- RørNorge kjemper for at vi skal praktisere minstekrav som ikke tilfredsstiller forskriftene

- For meg skurrer det veldig når vår egen fagorganisasjon sitter i møter med DIBK, Sintef og FFV og er de eneste som kjemper for at vi ikke skal praktisere vannstoppventiler i tørre rom når lovparagrafene er så klare. Også takstmenn jeg kjenner underes over hvorfor ikke alle rørleggere monterer ventiler for å hindre vannlekkasjer.  

- Jeg mener helt klart at det står i lovverket at det skal være vannstoppventiler i alle tørre rom. Da kan du ikke droppe det selv om RørNorge ikke tør å presisere det i Rørhåndboka. For hvem er det som får skylden i etterkant dersom det skjer en lekkasje? Jo, det er selvsagt jeg som har utført arbeidene. 

- Og når takstmann har skrevet rapport og påvist mangel / feil ved montering og forsikringsselskapet kommer med regresskrav, tror du jeg kan motbevise det ved si at min bransjeorganisasjon mener det er godt nok det jeg har gjort?

-  Glem det. Det holder ikke i en rettssak så lenge det står svart på hvitt i loven at lekkasjevann skal synliggjøres og stoppes.

I følge Rørhåndboka kan det tolkes ulikt, som bidrar til ulik praksis, påpeker han

- Det er lagd en matrise som sier at dersom det er overløp, så slipper du vannstoppventiler. Det forutsetter at alt i det rommet er vannsikkert, og med en oppkant som skal holde på eventuell lekkasjevann. Men om det «flyr» en slange i en veggmontert ramme, kan konsekvensene bli svært store. 
- Jeg mener som sagt at lovverket ikke kan misforstås når det fastslås at eventuell lekkasjevann skal synliggjøres og stoppes. For meg, betyr det uansett vannstoppventil, jeg klarer ikke å forstå det på noen annen måte. Da kan ikke matrisen si at vi ikke må ha vannstoppventil! 

At mange forbrukere klager på at de bare er til plunder og heft og at de mister vannet i tide og utide, er ikke et argument for å droppe dem, understreker han. Heller ikke at rørleggere mener det er fordyrende og at de må rykke ut for å åpne en stengt ventil jevnt og trutt. Alt handler om informasjon og hvordan man håndterer kunden. 

- Om jeg leverer en FDV i boligmappa hvor det står at du må følge med på batteriet ved jevne mellomrom, og du har fått beskjed om at du må følge vedlagt bruksanvisning om det oppstår noe, kan du som forbruker enkelt ordne det selv. Vi må få dette vekk fra våre skuldre. Her i bedriften har vi bevisst valgt en type vannstoppeventil, som forbruker kan åpne selv ved feil, like enkelt som å ta ut batteriet på en brannvarsler. Men da mister du selvsagt sikkerheten når den ikke er funksjonell, minner han om. 

- Og om du likevel ringer meg på en vakt og jeg rykker ut, tar jeg meg selvsagt betalt. Man må bare ha rutine på det. 

- Det er dessverre mange som ikke leverer FVD-er eller annen informasjon om hvordan kunden kan løse det selv om ventilen har stoppet vanntilførselen. Da får naturlig nok rørleggeren som har montert det skylden, og må reise ut. Og så blir det gjerne krangel om betaling i etterkant.

Han er klar over at RørNorge har mye fokus på tariffer, rekruttering, lovverk og annet viktig organisasjonsarbeid mot departementene, og er tydelig på at de gjør mye bra for bransjen, men sier samtidig at når en forskrift først er vedtatt, må de bidra til å sikre ryggen til sine medlemmer. 

- Hvilke argumenter møter du når du tar opp dette med RørNorge? 

- Jeg er blitt fortalt at de har hatt møter med DIBK, Sintef og FFV og at direktoratet godkjente matrisen i rørhåndboka. Sintef mente riktignok at matrisen ikke var streng nok, men at det er vår oppgave å tolke minstekravene. Altså at det er opp til hver og en rørlegger å selge inn bedre løsninger. 

- Men dette henger ikke på greip så lenge DIBK har satt krav til å sikre utstyr uten overløp, og samtidig sier at utstyret i følge minstekravet ikke har behov for automatisk stengning. Men om overløpet renner til et rom som ikke tåler vann, er det idiotisk 

Brekke mener at RørNorge legger press på Sintef og Fagrådet for våtrom, for at de skal akseptere at det ikke er krav til vannstoppventiler ifølge minstekravet. Det er helt uforståelig at min bransjeorganisasjon ikke jobber for rørleggern, men heller jobber for utbygger, kunden som får en billigere løsning. En løsning som ikke tilfredsstiller lovens krav. 

- Når en takstmenn søker råd hos Fagrådet, tror du de sier det RørNorge mener, eller det Fagrådet selv mener, spør han retorisk. 

- Jeg kan ikke forstå at RørNorge kjemper for at vi skal praktiseres minstekrav som forringer kvaliteten på jobben. Vi burde ha gjort som elektrikerne. De hadde snudd det på hodet og sagt at minstekravene ikke holder mål. Bestiller du elektrotjenester fra en elektroinstallatør, får du eksempelvis seriekoplete brannvarslere som en del av grunnpakka. Det er en del av prisen, så hvorfor kunne ikke vi gjort tilsvarende? 

Hvor stoppeventilen skal stå, eksempelvis i et kjøkken, er også et stridstema for bransjen. Om det oppstår lekkasje før vannstoppventil, blir ikke denne automatisk fanget opp. Også det har Brekke sine klare oppfatninger om. 

- Om du setter lekkasjestopperen i slutten av et rørsystem, vil selvsagt alt som ligger foran være utsatt. Derfor må vi sette krana først og sørge for at vannet stenger før lekkasjen blir stor – alternativt å ha et signal som varsler lekkasje. 

Han trekker fram montering av en branntrommel på soverommet som et eksempel: 

- Om du har en vannstoppventil på oppvaskmaskinen, har du tilfredsstilt kravet til forsikringsselskapet. Men samtidig er det ikke dekkende dersom det skulle oppstå en lekkasje på soverommet. 

- Et annet eksempel er bereder installert i kjøkkenbenken. Det er først når du får oppvaskmaskin at det er krav til vannstoppventil. Hvor skal vannstoppventilen stå da? Skal den kun stå i forbindelse med oppvaskmaskinen som utløser kravet, eller skal den stå slik at den også dekker berederen? I mitt hode, er det eneste logiske at den skal stå før alle koplinger da det er der feilene oppstår. Men når jeg spør RørNorge om dette, får jeg bare til svar at det må jeg vurdere selv. Praksisen mange steder nå er at det er kun oppvaskmaskinen som dekkes av vannstopperen.

- Om vi igjen skal sammenligne det med elektrobransjen, hadde de lagd prosedyrer og krav i forhold til hvordan de vil gjennomføre det på en sikker måte, og tatt betalt for det. Vi kan ikke dekke oss bak at kostnadene blir så store, sier han avslutningsvis.