Tidligere denne måneden etterlyste Lasse Hartz-Bruun i Konnerud Rør mer ressurser til lærlingordningen og påpekte at lærlingene kan gå utover ressursene til andre prosjekter.
Nicolai Reiersrud, fagkonsulent for rørleggerfaget i OBU, ønsker å jobbe tettere med hele bransjen for å sørge for motiverte lærlinger.
Det kan se ut som lærebedriftene bruker mer tid på uerfarne lærlinger uten at tilskuddet har økt.
Opplæringskontoret for Bygghåndverksfagene (OBU) i Buskerud ble etablert i 1997 og er i dag eid av 145 håndverksbedrifter. Organisasjonen fokuserer blant annet på rammebetingelsene for lærlingordning og rekruttering av motiverte lærlinger.
At en lærling mister interessen for faget er helt avhengig av situasjonen, det er ofte unge mennesker og det er mange grunner til at de kan miste interessen. En fellesnevner er at vi alltid prøver å motivere og jobbe sammen med lærlingen for å finne gode løsninger på utfordringene, sier Nicolai Reiersrud, fagkonsulent for rørleggerfaget i OBU.
Da er det viktig å belyse hvor mye et svennebrev kan bety for dem senere i livet. Hvis vi ikke lykkes med dette må vi avklare om de har valgt feil yrkesretning. I slike tilfeller prøver vi å hjelpe de over i andre spor hvor de kan trives og blomstre, sier han.
Ønsker å følge opp lærlinger og bedrifter bedre
Tidligere denne måneden etterlyste Lasse Hartz-Bruun i Konnerud Rør mer ressurser til lærlingordningen og påpekte at lærlingene kan gå utover ressursene til andre prosjekter.
Lærlingene har to og et halvt år igjen av studietiden etter yrkesskolen for å bli rørlegger. I denne perioden er de ute i bedriften hvor det er basen eller annen fagmann som er læreren. Det er klart at dette er resurskrevende, men målet er at lengre ut i læretiden skal lærlingen bli selvgående slik at vedkommende blir en ressurs for bedriften, sier Reiersrud.
Han peker på at mange lærlinger er unge som ofte står uten tidligere erfaring fra yrkeslivet.
Læretiden er kanskje deres første møte med voksenlivet. For en del år tilbake var det nok mer vanlig og mye lettere for ungdommen å få jobb, slik er det dessverre ikke i dag. Dette fører til at en del trenger tid på å forstå hvordan yrkeslivet fungerer, sier han og tilføyer:
Jeg tror vi må følge opp lærlingene enda bedre og jobbe tettere sammen med instruktørene som har lærlingen ute i praksis slik at vi sammen kan opprettholde interessen for faget.
Forvalter ulike interesser
Reiersrud forteller at opplæringskontorene må ivareta interessene til både lærlingene og opplæringsbedriftene.
Lærlingtilskuddet går i utgangspunktet direkte til bedriften, men som medlem i et opplæringskontor forvaltes tilskuddet til det beste for både bedriften og lærlingen. For opplæringskontoret medfører dette et ansvar for opplæring, kursing, dokumentasjon og oppfølging av lovverket. På bakgrunn av arbeidet gjøres det opp et regnskap på hver lærling hvor overskuddet går videre til lærebedriften, sier han.
Reiersrud er enig i at ordningen kunne ha vært tilpasset et allerede presset arbeidsmarked.
Spørsmålet blir om tilskuddet står i stil med arbeidet bedriften og opplæringskontoret faktisk gjør. Det kan se ut som lærebedriftene bruker mer tid på uerfarne lærlinger uten at tilskuddet har økt tilsvarende, sier han.
Sterk vekst blant voksenlærlinger
Andelen voksenlærlinger har økt kraftig de senere årene, men det er fortsatt flest lærlinger som kommer rett fra yrkesskolen, noe Reiersrud synes er veldig positivt.
Årsaken til økning i antallet voksenlærlinger tror jeg skylles at når ungdommen skal ta yrkesvalg fra ungdomskolen ønsker mange å velge «status-fag». På ungdomsskolenivå blir ofte ikke rørleggerutdanningen sett på som det. Som voksen handler ikke alt om status, men mer om hva man trives med, sier han.
Reiersrud ser at voksenlærlinger vil prøve noe nytt og at det kan være vanskelige tider i den bransjen de kommer fra.
Vi har veldig mye positiv erfaring med voksenlærlinger. Dette er ofte personer som har arbeidslivserfaring og har tatt et veloverveid valg om å bli voksenlærling i rørleggerfaget. Det merker vi. Jeg ser det som et like stort samfunnsansvar at bedrifter tar inn voksenlærlinger som elever fra skolen. Mange voksenlærlingene er unge voksne som har et langt yrkesliv foran seg, men som gjorde et feil valg som ungdom, forteller han.
Skal jobbe tettere sammen med bedriftene
Reiersrud mener det er viktig å finne rett lærlingen til rett bedrift. Han ønsker derfor å jobbe tettere sammen med hele bransjen for å sørge for motiverte lærlinger.
Vi jobber naturligvis tett på yrkesskolene, besøker ungdomsskoler, arrangerer yrkesdager og deltar på yrkesmesser. Vi er også i dialog med andre instanser som er i kontakt med personer som ønsker seg inn i rørleggerfaget, sier han.
Samtidig er Rørentreprenørene Norge i gang med et større rekrutteringsprosjekt basert på dybdeintervjuer med ungdom i målgruppa. Hensikten er å kartlegge hvordan vi kan bli flinkere til å finne topp motivert ungdom som blir en styrke for laget, produksjonen og samholdet i bedriften.
Mange bedrifter gjør en svært god jobb og er tålmodige og romslige med lærlingene. Dette gjør at mange unge mennesker for en god start på yrkeslivet. Opplæringsbedriftene har et viktig samfunnsansvar og ivaretar en viktig rolle for hele bransjen. Dette er noe vi må verne om, avslutter Reiersrud.
Nicolai Reiersrud, fagkonsulent for rørleggerfaget i OBU, ønsker å jobbe tettere med hele bransjen for å sørge for motiverte lærlinger.
Det kan se ut som lærebedriftene bruker mer tid på uerfarne lærlinger uten at tilskuddet har økt.
Opplæringskontoret for Bygghåndverksfagene (OBU) i Buskerud ble etablert i 1997 og er i dag eid av 145 håndverksbedrifter. Organisasjonen fokuserer blant annet på rammebetingelsene for lærlingordning og rekruttering av motiverte lærlinger.
At en lærling mister interessen for faget er helt avhengig av situasjonen, det er ofte unge mennesker og det er mange grunner til at de kan miste interessen. En fellesnevner er at vi alltid prøver å motivere og jobbe sammen med lærlingen for å finne gode løsninger på utfordringene, sier Nicolai Reiersrud, fagkonsulent for rørleggerfaget i OBU.
Da er det viktig å belyse hvor mye et svennebrev kan bety for dem senere i livet. Hvis vi ikke lykkes med dette må vi avklare om de har valgt feil yrkesretning. I slike tilfeller prøver vi å hjelpe de over i andre spor hvor de kan trives og blomstre, sier han.
Ønsker å følge opp lærlinger og bedrifter bedre
Tidligere denne måneden etterlyste Lasse Hartz-Bruun i Konnerud Rør mer ressurser til lærlingordningen og påpekte at lærlingene kan gå utover ressursene til andre prosjekter.
Lærlingene har to og et halvt år igjen av studietiden etter yrkesskolen for å bli rørlegger. I denne perioden er de ute i bedriften hvor det er basen eller annen fagmann som er læreren. Det er klart at dette er resurskrevende, men målet er at lengre ut i læretiden skal lærlingen bli selvgående slik at vedkommende blir en ressurs for bedriften, sier Reiersrud.
Han peker på at mange lærlinger er unge som ofte står uten tidligere erfaring fra yrkeslivet.
Læretiden er kanskje deres første møte med voksenlivet. For en del år tilbake var det nok mer vanlig og mye lettere for ungdommen å få jobb, slik er det dessverre ikke i dag. Dette fører til at en del trenger tid på å forstå hvordan yrkeslivet fungerer, sier han og tilføyer:
Jeg tror vi må følge opp lærlingene enda bedre og jobbe tettere sammen med instruktørene som har lærlingen ute i praksis slik at vi sammen kan opprettholde interessen for faget.
Forvalter ulike interesser
Reiersrud forteller at opplæringskontorene må ivareta interessene til både lærlingene og opplæringsbedriftene.
Lærlingtilskuddet går i utgangspunktet direkte til bedriften, men som medlem i et opplæringskontor forvaltes tilskuddet til det beste for både bedriften og lærlingen. For opplæringskontoret medfører dette et ansvar for opplæring, kursing, dokumentasjon og oppfølging av lovverket. På bakgrunn av arbeidet gjøres det opp et regnskap på hver lærling hvor overskuddet går videre til lærebedriften, sier han.
Reiersrud er enig i at ordningen kunne ha vært tilpasset et allerede presset arbeidsmarked.
Spørsmålet blir om tilskuddet står i stil med arbeidet bedriften og opplæringskontoret faktisk gjør. Det kan se ut som lærebedriftene bruker mer tid på uerfarne lærlinger uten at tilskuddet har økt tilsvarende, sier han.
Sterk vekst blant voksenlærlinger
Andelen voksenlærlinger har økt kraftig de senere årene, men det er fortsatt flest lærlinger som kommer rett fra yrkesskolen, noe Reiersrud synes er veldig positivt.
Årsaken til økning i antallet voksenlærlinger tror jeg skylles at når ungdommen skal ta yrkesvalg fra ungdomskolen ønsker mange å velge «status-fag». På ungdomsskolenivå blir ofte ikke rørleggerutdanningen sett på som det. Som voksen handler ikke alt om status, men mer om hva man trives med, sier han.
Reiersrud ser at voksenlærlinger vil prøve noe nytt og at det kan være vanskelige tider i den bransjen de kommer fra.
Vi har veldig mye positiv erfaring med voksenlærlinger. Dette er ofte personer som har arbeidslivserfaring og har tatt et veloverveid valg om å bli voksenlærling i rørleggerfaget. Det merker vi. Jeg ser det som et like stort samfunnsansvar at bedrifter tar inn voksenlærlinger som elever fra skolen. Mange voksenlærlingene er unge voksne som har et langt yrkesliv foran seg, men som gjorde et feil valg som ungdom, forteller han.
Skal jobbe tettere sammen med bedriftene
Reiersrud mener det er viktig å finne rett lærlingen til rett bedrift. Han ønsker derfor å jobbe tettere sammen med hele bransjen for å sørge for motiverte lærlinger.
Vi jobber naturligvis tett på yrkesskolene, besøker ungdomsskoler, arrangerer yrkesdager og deltar på yrkesmesser. Vi er også i dialog med andre instanser som er i kontakt med personer som ønsker seg inn i rørleggerfaget, sier han.
Samtidig er Rørentreprenørene Norge i gang med et større rekrutteringsprosjekt basert på dybdeintervjuer med ungdom i målgruppa. Hensikten er å kartlegge hvordan vi kan bli flinkere til å finne topp motivert ungdom som blir en styrke for laget, produksjonen og samholdet i bedriften.
Mange bedrifter gjør en svært god jobb og er tålmodige og romslige med lærlingene. Dette gjør at mange unge mennesker for en god start på yrkeslivet. Opplæringsbedriftene har et viktig samfunnsansvar og ivaretar en viktig rolle for hele bransjen. Dette er noe vi må verne om, avslutter Reiersrud.
