Samarbeid mellom partene med tidlig involvering og felles økonomisk interesse bidrar til å bygge ned interessemotsetninger mellom byggherre og entreprenør. Utnytting av begge (eller flere) parters kompetanse bidrar til et bedre sluttprodukt til en lavere kostnad, sier advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge.
En tidlig involvering av entreprenøren(e) kan bidra til gode forslag på materialbruk og tekniske løsninger og avdekke mulige risikofaktorer og utfordringer.
Ulike varianter
Det finnes flere modeller for slikt samarbeid:
- samspill til totalentreprise
- samspill med incitament
Samspillsmodellen deles opp i to faser. Den første fasen med planlegging og fokus på muligheter og risiko som grunnlag for funksjonskrav, og andre krav som skal oppfylles i fase to utførelsesfasen, altså byggefasen.
En viktig del av samspillsmodellen er å enes om målpris og avtale hvilke kostnads-/risikoelementer som skal medtas i målsum. Besparelser eller merkostnader fordeles mellom partene etter innbyrdes fordelingsnøkkel. Med en målsum får partene et felles mål og dette bidrar til økt samarbeid.
Entreprenørens fokus på et "best mulig sluttoppgjør" flyttes og byggherren tenker nytt i forhold til; best mulig bygg, raskest mulig til lavest mulig pris. For å lykkes kreves blant annet samlokalisering, balanserte kontrakter, tilstrekkelig med ressurser, tidlig og tett involvering og aktive sluttbrukere.
Per i dag finnes det ingen standardkontrakt for samspillsmodeller, noe som innebærer at dagens standardkontrakter (særlig NS 8402 og NS 8407) benyttes med visse tilpasninger, men Standard Norge har planer om komitearbeid for utarbeidelse av samspillskontrakter. Erfaring og forskning fra utlandet konkluderer med at modellen gir rimeligere bygg, raskere gjennomføring, bedre kvalitet og mindre tvistesaker.
Argumentene for samspillsprosjekter også for mellomstore og små prosjekter er med andre ord mange og gode, sier Martinussen.
Kilde: Rørentreprenørene Norge
