- Bioenergi bør være basisoppvarming flest mulig steder slik at en miks av bioenergi og elektrisitet til sammen kan levere nok i ekstreme kuldeperioder, mener Inge Olav Fure.

- Det er viktig å huske på at bioenergi fra fjernvarme, nærvarme og vedfyring i de tusen hjem gir et betydelig og nødvendig bidrag til å dekke varmebehovet i de hardeste kuldeperiodene, sier han.

De siste ukene har landets fjernvarmeverk og mer enn 1000 nær- og punktvarmeprodusenter stått på og levert for fullt.

- Uten dette ville vi hatt et betydelig energiproblem, understreker Fure.

Bioenergi er i stor grad kortreist energi og gir arbeidsplasser og verdiskapning i de fleste av landets kommuner.

Den totale årlige tilveksten av biomasse i Norge er på rundt 425 TWh. Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6 prosent av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet – dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut – kan dobles til 30-35 TWh per år.

Bioenergi omfatter ved, trepellets, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri og treindustri, men man kan for eksempel også utvinne biodrivstoff fra avfall og dyrefett. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og husdyrgjødsel kan samles opp, renses og brukes til energiformål (biogass).

Bioenergi brukes i mye større grad i våre naboland.