Bård Bertheussen i Erichsen og Horgen etterlyser dokumentasjon i forbindelse med installering og b.ruk av resirkuleringshetter med kullfilter i boliger. - Jeg er bekymret, vi gjør beboere til prøvekaniner, hevder han.
Hovedutfordringen er manglende dokumentasjon rundt konsentrasjonsnivået av de fine (PM2,5) og ultrafine partiklene på kjøkkenet som genereres ved matlaging, og som kan utgjøre en helserisiko for dem som oppholder seg der.
- Resirkuleringshetter med kullfilter brukes i en del nye leilighetsprosjekter. Jeg har undersøkt blant annet med SINTEF og med ulike leverandører ,og kan ikke se at det foreligger dokumentasjon på at løsningen fungerer tilfredsstillende inneklimamessig, sier sivilingeniøren.
Han mener brukerne blir prøvekaniner i et prosjekt man ikke vet konsekvensene av.
- Hvis det svever usynlige små partikler på kjøkkenet, kan de trenge ned i lungene. Ofte kommer de ikke ut igjen og noen ganger transporteres de i systemet vårt med blodårene, sier han videre.
Tette filtre må skiftes
Allerede i 2009 advarte NTNU mot at dette kunne være et problem. Forskerne hadde foretatt undersøkelser og mente at den tidens kullfiltervifter ikke var å anbefale, at viftene bare tok de store partiklene og førte tilbake de små i rommet.
- Brukerne kan oppleve luftkvaliteten som god fordi avtrekket fjerner det meste av osen og matlukten. Samtidig kan det også være et problem at dampen og fukten blir ført tilbake i rommet igjen. Vi vet ikke nok om hva konsentrasjonsnivået av fine og ultrafine partikler blir ved bruk at resirkuleringshette med kullfilter, sier Bertheussen.
Han mener også det er et problem at kullfiltrene må skiftes jevnlig for at løsningen skal fungere.
- Det aktive kullet i filteret blir brukt opp. Løsningen er avhengig av at brukerne skifter kullfiltrene regelmessig. Man flytter altså ansvaret fra dem som prosjekterer og utfører over på brukerne, det er ikke heldig, mener Bertheussen.
Varme leiligheter blir enda varmere
En annen innvending sivilingeniøren har er at det ofte er mindre leiligheter som får installert disse løsningene.
- Jeg ser at resirkuleringshetter kan være en grei løsning i små leiligheter, det forenkler ventilasjonsanlegget hvor det kan være problemer med plass og forsering av avtrekk og tilluftsmengde. Imidlertid trenger ikke mindre leiligheter mer varme enn de allerede har, sier han og fortsetter:
- Damp, fuktighet og overskuddvarne er alltid en utfordring i mindre enheter. Løsningen med kjøkkenhette og resirkulering fører all damp og fukt tilbake i rommer. Vi vet allerede at det er utfordringer i nye leiligheter med overtemperatur og høy fuktighet. Vi trenger ikke at enkelte rom blir enda varmere enn de er i dag, mener han.
Hovedutfordringen er manglende dokumentasjon rundt konsentrasjonsnivået av de fine (PM2,5) og ultrafine partiklene på kjøkkenet som genereres ved matlaging, og som kan utgjøre en helserisiko for dem som oppholder seg der.
- Resirkuleringshetter med kullfilter brukes i en del nye leilighetsprosjekter. Jeg har undersøkt blant annet med SINTEF og med ulike leverandører ,og kan ikke se at det foreligger dokumentasjon på at løsningen fungerer tilfredsstillende inneklimamessig, sier sivilingeniøren.
Han mener brukerne blir prøvekaniner i et prosjekt man ikke vet konsekvensene av.
- Hvis det svever usynlige små partikler på kjøkkenet, kan de trenge ned i lungene. Ofte kommer de ikke ut igjen og noen ganger transporteres de i systemet vårt med blodårene, sier han videre.
Tette filtre må skiftes
Allerede i 2009 advarte NTNU mot at dette kunne være et problem. Forskerne hadde foretatt undersøkelser og mente at den tidens kullfiltervifter ikke var å anbefale, at viftene bare tok de store partiklene og førte tilbake de små i rommet.
- Brukerne kan oppleve luftkvaliteten som god fordi avtrekket fjerner det meste av osen og matlukten. Samtidig kan det også være et problem at dampen og fukten blir ført tilbake i rommet igjen. Vi vet ikke nok om hva konsentrasjonsnivået av fine og ultrafine partikler blir ved bruk at resirkuleringshette med kullfilter, sier Bertheussen.
Han mener også det er et problem at kullfiltrene må skiftes jevnlig for at løsningen skal fungere.
- Det aktive kullet i filteret blir brukt opp. Løsningen er avhengig av at brukerne skifter kullfiltrene regelmessig. Man flytter altså ansvaret fra dem som prosjekterer og utfører over på brukerne, det er ikke heldig, mener Bertheussen.
Varme leiligheter blir enda varmere
En annen innvending sivilingeniøren har er at det ofte er mindre leiligheter som får installert disse løsningene.
- Jeg ser at resirkuleringshetter kan være en grei løsning i små leiligheter, det forenkler ventilasjonsanlegget hvor det kan være problemer med plass og forsering av avtrekk og tilluftsmengde. Imidlertid trenger ikke mindre leiligheter mer varme enn de allerede har, sier han og fortsetter:
- Damp, fuktighet og overskuddvarne er alltid en utfordring i mindre enheter. Løsningen med kjøkkenhette og resirkulering fører all damp og fukt tilbake i rommer. Vi vet allerede at det er utfordringer i nye leiligheter med overtemperatur og høy fuktighet. Vi trenger ikke at enkelte rom blir enda varmere enn de er i dag, mener han.
