Bakgrunn for nye energikrav
Byggsektoren står for om lag 40 prosent av energibruken i Norge. I Sundvolden-erklæringen heter det at "regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket". Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, 2011-2012) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Beslutningen om kravsnivå skal, i henhold til vedtaket, gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

Dette er føringer som ligger til grunn for det vedlagte forslaget.

Det er gjort et grundig arbeid med å utrede forslag til og konsekvenser av nye energikrav, med bred deltagelse fra byggenæringen og andre berørte. Det er gjennomført flere åpne møter for å orientere om prosessen for nye energikrav og for å ta imot innspill. Andre viktige føringer for utredningsarbeidet har vært hensyn til energibruk og energisystem og ønske om et enkelt og effektivt regelverk.

Forslaget i korte trekk
I hovedtrekk foreslås energikravene skjerpet tilsvarende eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg. Dette vil samlet sett kunne gi en energieffektivisering på 1 – 1,2 TWh per år fra 2020.

Innretningen av kravene foreslås omtrent som i dagens regelverk: Rammekrav blir hovedinnretning og netto energibehov videreføres som beregningspunkt.

Kravet til energiforsyning foreslås endret og forenklet: Reguleringen av fossil energi skjerpes, mens reguleringen av direktevirkende elektrisitet foreslås avviklet. Nytt krav til energiforsyning består i at bygg over 1 000 m2 BRA må ha fleksible varmeløsninger, mens småhus må bygges med skorstein.

Dibk viser til høringsnotatet om saken for en mer grundig redegjørelse av endringsforslagene, samt vedlegg til høringsnotatet som viser dagens energikrav sammenliknet med forslag til nye energikrav.

Informasjon til høringsinstansene
Høringsuttalelser skal sendes Direktoratet for byggkvalitet innen 18. mai 2015.

Aktører som ikke står på listen kan også sende høringsuttalelse.

Dibk ber høringsinstansene vurdere om saken bør legges frem for eller sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten.

Direktoratet planlegger å holde et høringsmøte i løpet av april. Nærmere informasjon om tid og sted vil bli sendt ut senere.

Kilde. dibk.no