- Hva er egentlig regelverket basert på?

- Basert på mange av de svarene vi har fått opplever vi at noe mener regelverket er klart og tydelig, mens andre synes det er vanskelig å forstå eller uforholdsmessig vanskelig å løse i praksis. Uenighetene vises ikke bare mellom de ulike aktørgruppene, men også internt i virksomhetene, påpeker Johnstad og Fyllingsnes.

Rapporten konkluderer med at tidspunkt for lekkasjesikring av sanitæranlegg må̊ tidlig inn i prosjekteringsfasen for at de beste løsningene skal prosjekteres og leveres. Nøkkelen til dette ligger i tiltakshaver og arkitektens forståelse av tema, men også resten av prosjektorganisasjonen. 
«I en tidligfase legger forskriften til rette for prosjektering av gode løsninger som tilfredsstiller kravene. Jo lengre man kommer ut i prosjekteringsfasen øker behovet for å finne «forskriften som tilfredsstiller løsningen». Langs denne aksen manifesterer det seg i et bredt spekter av ulike løsninger for lekkasjesikring», skriver studentene.

Bakgrunnen for rapporten er diskusjoner og uenigheter i bransjen vedrørende tolkningen av forskriftskravene knyttet til lekkasjesikring av faste vann- og rørinstallasjoner i næringsbygg – herunder TEK17 paragraf 15-5 og 13-15.

- I tillegg skrives det uendelig mye om dette temaet, uten at noe skjer. Fortsatt lekker det som aldri før, og hvorfor er det slik? Og i og med at vi er den generasjonen som skal ta utviklingen og næringen videre, ønsket vi å fokusere på hvorfor vi fremdeles står på stedet hvil. Hvorfor stopper det opp, spør Fyllingsnes retorisk. 

Oppgaven har avdekket at ansvarsfordelingen rundt vannskadesikring er forholdsvis flytende. Hvem skal ta ansvaret? 

-  Vi ser at det er lett at problemstillingen rundt bestemte løsninger blir skjøvet helt til utførelsesfasen. Når rørleggeren står med TEK17 på byggeplassen og klør seg i hodet og lurer på hvordan dette skal løses fordi ingen har tenkt tanken før, så sier det seg jo selv at folk er frustrert og at løsningene blir veldig variert både i form av utførelse og ikke minst kvalitet. 

Og det ligger i sakens natur at det fort blir slurv og feil dersom ikke fremdriftsplaner overholdes og det blir mye «armer og bein» på tampen, påpeker Haga Johnstad. 

- Det er en dårlig kombinasjon om det skal bygges fortest mulig samtidig som man skal finnes løsninger og gjøres tilpasninger på byggeplassen.

De understreker at dette er en veldig generalisering av problematikken, og at det naturligvis er rådgivere og byggherrer som brenner veldig for saken og ivaretar helheten på de tekniske anleggene i en tidlig fase.  

- Men i det store bildet, står vi fortsatt på stedet hvil, framholder de.

En utfordring, mener de er at regelverket ikke skiller mellom ulike bygningstyper. 

- Lekkasje- og vannskadesikring i bolig er som regel godt ivaretatt med tradisjonelt rør-i-rør system og vannstoppventiler. Men det er ikke direkte overførbart til næringsbygg, sykehus eller industribygg. Da snakker vi om helt andre føringsveier og dimensjoner. Det er ofte der de kreative løsningene og tolkningene oppstår, spesielt i horisontale rørstrekk i korridorer og fordelingen av dem. 

Også rådgiverne mener at regelverket er for åpent for fortolkning som resulterer i at det ivaretas på for mange forskjellige måter. 

- Bevegelsesstyrt avstenging av vann, virker som en mer og mer dekkende måte å løse problemet på. Det vil si at vannet står stengt i de soner og deler av bygget hvor det ikke er folk til stede. De har løst forskriftens krav ved at bevegelsessensorer utløser motorventiler på vanntilførselen og sørger for vanntilførsel til den bygningsdelen hvor det er aktivitet. Tanken er at folk der kan oppdage en lekkasje enkelt og dermed ha mulighet til å stenge av vannet for å unngå stor skade. Det er det konkrete tiltaket vi har fått som rådgiverne mener vil være dekkende, sier Fyllingsnes.

I oppgaven har de hatt størst fokus på prosjektorganisasjonen; de som forholder seg til byggeriet og som skal få det til å fungere. Men et viktig moment i konklusjonen, er at statistikken rundt lekkasjer er for dårlig dokumentert. Hva er det som faktisk lekker? 

- Så lenge den dokumentasjonen ikke finnes, er det betimelig å spørre om hva teknisk forskrift egentlig er tuftet på. Hvor kommer de lovkravene fra? Skal man kunne sette inn tiltak der tiltakene er nødvendig, er man avhengig av kunnskap om hvor og hvorfor lekkasjene skjer. Det blir fordyrende i alle ledd om man må ivareta funksjoner og krav  «for sikkerhets skyld»  - også der det bør være unødvendig - fordi regelverket er så generelt. Et typisk produkt det har vært mye snakk om, er innbygningssisterner, selv om det ikke nødvendigvis er der problemet ligger. 

- Og jo lenger ut i byggingen konkretiseringen rundt vannskadesikringen blir skjøvet, desto mer handler det om å finne en fortolkning som tilfredsstiller løsningen. Eller i motsatt tilfelle; hva trenger vi av duppeditter og sensorer for å kunne oppfylle forskriften. 
- Satt på spissen ser vi, i de tilfeller hvor prosjektering utsettes, tendenser til at forskriftskravene nærmest oppfattes som en «rørleggeroppskrift» til hvordan lekkasjesikring skal utføres. Dette mener vi er feil og at det følgelig må rettes større oppmerksomhet mot at lekkasjesikring er et felles ansvar på tvers av den enkelte prosjektorganisasjon. 

- Vi mener innspill fra byggeier og eventuelt leietagere også står sentralt for å avdekke hvilke deler av anlegget som kan være særlig utsatt. Disse rutinene ser ut til å variere i stor grad og fører ofte til lekkasjesikring av bygget må planlegges helt eller delvis mot slutten av prosjekteringsfasen. Våre undersøkelser viser at dette gir et mindre handlingsrom, og hvor dårlige og alternative løsninger ofte må velges, poengterer Julia og Håkon. 

I rapporten viser studentene også til VASK statistikken som viser fordelt på årsak, finner man en klar overvekt av håndverksfeil, etterfulgt av produktfeil. Prosjekteringsfeil som skadeårsak er tilnærmet fraværende. Basert på at vannskadestatistikken er hentet ut for «bedrift», legges det til grunn at skader for hobby – og ufaglært arbeid, er lite representert. 

- Hva tenker dere må til av endringer for å redusere vannskader i næringsbygg? 
- For det første må hele prosjektorganisasjonen samles om- og være enig fra starten om at dette er viktig, og utarbeider rutiner for hvordan og når detaljprosjekteringen av lekkasjesikring skal finne sted. I tillegg må det et langt mer treffsikkert regelverk enn i dag. Alle mener vi har en forskrift som i for stor grad er åpen for tolkning og vanskelig å forholde seg til. Derfor ligger nok hovedessensen i at vi trenger mer statistikk på hva som faktisk utgjør et problem i forhold til vannsikring. Først da kan man vite hva som egentlig må sikres, og deretter lage et regelverk som er spisset mot årsakene.   
- En inndeling av bygg i risikoklasser ser vi som en helt klar fordel da næringsbygg har et større spenn i bruksmønster og behov enn det boliger har. En slik inndeling kan bidra til å avdekke faktisk behov og sikkerhetsnivå i henhold til lekkasjesikring for det enkelte bygg.