Bygningsenergidirektivet: Store endringer i vente for norsk byggenæring

I april 2024 vedtok EU et revidert bygningsenergidirektiv som vil spille en helt sentral rolle for at EU skal nå sine klimamål, og vil prege fremtidens bygge- og eiendomsnæring. Direktivet setter klare rammer for hvordan myndighetene skal jobbe med energieffektivisering i nye og eksisterende bygg, både for næring og privatboliger.

Leif Øie, divisjonsdirektør i GK omtaler direktivet som en 'game changer' for næringen:

– Bygningsenergidirektivet er en katalysator for den nødvendige omstillingen som må til for å nå nullutslippsmålene. Det vi nå trenger er at BAE-næringen sammen tar ansvar for å møte kravene som kommer. Næringslivet bør forberede seg nå. Vi har sett tidligere at det å vente på at nye myndighetskrav trer i kraft fører til høyere kostnader og større utfordringer med gjennomføringen. fastslår Øie. 

– Ved å fortelle kunder hva som snart kommer som krav, kan vi forberede for omstillingen. Med dagens teknologi kan vi allerede nå oppnå betydelige gevinster, hevder han.

– Nå har EU satt datofestede mål som alle medlemsland må innfri. Så nå strammes skruen. Det er vanskelig å si akkurat når Norge tar direktivet inn i norsk lov. EU har klassifisert det reviderte bygningsenergidirektivet som EØS-relevant, og Norge har implementert det første bygningsenergidirektivet. Så etter all sannsynlighet vil det reviderte direktivet bli tatt inn i norsk rett, sier Morten Nordskag, kommunikasjonssjef i Grønn Byggallianse, som har fulgt utviklingen av bygningsenergidirektivet nøye over flere år.

De nye kravene innebærer blant annet at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030. Dette betyr at byggene må ha en svært høy grad av energieffektivitet, og eventuell energi som tilføres bygget, skal komme fra lokale fornybare kilder. Dette vil ikke bare kreve betydelige investeringer i energisystemer som solceller og varmegjenvinningsanlegg, men også at byggenæringen omstiller seg til å tenke helhetlig rundt energi fra dag én av et prosjekt.

For eksisterende bygningsmasse er målene også ambisiøse. Nordskag påpeker at de dårligste byggene, både næringsbygg og boliger, skal løftes først.

– Innen 2030 skal medlemslandene ha sørget for at 16 prosent av de dårligst energipresterende yrkesbyggene har gjennomført energioppgradering. EUs plan er altså å løfte bunnen først, før de trapper opp. Innen 2033 kreves det at 26 prosent av de dårligst energipresterende yrkesbyggene har gjennomført energioppgradering fra nivået registrert 1. januar 2020, forklarer han.

– Dette vil medføre at eiere av energisløsende bygg må forberede seg på å bli møtt med krav om energioppgradering. Uansett er det en gyllen anledning for eiere av bygg med lav energieffektivitet til å investere i energieffektivisering allerede nå, når vi må forvente både økt strømpris og skjerpede krav, sier Nordskag.

Medlemslandene skal sørge for at energibruk i boliger skal være redusert med 16 prosent innen 2030, og 20 til 22 prosent innen 2045.

I den norske byggenæringen har det vært blandede reaksjoner på direktivet. På den ene siden innebærer det store økonomiske investeringer, særlig for eiere av eldre bygg. På den andre siden vil det skape et marked for innovative løsninger og nye teknologier.

– Vi må se på energieffektivisering som en investering, ikke en kostnad. For bedrifter innen alle byggtekniske fag er dette en spennende tid, for om ikke lenge vil det være mange eiendomsforvaltere og byggeiere der ute som vil trenge hjelp til å oppnå de nye kravene, samtidig som de reduserer driftskostnadene sine over tid, sier Leif Øie.

Et sentralt element i det reviderte direktivet er solenergi. Ifølge Nordskag vil kravene om solenergi (solceller, solvarmere eller en kombinasjon av begge) til nye og eksisterende offentlige bygninger og yrkesbygg, samt nye boligbygg og overbygde parkeringsplasser, tre i kraft innen ulike frister, fra desember 2026 til desember 2030.

Kravene til solenergi gjelder for alle nye offentlige og private yrkesbygg over 250 kvadratmeter allerede fra 2027. Innen 2030 skal alle nye bygg, både boliger og yrkesbygg, og alle eksisterende offentlige bygninger over 250 kvadratmeter, være tilrettelagt for solenergi, så lenge det er teknisk og økonomisk mulig.

– Dette kravet vil ha stor betydning for hvordan vi designer bygg i fremtiden. Solenergi er ikke lenger en teknologi forbeholdt de få, men et nødvendig grep for å møte energibehovet til en mer klimavennlig bygg- og eiendomssektor, sier Nordskag.

Øie er enig i at lokal kraftproduksjon vil spille en nøkkelrolle fremover.

– Vi ser at kundene i økende grad etterspør løsninger som gir dem større energifleksibilitet. Solenergi, kombinert med energieffektiv teknologi og smarte styringssystemer, gir en enorm mulighet til å møte de nye kravene samtidig som byggeiere og leietakere reduserer kostnadene, sier Øie.

Selv om det er store muligheter for innovasjon og utvikling er det fortsatt usikkerhet rundt når hvordan direktivet vil bli implementert i Norge.

– Vi har tidligere sett at det kan ta tid å tilpasse EU-kravene til norsk lovgivning. 2010-revisjonen av direktivet ble ikke tatt inn i norsk lov før i 2022. Myndighetene må øke tempoet hvis vi skal klare å nå målene som settes i 2024-direktivet, sier Nordskag.

Leif Øie understreker behovet for forutsigbare rammebetingelser.

– For næringen er det viktig å vite hvilke regler som gjelder til enhver tid samt hva som kommer når, slik at vi kan planlegge langsiktig. Det er derfor avgjørende at vi får klare retningslinjer for hvordan Norge vil tilpasse seg direktivet, og at det legges til rette for en smidig overgang.

– Og så tror jeg sterkt på at næringen er tjent med å forstå at EUs bygningsenergidirektiv ikke bare er et regelverk, det er også en mulighet til å skape en bedre fremtid for oss alle, avslutter Øie.

Kilde: gk.no