det områder som man bør gå løs på umiddelbart?
- Vi har gått løs på sammenhengene mellom brenselkvaliteten til trevirke og effektiv omgjøring til varme. Denne sammenhengen betyr mye for lønnsomhet, driftssikkerhet og energitap. Vi har også startet arbeidet med å utvikle smartere metoder og teknologi for å hente ut virke fra skogen, og dermed forbedre lønnsomheten. Og resirkulering av aske tilbake til skogen etter forbrenning av trevirke er et område som forskerne har satt sine kritisk blikk på. Vi vil ikke bli sittende igjen med miljøfarlig avfall.

- Hva med skogøkologi?
- Vi har kunnskap om skogen, om tilvekst og hvor vi kan hente ut skog. Det er avgjørende at vi opererer på naturens egne premisser. Vi ser på konsekvenser av å bruke mer skog til biovarme og hva det betyr for livet i skogen - insekter, fugler, dyr, sopp og planter. Vi trekker også inn skogen som frilufts- og rekreasjonsområde, både til turbruk, jakt og fiske.

- Hva med bioenergi fra andre kilder enn skogen?
- Det som kommer til å bli en ny kombinert klima- og energisatsing i Norge er å hente ut energi i form av biogass fra husdyrgjødsel og matavfall. Disse råstoffene er en ypperlig blanding for produksjon av biogass. Den største bestanddelen i biogass er metan – som er en brennbar gass og i tillegg en gass som påvirker klimaet sterkt negativt. Ved å brenne den frigjøres i stedet karbondioksid, som i sin tur tas opp av planter. Biogass kan brukes direkte som drivstoff i biler som er bygget om til gassdrift, til oppvarming via varmt vann og til elkraft via en generator. Biomassen som er igjen etter energiuttak brukes til plantenæring i jordbruket.

- Hvor ser dere spennende muligheter for biogass?
- Her snakker vi om mikrobiologi der bakterier spiser organisk materiale og produserer biogass. Det gjøres i egne reaktorer. Med dagens reaktorteknologi og råstoffkvalitet klarer ikke bakteriene å gjøre om all energien i biomassen til biogass. Utfordringene og mulighetene ligger i å forbehandle biomassen med termokjemiske eller enzymatiske metoder slik at bakteriene får anledning til å gjøre jobben sin, å finne gode råstoff¬blandinger og å utvikle effektive reaktorer i størrelser som passer under norske forhold.

- Deltar industrien i forskningen?
- Jeg vil berømme industriens interesse for dette nye forskningssenteret. sier Odd Jarle Skjelhaugen. Mange av prosjektene gjennomføres i samarbeid med industriaktører. Noen bedrifter vil tilby kontorplasser til doktorgradsstudenter som velger å gjøre forsknings¬oppgaver som bedriftene har nytte av. To bedrifter har også finansiert deltidsstillinger ved Bioenergisenteret.