Mandag ble det klart at regjeringen forlenger overgangsordningen for kvalifikasjonskrav til 1. januar 2020. Vi er fornøyd med at Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har lyttet til næringens bekymringer, og vi vil bidra til å finne robuste løsninger som får tillit i markedet, sier Jon Sandnes, adm. dir i BNL.
Det er flere problemstillinger knyttet til sentral godkjenning. Blant annet hvor mye vekt man skal legge på realkompetanse kontra formell utdannelse. Mange i næringen er bekymret for hva som skjer når nåværende overgangsordningen for kvalifikasjonskrav går ut 1. juli 2018.
Overgangsordningen som nå forlenges, gjelder kun for kvalifikasjonskravene. Det lempes ikke på seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift, registrering i arbeidsgiver - og arbeidstakerregisteret, obligatoriske forsikringer og lønns- og arbeidsvilkår, skriver departementet i en pressemelding.
En lang vei
BNL ble spurt i 2014 om vi kunne lede arbeidet med å se på en frivilling sentral godkjenning da lokal ansvarsrett måtte opphøre. En samlet næring leverte "Enkelt å være seriøs" 22. august.
Allerede før Stortinget hadde behandlet proposisjonen, så valgte regjeringen å ta næringens forslag til ordning som et tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Det er det fortsatt. Året etter fikk regjeringen de nødvendige hjemlene til å innføre forslagene. Næringen har hele tiden ment at det er viktig å se alle tiltakene sammen, og se utover rammene i plan- og bygningsloven. Dette har ikke vært lett å få gjennomslag for, sier Sandnes.
I 2016 ble BNL nok en gang spurt om å lede arbeidet med å se på hvordan man skulle vurdere kvalifikasjoner til både utførende og prosjekterende - enten det var formal- eller erfaringskompetanse.
Når regjeringen sent i høst mente at tolkningen av nettopp plan- og bygningsloven ikke kunne kreve fag og svennebrev for utførende bedrifter samtidig som bedrifter med lang erfaring blir avskiltet, ble reaksjonene sterke fra en samlet næring. Vi er nå lettet over at Sanner tar næringen på alvor, sier Sandnes.
Departementet har - i samråd med næringen - besluttet at forslag til nye kvalifikasjonskrav ikke sendes på høring nå. Dette betyr at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, skal vurderes etter de lempelige kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016.
BNL-sjefen fremtidig ordning må være basert på forutsigbarhet og tillit.
I dette arbeidet må myndighetene være i førersetet. Vi ønsker å bidra, avslutter Sandnes.
Det er flere problemstillinger knyttet til sentral godkjenning. Blant annet hvor mye vekt man skal legge på realkompetanse kontra formell utdannelse. Mange i næringen er bekymret for hva som skjer når nåværende overgangsordningen for kvalifikasjonskrav går ut 1. juli 2018.
Overgangsordningen som nå forlenges, gjelder kun for kvalifikasjonskravene. Det lempes ikke på seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift, registrering i arbeidsgiver - og arbeidstakerregisteret, obligatoriske forsikringer og lønns- og arbeidsvilkår, skriver departementet i en pressemelding.
En lang vei
BNL ble spurt i 2014 om vi kunne lede arbeidet med å se på en frivilling sentral godkjenning da lokal ansvarsrett måtte opphøre. En samlet næring leverte "Enkelt å være seriøs" 22. august.
Allerede før Stortinget hadde behandlet proposisjonen, så valgte regjeringen å ta næringens forslag til ordning som et tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Det er det fortsatt. Året etter fikk regjeringen de nødvendige hjemlene til å innføre forslagene. Næringen har hele tiden ment at det er viktig å se alle tiltakene sammen, og se utover rammene i plan- og bygningsloven. Dette har ikke vært lett å få gjennomslag for, sier Sandnes.
I 2016 ble BNL nok en gang spurt om å lede arbeidet med å se på hvordan man skulle vurdere kvalifikasjoner til både utførende og prosjekterende - enten det var formal- eller erfaringskompetanse.
Når regjeringen sent i høst mente at tolkningen av nettopp plan- og bygningsloven ikke kunne kreve fag og svennebrev for utførende bedrifter samtidig som bedrifter med lang erfaring blir avskiltet, ble reaksjonene sterke fra en samlet næring. Vi er nå lettet over at Sanner tar næringen på alvor, sier Sandnes.
Departementet har - i samråd med næringen - besluttet at forslag til nye kvalifikasjonskrav ikke sendes på høring nå. Dette betyr at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, skal vurderes etter de lempelige kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016.
BNL-sjefen fremtidig ordning må være basert på forutsigbarhet og tillit.
I dette arbeidet må myndighetene være i førersetet. Vi ønsker å bidra, avslutter Sandnes.
