Klimautfordringene står i kø, men løses ikke av enkeltaktører eller politiske grep alene, men gjennom innovasjon, kreativitet og samarbeid langs hele verdikjeden.

- Historien viser at teknologi er i stand til å endre samfunnsutviklingen, dersom den introduseres på riktig tidspunkt og brukes riktig. I dag er det enorme utfordringer i klimautviklingen og energibruk, men det holder ikke med enkeltinnovasjoner. Flere grep og større løft må derfor gjøres samtidig, derfor trengs det flere sterke hender og kloke hoder, sier Kim Robert Lisø, Regiondirektør og leder av Skanska Teknikk til Vvsforum.
Lisø peker på Powerhouse prosjektet, som har som mål at bygninger skal fange inn energien på egen hånd.

Innovasjonsbehov
Lisø er av den oppfatning at produktivitets- og kvalitetsutviklingen i næringen ikke ser ut til å møte utfordringene, og at dette illustrerer et stort behov og dermed potensial for innovasjon.
- Om vi skal klare å øke tempoet er det behov for en betydelig større satsing på innovasjon – en satsing som involverer alle aktørene. Reduksjon av klimagassutslipp og nye løsninger for klimatilpasning og energieffektivisering er nødvendig. I framtiden bor mange flere av oss i byer, noe som krever en klar strategi for utvikling av klimatilpassede byer med gode miljøkvaliteter, sier Lisø, som viser til det regjeringsinitierte nasjonale programmet «Framtidens byer» og Future built arktitektur som passende arenaer for det økte arbeidet som må til.  Men det må være bygget på innovasjon, ikke på tilfeldige eller lite ambisiøse statlige eller kommunale virkemidler.

Lisø er overbevist om at det fortsatt er betydelige kommersielle gevinster ved å utvikle grønne, miljøriktige løsninger, og at den viktigste drivkraften i markedet dermed til stede.

Fra passiv til pluss
Lisø viser til Powerhouse-alliansen, et eksempel på at innovasjon skjer i samarbeid mellom engasjerte aktører.
- Å forme, prosjektere og bygge et plusshus krever at vi gjør vårt ytterste i valg av materialer, løsninger, teknologi og samarbeidspartnere. Vi må holde fokus på alle detaljer i bygget, små og store, i alle faser av byggets levetid, sier Lisø.

En av de viktigste årsakene til at Skanska ikke kunne gjennomført et slikt prosjekt alene, er at ingen aktører alene har den komplementære spisskompetansen som trengs for å løse plussbygg-koden, som er et langt skritt videre fra å bygge for eksempel passivhus.

- Dessuten krever denne type prosjekter at vi driver innovasjon. Vi må utfordre hverandre og vi må gjøre hverandre gode. For oss er kompetanse summen av kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger. Det siste er viktig – våre holdninger avgjør i stor grad vår evne til å drive innovasjon, sier Lisø. 

Selv kompliserte byggeprosjekter har gjerne kort varighet, og dersom gevinsten av innovasjoner skal tilfalle de som igangsetter og finansierer innovasjonen krever det et bevisst forhold til kunnskapsdeling og forpliktende samarbeidsavtaler. Å bringe en ny ambisiøs ide helt fram til lønnsom verdiskaping koster opptil flere skjorter. Åpenhet og kunnskapsdeling er sentrale stikkord.

Forpliktelser
- I Skanska ser vi det som en forpliktelse å redusere klimagassutslipp og energibruk der det er mulig. Den største utfordringen i årene som kommer er å redusere karbonutslipp i materialene vi bruker, og å redusere utslipp fra byggefasen. Skanska og Entra inngikk nylig avtale om riving og bygging av Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum, som blir verdens første rehabiliterte plusshus. Det er vi stolte av, sier Lisø.

De to kontorbyggene fra 1980-tallet skal rehabiliteres slik at de over sin levetid produserer mer energi enn de forbruker. Byggene vil redusere energiforbruket med opp mot 90 %, sammenlignet med et standard kontorbygg med energiklasse C. Bak prosjektet står Powerhousealliansen, som i tillegg til Skanska og Entra, består av miljøorganisasjonen ZERO, forskningssenteret ZEB, aluminiumselskapet Hydro og arkitektene Snøhetta. Asplan Viak er teknisk konsulent og blir leietaker.

- Stadig flere aktører i vår næring ser at de er tjent med, bokstavelig talt, å øke egen kompetanse innen energieffektivisering i bygg. Vi i Skanska ser muligheter i grønne prosjekter, og ønsker å være en pådriver i utviklingen sier Lisø.

I framtiden kommer flere mennesker til å bo i byer. Med plusshus kan man produsere energien der man bor. Et plusshus er energigjerrig og produserer energi. Bygninger i Norge står for 40 prosent av den innenlandske energibruken. Halvparten av dette går til oppvarming.

- Hvis vi i Norge skal redusere våre klimagassutslipp, er det helt nødvendig å redusere utslippene fra bygg og infrastruktur, slår Lisø fast.