Slik innleder SINTEF-medarbeider Jonas Holme et populærvitenskapelig innlegg i Dagens Næringsliv fredag 24. juni 2016.
«Isolasjon ble et begrep på våre breddegrader da gamle dagers huseiere begynte å lage hus med «doble vegger». De forsto at luft isolerer. Men de skjønte raskt at de trengte noe mer.
Mellom den ytre og indre veggen fikk husene et luftlag som reduserte varmetapet. Så oppdaget folk at stillestående luft isolerte bedre enn luft i bevegelse. For å få luften til å være i ro, la de oppkuttede materialer i «tomrommet». Trolig flis, også. Nå er ringen sluttet.
Varmetap i bygninger skyldes en transport som fysikkens lover sørger for – en forflytning av energi fra varme til kalde områder. Både pionerene og dagens byggevareindustri bruker porøse materialer til å bremse denne varmetransporten.
I mineralull-basert isolasjon, som råder grunnen i bindingsverks-bygg her hjemme, er det lufta mellom «ulltrådene» som gjør hovedjobben. På tilsvarende vis er det lufta mellom hver lille flis som gjør hovedjobben i isolasjon basert på trefiber.
I tillegg er det viktig at faststoffet i isolasjonsmaterialer har lav varmeledningsevne. Trefiber er nesten like bra som mineralull i så måte. Isolasjonsløsninger basert på flis tilfredsstiller derfor bygningstekniske krav til isolasjonsevne med god margin.
Les hele artikkelen på Gemini.no
