– Vi har forsøkt å finne løsninger og holde virksomheten i gang, men til slutt var det ikke lenger forsvarlig. Da måtte vi ta konsekvensen av det. Det er tungt, først og fremst fordi 23 ansatte blir berørt, og fordi mange samarbeidspartnere og leverandører også rammes, sier Helge Henriksen.

Helge Henriksen: – Bransjen ligger med brukket rygg

- Det er med stor sorg at livsverket mitt ikke lenger har livets rett

Publisert 06. august 2026

Denne uken måtte Mercur VVS Entreprenør AS melde oppbud. Daglig leder Helge Henriksen mener kontraktsvilkår som flytter risiko nedover i kjeden, kombinert med voksende byråkrati, gjør det stadig vanskeligere å drive som liten eller mellomstor rørleggerentreprenør. - Jeg mener ikke å bortforklare konkursen, men ønsker å bidra til en konstruktiv diskusjon om de rammevilkårene mange entreprenører nå arbeider under.

VVSforum

Den 4. august åpnet Oslo tingrett konkurs i Mercur VVS Entreprenør AS. Helge Henriksen har vært et kjent navn i rørleggerbransjen på Østlandet i snart fire tiår. 23 ansatte mister jobben.

– Jeg har hatt noen følelsesladde dager. Det er en stor sorg over at livsverket mitt ikke lenger har livets rett, og at lojale og gode ansatte mister jobbene sine, sier Henriksen.

To tunge år satte sluttstrek

Henriksen peker på et krevende marked som hovedårsak til konkursen.

– Bransjen ligger med brukket rygg. Få oppdrag og sterkt prispress, kombinert med en markant økning i kostnadsbildet generelt, gjør det svært vanskelig å overleve i enkelte deler av næringen, sier han.

Da kundene i tillegg lot være å betale, ble situasjonen uholdbar.

– Utestående fordringer på over sju millioner kroner ble for tungt å bære, forteller Henriksen.

Ifølge regnskapstallene omsatte Mercur VVS Entreprenør for 69 millioner kroner i 2025 – mer enn en dobling fra året før – og leverte et driftsresultat på rundt én million kroner i pluss. Likevel var det ikke nok når inntektene fra oppdragene uteble.

– Vi har klart oss gjennom finanskriser og koronapandemien, men så tøft som det har blitt nå, har jeg ikke opplevd, sier Henriksen.

Mener risikoen skyves nedover i kontraktskjeden

Henriksen er særlig kritisk til utviklingen i bransjens kontraktsvilkår, og mener NS-standardene i praksis uthules.

– Vi har norske standardkontrakter, NS-standardene, som er utarbeidet gjennom et bredt samarbeid mellom partene i næringen og i utgangspunktet skal bidra til en balansert risikofordeling. I praksis opplever vi likevel at de svært ofte fravikes gjennom særbestemmelser som er utformet til fordel for hovedentreprenør eller byggherre, sier han.

Manglende indeksregulering trekkes frem som et konkret eksempel.

– I mange kontrakter gis det ingen indeksregulering, selv når prosjektet går over lang tid. Når hele kostnadsøkningen på materialer, drivstoff og strøm må bæres av underentreprenøren uten kompensasjon, blir marginene raskt spist opp, sier Henriksen.

Han retter en pekefinger mot det offentlige.

– Etter min erfaring er det dessverre ofte offentlige byggherrer som stiller blant de mest krevende vilkårene og gjør de største avvikene fra de omforente standardkontraktene. Det offentlige burde gå foran som et godt eksempel, ikke presse risikoen videre nedover til aktører med langt svakere økonomisk bæreevne, sier han.

Etterlyser debatt om byråkrati og bærekraft

I tillegg til kontraktsvilkårene trekker Henriksen frem en voksende administrativ byrde for rørleggerbedrifter.

– Summen av rapporteringskrav, dokumentasjon, sertifiseringer og administrative krav har vokst gjennom mange år. Hvert enkelt krav kan være forståelig, men samlet binder det opp store ressurser, særlig i små og mellomstore virksomheter, sier han.

Henriksen understreker at styret tar ansvar for beslutningen om å begjære oppbud, men håper erfaringene fra Mercur kan bidra til en bredere debatt i bransjen.

– Vi har forsøkt å finne løsninger og holde virksomheten i gang, men til slutt var det ikke lenger forsvarlig. Dette handler ikke bare om ett selskap. Hvis vi ønsker en sunn og seriøs byggenæring med dyktige fagfolk og stabile underentreprenører, må risiko og ansvar fordeles mer balansert enn i dag, sier Henriksen.