Ekstremvær kan gi norske kommuner utfordringer både på kort og lang sikt. Mer eller mindre nedbør på kort sikt, økt gjennomsnittstemperatur og varmere vintre på lengre sikt.
Rapporten Tilpasning til ekstremvær under klimaendringer oppsummerer resultatene fra Klima SIP (Strategisk instituttprogram), et forskningsprosjekt som har pågått siden 2006 og hadde blant annet spesielt fokus på drikkevann.
Det blir fastslått at mer kraftig nedbør kan øke tilførselen av smittestoffer til drikkevannskilder. Klimaendringer kan føre til at innsjøer blir mindre sikre som hygieniske barrierer, skrives det innledningsvis i rapporten, og samtidig påpekes det at fargen i flere norske drikkevannskilder har økt kraftig siste 30 år.
Det påpekes også at økt temperatur og tilførsel av næringsstoffer kan gi økt risiko for oppblomstring av cyanobakterier. Dermed må vannbehandlingen oppgraderes for å takle en forverret og mer ustabil råvannskvalitet.
Mer enn 90 prosent av Norges befolkning forsynes med drikkevann fra overflatevannkilder. Vannbehandlingsanlegg i tilknytting til disse bygges for å vare i flere tiår og ved planlegging av framtidig vannbehandling, må vannverkseiere ta høyde for mulige endringer i råvannskvaliteten.
I tillegg til klimaendringer må det også tas hensyn til en rekke andre faktorer som kan påvirke vannkvaliteten i norske drikkevannskilder i årene framover, deriblant vekst i folketall, endret arealbruk og urbanisering, industri- og landbruksaktiviteter i nedbørfeltet, utbredelse av smittestoffer osv, skriver rapporten.
Omfanget av forurensninger som kan påvirke drikkevannskildene er mange og både av biologisk og kjemisk karakter. Laboratorieforsøk er utført for å vise hvordan cyanobakterier kan fremme oppvekst av enkelte sykdomsframkallende bakterier, og det er kort vurdert hvordan generell oppvekst av cyanobakterier i norske vannkilder kan påvirke drikkevannskvaliteten og den påfølgende vannbehandlingen.
Mange norske vannverk har observert en betydelig forverring av råvannskvaliteten etter kraftig nedbør. Det viktigste kravet til norske vannverk er at de til enhver tid skal levere vann som er helsemessig betryggende, og dermed ikke inneholder sykdomsframkallende mikroorganismer. Avføring fra mennesker, dyr eller fugler er viktigste kilde til tarmbakterier og mulige sykdomsframkallende mikroorganismer i norske drikkevannskilder.
Endringer i samfunnet (for eksempel økt globalisering og reisevirksomhet) og klima kan føre til økt utbredelse av infeksjonssykdommer. Framtidig forekomst av sykdomsframkallende mikroorganismer i avføringen fra dyr og mennesker i nedbørfeltene til norske drikkevannskilder er vanskelig å forutsi, men ved planlegging av framtidig vannforsyning (inkludert restriksjoner i nedbørfeltet og valg av vannbehandling) bør det tas høyde for en økt forekomst. En erfaring som tilsier at «ingen er noen gang blitt syke av å drikkevannet» er ingen garanti.
Klimaendringer med mer nedbør og økt avrenning kan føre til flere situasjoner der smittestoffer vaskes ut i vannkilden.
Vannverkene må være forberedt, med minimum to hygieniske barrierer, mot alle aktuelle smittestoffer. Selv om mange norske vannverk er oppgradert de siste årene, er det fremdeles noen som ikke har aktive barrierer mot parasitter og andre klorresistente mikroorganismer. Nedbørfelt og vannkilde vil for flere vannverk ikke lenger kunne regnes som en hygienisk barriere og to barrierer må inkluderes i vannbehandlingen.
Det forventes hyppigere episoder med kraftig nedbør som følge av klimaendringer.
Økt temperatur kan dessuten føre til at innsjøer blir mindre sikre som hygieniske barrierer senhøstes og vinterstid på grunn av lengre sirkulasjonsperioder der forurensningen kan transporteres ned til dypvannsinntaket. Hygieniske barrierer i vannbehandlingen, inkludert behandling som også er effektiv mot klorresistente parasitter er viktig i dag, og forventes å bli enda viktigere i et framtidig klima. Det er observert en betydelig økning i farge og løst organisk stoff i flere norske overflatevann i løpet av de siste 30 årene. Endringer i klima antas å være en av faktorene som har forårsaket dette, og det forventes en ytterlig økning. Flere norske vannverk vil dermed måtte installere prosesser for fargefjerning i vannbehandlingen.
I forbindelse med prosjektet er det gjort en undersøkelse blant landets ordførere om deres oppfatning av nettopp kommunenes holdninger til klimaendringer. Generelt mente nær 60 prosent av ordførerne at kommunene burde gjøre noe mer for å starte tilpasning til klimaendringer, mens nær 30 prosent mener at de burde gjøre langt mer. 70 prosent av dem svarte at det politiske hovedansvaret for tilpasningsarbeidet bør ligge på nasjonalt nivå, og 25 prosent svarte det bør være et internasjonalt ansvar. Når det gjelder det økonomiske ansvaret, mente så godt som alle at dette ansvaret bør ligge på nasjonalt nivå.
Undersøkelsen viste også at kun noen kommuner hadde gjort investeringer for å stå bedre rustet til å håndtere overflatevann og å beskytte vann og avløpsnettet.
Instituttene som har vært med i prosjektet er:
CICERO Senter for klimaforskning, prosjektleder www.cicero.uio.no
Bioforsk www.bioforsk.no
NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) www.nibr.no
NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) www.niku.no
NILU (Norsk institutt for luftforskning) www.nilu.no
NINA (Norsk institutt for naturforskning) www.nina.no
NIVA (Norsk institutt for vannforskning) www.niva.no
Hent rapporten som PDF-DOKUMENT
Les også Hvem skal eie vann og avløp?
SI DIN MENING HER:
