En av installasjonene i Sissel Tolaas` pågående utstilling «RE ______» på Astrup Fearnley Museet, krevde svært avansert rørleggerarbeid. En telefon til Andenæs VVS og Geir Jansen gjorde imidlertid det umulige mulig. Han nøler ikke med å beskrive oppdraget som det mest spesielle han har opplevd siden han startet i bransjen i 1982. Da jeg fikk forespørselen fra museet om å kople sjøvann inn i utstillingslokalet, trodde jeg først det var en spøk, sier han med et smil.
Sissel Tolaas er en norsk kunstner, kjent både for sine skulpturer og for sine arbeider med lukter. Hun har siden 1986 bodd og arbeidet i Berlin og har oppnådd stor global anerkjennelse. Nå er hun aktuell med en unik «lukte-utstilling» i Fearnley- museet Oslo, der publikum både kan kjenne på luktet av hennes selv, penger og svette menn for å nevne noe.
Tar du turen innom, er det første som møter deg en installasjon bestående av seks utslagsvasker i stål som danner en sirkel, hvor vannet renner fra alle kranene som i en fontene. Det er Andenæs VVS som har sørget for å gjøre kunstnerens ideer praktisk mulig, men det «krevde sin rørlegger», kan servicesjef Geir Jansen skrive under på.
Ble kontaktet i mai
- Jeg ble kontaktet av museets utstillingsprodusent Einride Torvik i mai måned, som ba meg komme en tur innom med et åpent sinn, forteller han til VVSforum. - Der fortalte han meg at kunstneren skulle ha sjøvann til installasjonen med seks servanter i den kommende utstillingen. «Interessant, men hvordan har dere tenkt å løse det»?, spurte jeg. «Det er Andenæs sin utfordring!», svarte han.
- Vi elsker jo utfordringer, men et oppdrag som dette har jeg aldri vært i nærheten av. Det fantes ikke noen tegninger over hva som skulle monteres av røropplegg, bare kunstnerens tanker og ideer om hvordan hun ønsket det. Vi skulle altså lage noe som aldri hadde vært lagd tidligere.
Jansen la fram prosjektet for Grundfors, som de har et godt samarbeid med, og slik begynte ballen å rulle.
- Etter et tett samspill med Grundfos, museet og kunstneren, klarte vi sammen å finne akseptable og holdbare løsninger. Selv om dette ikke er hverdagslige utfordringer, viser det samtidig allsidigheten i faget. Her snakker vi om kreativt rørleggerarbeid i bøtter og spann.
Mange utfordringer
Det er mange forhold som gjør dette til et spesielt oppdrag. At det ikke fantes noen beskrivelse av hvordan det skulle løses, er én ting. En annen, er at de skulle jobbe med sjøvann, og at utstillingen skulle vare gjennom kalde vintermåneder. Det vil si at materialet måtte tåle saltvann og at vannet ikke fryser selv om gradestokken kryper ned mot 20 minusgrader.
Saken fortsetter under bildet:
- Det satte krav til hvilke, rør, pumper og andre deler vi skulle bruke. Kunstneren er glad i det minimalistiske, og ønsket rustfrie, blanke rør. Også varmtvannsberederen som benyttes som en avløpsstasjon, skulle være rustfritt. Rent praktisk, løste vi funksjonene det med én rørgate på 200 mm som rommer mange mindre rør inni. Der kommer sjøvannet inn og fordeler seg til seks ulike servantene med lik vannmengde på hver. Vi har brukt syrefaste deler og syrefaste kuleventiler, samt vært veldig kreative i utførelsen.
- Samtidig måtte vi tenke på lekkasjesikring, vi kunne ikke risikere at pumpa gikk og avløpet stoppet, som ville ha resultert i masse vann på golvet. I sum har vi virkelig fått utfordret og utfoldet oss som fagpersoner.
Jansen viser oss vanninntaket på utsiden av bygget, som ligger tett på Oslofjorden. Sjøvannet kommer inn via et rør påmontert en dykkpumpe som tåler et røft miljø og saltvann.
- Og den må ha gjennomspyling for ikke å gro igjen av all grumset i vannet, og det er varmekabler på rørene for å hindre frost når kulda kommer. Vi måtte ha både båt og dykker under monteringen, sier han.
Skal videre til USA
Etter at utstillingen er ferdig i januar, skal den demonteres og fraktes videre til USA hvor den skal vises på ICA Philadelphia fra 12. mars til 10. juli. Ingen fra Andenæs skal være med over dit, men Jansen påpeker at de har lagd installasjonene med tanke på at den skal være enklest mulig å demontere og settes opp igjen med de samme delene.
- Å være rørlegger handler langt fra om å legge avløpsrør til toaletter, som noen sikkert fortsatt tror. Derfor er det viktig å formidle alt det spennende vi opplever. Vi har også vært bevisste på å ha med noen lærlinger på prosjektet, som gjerne snakker med andre ungdommer om det de opplever på jobben. Sånn sett kan det samtidig være et lite bidrag til å snakke opp faget.
- Hva med lønnsomheten i prosjektet, sto den i stil med utførelsen?
- Et slikt prosjekt er vanskelig å prise, og ble tatt på skjønn. Overskuddet ble nok ikke så stort som vi hadde ønsket, men samtidig er det veldig kult å ha et slikt oppdrag på CV-en. Det viser at vi kan levere svært utfordrende oppdrag, som representerer en verdi i seg selv.
Fornøyd utstillingsprodusent
Utstillingsprodusent Einride Torvik sier seg svært godt fornøyd med samarbeidet med Andenæs VVS og spesielt Thomas Henden som utførende rørlegger, vi er litt usikker på om installasjonen hadde hatt den helhetlige utrykket. Uten hans faglig dyktighet og hvordan han har løst alle problemstillingene.
- Det var ikke alle kunstnerens ønsker det var mulig å innfri, men det handlet om hva som var praktisk gjennomførbart, sikkerhet og ikke minst budsjett. Vi måtte ta det noe ned, men endte opp med løsninger både hun og vi er meget godt fornøyde med. Selve oppsettet av vaskene er det designere som har bestemt, ellers er det meste utmerket løst på stedet av Geir og hans mannskap, sier Torvik som kan glede seg over at utstillingen både har fått gode omtaler og bra besøk.
Sissel Tolaas er en norsk kunstner, kjent både for sine skulpturer og for sine arbeider med lukter. Hun har siden 1986 bodd og arbeidet i Berlin og har oppnådd stor global anerkjennelse. Nå er hun aktuell med en unik «lukte-utstilling» i Fearnley- museet Oslo, der publikum både kan kjenne på luktet av hennes selv, penger og svette menn for å nevne noe.
Tar du turen innom, er det første som møter deg en installasjon bestående av seks utslagsvasker i stål som danner en sirkel, hvor vannet renner fra alle kranene som i en fontene. Det er Andenæs VVS som har sørget for å gjøre kunstnerens ideer praktisk mulig, men det «krevde sin rørlegger», kan servicesjef Geir Jansen skrive under på.
Ble kontaktet i mai
- Jeg ble kontaktet av museets utstillingsprodusent Einride Torvik i mai måned, som ba meg komme en tur innom med et åpent sinn, forteller han til VVSforum. - Der fortalte han meg at kunstneren skulle ha sjøvann til installasjonen med seks servanter i den kommende utstillingen. «Interessant, men hvordan har dere tenkt å løse det»?, spurte jeg. «Det er Andenæs sin utfordring!», svarte han.
- Vi elsker jo utfordringer, men et oppdrag som dette har jeg aldri vært i nærheten av. Det fantes ikke noen tegninger over hva som skulle monteres av røropplegg, bare kunstnerens tanker og ideer om hvordan hun ønsket det. Vi skulle altså lage noe som aldri hadde vært lagd tidligere.
Jansen la fram prosjektet for Grundfors, som de har et godt samarbeid med, og slik begynte ballen å rulle.
- Etter et tett samspill med Grundfos, museet og kunstneren, klarte vi sammen å finne akseptable og holdbare løsninger. Selv om dette ikke er hverdagslige utfordringer, viser det samtidig allsidigheten i faget. Her snakker vi om kreativt rørleggerarbeid i bøtter og spann.
Mange utfordringer
Det er mange forhold som gjør dette til et spesielt oppdrag. At det ikke fantes noen beskrivelse av hvordan det skulle løses, er én ting. En annen, er at de skulle jobbe med sjøvann, og at utstillingen skulle vare gjennom kalde vintermåneder. Det vil si at materialet måtte tåle saltvann og at vannet ikke fryser selv om gradestokken kryper ned mot 20 minusgrader.
Saken fortsetter under bildet:
- Det satte krav til hvilke, rør, pumper og andre deler vi skulle bruke. Kunstneren er glad i det minimalistiske, og ønsket rustfrie, blanke rør. Også varmtvannsberederen som benyttes som en avløpsstasjon, skulle være rustfritt. Rent praktisk, løste vi funksjonene det med én rørgate på 200 mm som rommer mange mindre rør inni. Der kommer sjøvannet inn og fordeler seg til seks ulike servantene med lik vannmengde på hver. Vi har brukt syrefaste deler og syrefaste kuleventiler, samt vært veldig kreative i utførelsen.
- Samtidig måtte vi tenke på lekkasjesikring, vi kunne ikke risikere at pumpa gikk og avløpet stoppet, som ville ha resultert i masse vann på golvet. I sum har vi virkelig fått utfordret og utfoldet oss som fagpersoner.
Jansen viser oss vanninntaket på utsiden av bygget, som ligger tett på Oslofjorden. Sjøvannet kommer inn via et rør påmontert en dykkpumpe som tåler et røft miljø og saltvann.
- Og den må ha gjennomspyling for ikke å gro igjen av all grumset i vannet, og det er varmekabler på rørene for å hindre frost når kulda kommer. Vi måtte ha både båt og dykker under monteringen, sier han.
Skal videre til USA
Etter at utstillingen er ferdig i januar, skal den demonteres og fraktes videre til USA hvor den skal vises på ICA Philadelphia fra 12. mars til 10. juli. Ingen fra Andenæs skal være med over dit, men Jansen påpeker at de har lagd installasjonene med tanke på at den skal være enklest mulig å demontere og settes opp igjen med de samme delene.
- Å være rørlegger handler langt fra om å legge avløpsrør til toaletter, som noen sikkert fortsatt tror. Derfor er det viktig å formidle alt det spennende vi opplever. Vi har også vært bevisste på å ha med noen lærlinger på prosjektet, som gjerne snakker med andre ungdommer om det de opplever på jobben. Sånn sett kan det samtidig være et lite bidrag til å snakke opp faget.
- Hva med lønnsomheten i prosjektet, sto den i stil med utførelsen?
- Et slikt prosjekt er vanskelig å prise, og ble tatt på skjønn. Overskuddet ble nok ikke så stort som vi hadde ønsket, men samtidig er det veldig kult å ha et slikt oppdrag på CV-en. Det viser at vi kan levere svært utfordrende oppdrag, som representerer en verdi i seg selv.
Fornøyd utstillingsprodusent
Utstillingsprodusent Einride Torvik sier seg svært godt fornøyd med samarbeidet med Andenæs VVS og spesielt Thomas Henden som utførende rørlegger, vi er litt usikker på om installasjonen hadde hatt den helhetlige utrykket. Uten hans faglig dyktighet og hvordan han har løst alle problemstillingene.
- Det var ikke alle kunstnerens ønsker det var mulig å innfri, men det handlet om hva som var praktisk gjennomførbart, sikkerhet og ikke minst budsjett. Vi måtte ta det noe ned, men endte opp med løsninger både hun og vi er meget godt fornøyde med. Selve oppsettet av vaskene er det designere som har bestemt, ellers er det meste utmerket løst på stedet av Geir og hans mannskap, sier Torvik som kan glede seg over at utstillingen både har fått gode omtaler og bra besøk.
