Sjefen for Armaturjonsson er opptatt av all strømmen som går med til å varme opp boliger og næringsbygg. – Markedet for vannbåren varme burde vært mye større enn det er, mener han.

Lite skjer

Nå lurer han på hva som skal til for at ting skal skje. – Vi har pratet om konvertering av elektrisk oppvarming til vannbåren varme i 20 år, men det har ikke skjedd så forbasket mye, sier Hemsen.

Når han møter byggherrer, får han ofte høre at «vannbåren varme skal jeg ikke ha. Det er dyrt, det funker ikke, og det lekker.» Noe av problemet er at de som forteller hvor mye det etter sigende skal koste, er helt andre enn dem som faktisk skal gjøre jobben.

– Alle vet hva en Tesla koster, men på vannbåren varme er det utrolig vanskelig å få en pris, sier Hemsen og forteller om treff på nett som forteller om priser på 1500 til 3000 kroner per kvadratmeter i et bygg.

– Rørleggere leverer for alt fra 650 til 1000 kroner. Vi må forklare kundene hva de faktisk får, sier han.

Store arealer

Han mener at det er et kjempepotensial for rørleggere som er gode på varme. De som har kompetansen og arbeider effektivt, kan levere for en helt annen pris enn de som mangler erfaring.

– Vi må utdanne rørleggere som blir gode og kan utdanne dette markedet. Store bygg uten vannbåren varme dekker omtrent 142 millioner kvadratmeter. Det er nok arbeid til alle. Markedet for å konvertere bygg over 500 kvadratmeter til vannbåren varme er anslått til mellom 70 og 140 milliarder kroner, ifølge Thorn Fredrik Hemsen.

 

Kamp mot elkjeler

Det vil frigjøre store mengder strøm. Ifølge Hemsen er potensialet 13,2 TWh i året, og 3,5 gigawatt i topplasttimen, den timen i året når det går aller mest strøm. 3,5 gigawatt tilsvarer tre store kjernekraftverk – eller hele Oslos maksimale effektbehov. Resultatet er at det trengs mindre utbygging av strømnettet og at forsyningssikkerheten blir bedre.

Nå gjelder det å ta opp kampen mot elkjelene, oppfordrer Hemsen. – Mange bygg er allerede konvertert fra fyringsolje. Nå er det elkjelenes tur. Mange bygg med vannbåren varme og elektrokjel kan enkelt konverteres til fornybare varmekilder som fjernvarme og biovarme, sier han.

Energi betyr for lite

På enøk-konferansen i regi av VKE advarte Øystein Fjellheim i Caverion mot at energi i bygg ikke er viktig nok for andre enn bransjen:

– For de fleste eiere og leietagere taper energi i kampen mot design og nye møbler. Hvis du sparer 20 prosent av energien, vises det knapt i regnskapet, sier Fjellheim, som er kvalitetssjef for energi i Caverion.

Saken fortsetter under bildet:

Energien utgjør en for liten del av totalkostnaden til et lokale, konstaterer Øystein Fjellheim.

Da bygger han på et regnestykke der årlig leie og felleskostnader utgjør 5250 kroner per kvadratmeter for et kontorlokale i Oslo. Renhold, møbler og annen drift drar på 675 kroner til. Energi til oppvarming og strøm til eget bruk koster bare 250 kroner. Med andre ord: Energikostnader er bare fire prosent av den årlige driftskostnaden.

– Hvis vi skal få mer gjennomslag i dette bildet, må vi gjøre noe annet enn å bare snakke om kilowattimer, oppfordrer Øystein Fjellheim.