Han presiserer at han er veldig tilhenger av at produkter og materialer kan brukes om igjen av ressurs- og miljømessig hensyn, og at de har en returordning i bedriften de benytter seg av hver dag. Men han legger samtidig ikke skjul på at han både er skeptisk og i villrede når det gjelder «hallelujastemningen» rundt ombruk, og mener det er en rekke juridiske sider her som må belyses innen vi lar oss rive med. 

- Jeg er spesielt skeptisk til produktgarantien og ansvarsforholdene når det oppstår hendelser. Hvem har ansvar for hva? I dag er det spørsmålet veldig relevant og avgjørende for byggeprosjekter, hvor det blant annet er sterke krav til FDV-dokumentasjon. Men dette er aldri nevnt når det snakkes om ombruk.  

Donorbygg

Han trekker også fram såkalte «donorbygg», som er blitt et moteord i byggebransjen. Men hvem skal håndtere hva, og er det i det hele tatt krav til funksjonstesting av de produktene som skal ombrukes? undrer Jensen på. 

- For eksempel må varmtvannsberedere rengjøres innvendig om de skal brukes i et annet bygg. Og kan energidirektivet fravikes, eller skal det opprettholdes? Det er masse slike praktiske spørsmål som ikke er blitt belyst. Det eneste som er belyst, er at ombruk er viktig. 

Jansen påpeker at det er VVS-bransjen, ikke alle byggefag, han er bekymret for. Og at det er forskjell på skaderisikoen for et rør som frakter vann i forhold til kanaler som frakter luft. 

- Det er ingen tvil om at det er større fare for at det skjer en lekkasje i et rør eller andre VVS-produkter som ombrukes etter mange år enn et nytt rør. Og med lekkasjer, følger ofte følgeskader. Produsenten gir gjerne 5 års garanti, som er utløpt for lengst. Så hvem sitter med ansvaret og regningen når slike skader oppstår? Og hva med reklamasjoner? 

Igjen er det lett å peke på rørleggeren, mener han. 

- Kanskje vi burde ta det juridiske rundt ombruk før vi begynner å praktisere dette. Dette farer for fort avsted, og i feil rekkefølge.

Samme kravene for ombruk

Jansen har luftet problemstillingen for Rørentreprenørene Norge, som er tydelig på at det er TEK 17 som gjelder for produkter i et bygg, uavhengig av om de er nye eller i ombruk. Kravene er med andre ord de samme. 

- Hvordan skal vi forholde oss til det? Jeg har spurt mange bransjefolk i hele verdikjeden, men ingen har kunnet gi meg svar. Fordi ingen vet svarene. 

Han stiller seg gjerne til disposisjon for å løfte fram denne problemstilling i offentligheten. 

- Det er ikke tvil om at det er masse juridiske forhold rundt ombruk som må avklares. Derfor er det viktig at vi ser hva ombruksvinden fører med seg av fallgruver – før vi ramler i dem. Men det hjelper ikke om jeg – eller ti andre i rørleggerbedrifter sier i fra. Her må Rørentreprenørene Norge komme på banen, på vegne av bransjen. 

- Jeg er som sagt slett ikke imot ombruk, men vi må ha klare retningslinjer rundt ansvarsforhold. I dag finnes ikke de retningslinjene.