Men fortsatt stor usikkerhet rundt detaljene for støtte til varmepumper

Da Enova ble opprettet av Stortinget i 2001 skulle de bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon, og var i mange år et viktig virkemiddel for å fremme mer fornybar energi og energieffektivisering. I 2018 ble Enova overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet, og i 2020 gikk Enovas mandat fra energieffektivisering og «kilowattimer-spart», til klima og teknologiutvikling. 

– Jeg tror de fleste er enige i at Enova skal være et sentralt virkemiddel for å redusere norske klimagassutslipp, men vi mente det var feil å fjerne energimålet, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

I det forrige mandatet lå det også at Enova skulle rette innsatsen mot senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon for å løfte frem ny teknologi som etter hvert kunne stå på egne ben i markedet. 

– Det er bra at det finnes egne støtteprogrammer for å fremme ny teknologi, men for å få ned energibruken i boliger og yrkesbygg trenger vi også treffsikre programmer som øker bruken av kjent og moden teknologi. Vi forventer at den nye avtalen bidrar til økte investeringer i varmepumper, bedre isolerte bygg, energieffektive vinduer, styringssystemer og mange andre velprøvde løsninger som vil gi store energibesparelser, sier han.

Det er nå enighet om at Enova skal ha virkemidler som bidrar til energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4,5 TWh i perioden, men Hagemoen mener at «minst» 587 millioner kroner til husholdninger og boligselskaper er for lite. 

– Med denne avtalen viderefører Enova støtteprogrammene for varmesentraler, yrkesbygg, borettslag og sameier. Alt dette er veldig bra, men når det gjelder Enovatilskuddet for privatpersoner har støtteordningene vært for dårlige. I dag får man kun en svært lav støtte til væske-vann-varmepumper, og ingen ting til luft-til-vann-varmepumper. Om du eksempelvis skal investere i en bergvarmepumpe til 300 000 – 400 000 kroner får du bare 10 000 kroner i støtte. Dette er faktisk en av de dårligste støtteordningene i Europa på dette feltet.

– Vi forventer også at Enova gjenoppretter støtten for luft-til-vann-varmepumper siden dette er en svært aktuell løsning for mange boliger. Bergvarmepumper gir best energi- og effektdekning på de kaldeste dagene og har også den høyeste investeringskostnaden. Men det finnes også svært mange luft-til-vann-varmepumper som er utviklet for kaldt, nordisk klima som fortjener støtte, sier han.

Han mener det ikke holder at Enova har mandat til å jobbe med energieffektivisering, men at de også må sette av nok penger. 

– SINTEF og Skanska utarbeidet i 2023 en rapport som konkluderer med at staten må bidra årlig med 4 til 5 milliarder kroner i støtte for å utløse de nødvendige investeringer hos husholdninger og næringslivet mot 2030. Det er en slik sum vi mener må på plass for yrkesbygg, borettslag og støtte til privatpersoner. 

– Enova har mye penger på bok og har de siste årene fått økte bevilgninger gjennom statsbudsjettet, men mye er frie midler som Enova disponerer selv. I forrige avtale med regjeringen fikk de et klart mandat om å prioritere tiltak som reduserer klimagassutslipp. Vi er derfor spent på hvordan de vil prioritere nå som de igjen skal måles på energieffektivisering. 

Samtidig har Miljødirektoratet vært tydelige på at Norge ikke når klimamålene om vi ikke styrker kraftbalansen. 

– Mange sier vi må produsere mer vann- og vindkraft, men et vel så viktig virkemiddel er å styrke energieffektiviseringen. Nye 10 TWh fra fornybar kraftproduksjon eller tilsvarende spart med energieffektiviseringstiltak som også virker om vinteren gir samme nytteverdi. Samtidig er det mindre kontroversielt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak enn utbygging av kraftproduksjon i uberørt natur. Vi mener derfor myndighetene må slutte å se på støtte til energieffektivisering som subsidier og heller se på det som en investering for samfunnet. Dette er et spleiselag hvor myndighetene stimulerer til å investere i energieffektivisering som vil redusere behov for milliardinvesteringer i kraftproduksjon, mer nett og nye trafostasjoner, sier han.

For å sikre at Enova ikke lover mer støtte enn de har penger til, har de delt opp støtten til yrkesbygg og borettslag over flere utlysninger i året. 

– Er det nok penger vil alle som dokumenterer 20 prosent energiforbedring få støtte. Om det er flere søkere enn det er avsatte midler, vil bare de beste prosjektene få støtte og de andre må vente til neste utlysning. For privatpersoner er det foreløpig ikke gjort noen endringer for Energitilskuddet for ulike tiltak. 

– Siden politikerne har varslet at Enova skal styrkes med bedre støtteordninger er det mange som sitter på gjerdet og venter på hva som vil skje. Flere forhandlere har allerede blitt kontaktet av boligeiere som lurer på om det kommer bedre støtteordninger. Denne usikkerheten kan bidra til at etterspørselen faller i påvente av at Enova annonserer hva som kommer av endringer.

– Det er også mange som tror det kommer støtteordninger for luft-til-luft-varmepumper, og her må Enova komme med en avklaring. Om Enova hadde stort nok budsjett hadde det vært populært med støtte til luft-til-luft-varmepumper for alle familiene med trang økonomi. 

Markedet for luft-til-luft-varmepumper er i utgangspunktet modent, men har falt etter at regjeringen innførte strømstøtten.

– De som virkelig trenger støtte er lavinntektsfamiliene. Vi har i flere år argumentert for at det må innføres egne ordninger for lavinntektsfamilier, og mener Husbanken og Enova bør tilby en totalpakke for dette segmentet. Mange lavinntektsfamilier bor i trekkfulle hus på landet, og da bør det tilbys hjelp for å redusere strømutgiftene og for å øke komforten på de kaldeste dagene, eksempelvis gjennom støtte for luft-til-luft-varmepumper, sier han.

For å gjøre usikkerheten enda større har regjeringen presentert et konsept med fastpris på strøm, kalt Norgespris. For å belyse konsekvensene utarbeidet THEMA Consulting en analyse av virkningene av Norgespris.

– En fastpris på 40 øre kWh vil medføre et betydelig fall i markedet for varmepumper og energieffektivisering i husholdninger. Selv om varmepumper i mange tilfeller vil være lønnsomme med Norgespris vil nedbetalingstiden bli lengre, og interessen for å spare strøm vil bli mindre. Samtidig vil spotprisen for næringslivet gå opp fordi det generelle forbruket av strøm går opp.

– Vi har forståelse for at myndighetene ønsker en ordning som skjermer forbrukerne mot de mest ekstreme prisene. I 2024 fikk vi utarbeidet et forslag til en alternativ modell for strømstøtte som både ville hjelpe husholdningene å håndtere høye strømregninger og som gir insentiv for å gjennomføre energitiltak. Om Norgespris skal innføres må det i så fall gjøres justeringer for at den ikke skal være ødeleggende for hele bransjen, avslutter Hagemoen.