Til tross for nye regelverk og med bakgrunn i Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt og tidligere inneklimaprosjekter, så Arbeidstilsynet  at  det  fortsatt var  store  utfordringer ute i kommunene for å sikre et forsvarlig inneklima i skolene.
 
I samarbeid med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkesmennene og Arbeidstilsynet blir det nå gjennomført opplæring i alle fylker for å bidra til et bedre inneklima i norske skoler.
 
Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har deltatt i opplæringa som er blitt gjennomført i 2014 i Hordaland, Buskerud, Finnmark, Oslo, Akershus, Sør- og Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Telemark. Hittil i 2015 er det allerede gjennomført opplæring i Aust- og Vest-Agder.
 
Deltakerne har vært rådmenn, kommuneoverleger, rektorer, skolehelsetjenesten, kommunal forvaltningsetat, teknisk driftspersonell, de som arbeider med miljøretta helsevern og lokale politikere. Det har vært mellom 70 og 100 deltakere på de ulike samlingene som skal bidra til et krafttak for arbeidet med miljøretta helsevern i norsk skole.
 
På samlingene forteller Arbeidstilsynet om hva for virkninger skolemiljø har på helse, læring og trivsel, og om hva Arbeidstilsynet fant på sine inneklimatilsyn i skolene i 2010-2012.
 
Det er fylkesmennene som sender ut invitasjoner i de ulike fylka. Fra 2015 deltar også Direktoratet for byggkvalitet på samlingene med egne innlegg.
 
Det er gammelt nytt at hele ni av ti kommuner  har fått krav om forbedringer, slik rapporten fra Arbeidstilsynet utgitt oktober 2013 påpeker.  Der er konklusjonen at norske kommuner ikke gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima  i skolene.
 
Den gang ble det påpekt at få kommuner  har risikovurdert inneklimaet eller laget vedlikeholdsplaner for skolebyggene. Arbeidstilsynet hadde notert seg at  manglende vedlikehold i skolene ikke bare  handler  om kommunens økonomi, men først og fremst  om prioriteringer, kompetanse og vilje til å jobbe forebyggende.
 
Arbeidstilsynets erfaring er at det gjennomføres tiltak når skaden først har oppstått, i stedet for å tenke  helhetlig  og  drive  systematisk forebyggende vedlikehold. Det er dokumentert blant annet i rapporter fra både Riksrevisjonen og KS at dette ikke lønner seg. Utgiftene kommer uansett, og skippertak er en dyr form for vedlikehold.
 
Svært mange av kommunene driver vedlikehold etter nettopp skippertaksmetoden. Det repareres etter  hvert som skadene oppstår, i stedet for å tenke  helhetlig og gjøre forebyggende  vedlikehold.
 
Problemer med dårlig inneklima er oftest svært godt synlig. Ingen kan si at de ikke visste  om det.  Likevel gjøres  det  ikke nok for å forbedre  situasjonen.  Her har både  politikere, skoleeiere og ledelsen på den enkelte skole  ansvar. Men alle ansatte har også  et ansvar  for å si fra når inneklimaet ikke er godt nok.
 
Etter tilsynene som tok til i 2010 har de fleste kommuner fått systemer på plass, eller de har levert Arbeidstilsynet en handlingsplan for hvordan og når systemet skal være  på plass.
 
Arbeidstilsynets rapport fra 2013 understreker at gode systemer må på plass for å sikre det systematiske og forebyggende  arbeidet, men et system i seg  selv vil ikke føre til bedring. Det er viktig at arbeidsgiver tar ansvar  for å følge opp egne  systemer. Det monner  verken  med  enkeltpålegg eller  penger  til kommunene, dersom de  ikke etablerer systemer som  fungerer. Derfor har Arbeidstilsynet  gitt mye veiledning om dette underveis ute på skolene og i møte  med kommunene.
 
Vedlikeholdsplanene ved skolene settes ofte  opp på bakgrunn av budsjetterte midler og ikke på bakgrunn av behov, opplyser lederne for eiendomsavdelingene til Arbeidstilsynet.
 
Mange av skolene hvor det er gjennomført  tilsyn har eller har hatt  problemer  med vannlekkasjer og/eller  fuktproblematikk. Sviktende  forvaltning, drift og vedlike- hold var viktigste  underliggende årsak til problemene i de mest alvorlige sakene som hadde til dels omfattende fuktskader. Noen av disse skolene måtte faktisk stenges.
 
Det har i mange tilfeller vært omtalt – også her på VVSforum.no at godkjente skoler  kan  ha dårlig  inneklima. 46 prosent av skolene var godkjente  etter Forskrift om miljørettet  helsevern i barnehager og skoler  mv. Ved  flere av disse var det  mangler  på systemer som  ga dårlig inneklima. 
 
I mange  av tilsynene  ble det avdekket at kommunen ikke har gjennomført tiltak der det var gitt godkjenning på vilkår. Mange hadde heller ikke fulgt opp rapporter etter  tilsyn gjennomført  av Miljørettet helsevern (MHV). En del av rapportene fra MHV var kun rettet til rektor og ikke kjent  i kommunens administrative og politiske  ledelse.
 
Tiltakene  rektor selv hadde fullmakt til å sette i verk var ofte gjennomført,  mens  tiltak som krever beslutninger på eiernivå var i mange  tilfeller ikke gjennomført.

Ifølge melding fra Arbeidstilsynet 29. januar 2015 gjenstår det nå opplæring i sju fylker.

Illustrasjon: Rapporten fra oktober 2013 som var sterkt kritisk til inneklimaet i norske skoler.