– Positive tilbakemeldinger fra beboerne, sier Olav Rønningen, energi og miljørådgiver hos Kruse Smith Entreprenør som hadde oppdraget med rehabiliteringen.
 
Han forteller om rehabiliteringsprosjektet i Kristiansand hvor de har gjort en del beregninger av hvilke energi- og miljøgevinster som ble oppnådd.
 
- Borettslaget - Øvre Kongsgård borettslag - fra 1965 er på fire etasjer og to underetasjer. Totalt er det 54 leiligheter der. Hele bygningen hadde et stort vedlikeholdsetterslep, hatt vannlekkasjer og betongskader, og da var gamle vinduer og dører på fasaden mot øst, forteller Rønningen, til VVSforum.
 
- Her har det vært store varmetap gjennom kuldebroer. Isolasjonen har vært kun 10 cm mineralull i veggene og  5-10 cm på taket. Ventilasjonen har vært mekanisk med uttrekk fra kjøkken og bad, sier han.
 
- I utgangspunktet ønsket borettslaget å reparere skader, bytte ut vinduer og få nye innglassa balkonger på fasaden mot vest.
 
-Høyt energiforbruk var ikke en del av problemstillingen fra starten. Men Sørlandets Boligbyggelag fokuserte på energitiltak og understreket at eventuelle energigrep bør gjøres nå -  neste sjanse til å redusere byggets energibehov vil være om 30 år, ble det argumentert med.
 
-Å få Husbanklån forutsetter at det velges «bærekraftige løsninger» - gjerne knytta til energi. Den gulroten var avgjørende for at det ble tatt grep på energisiden i dette prosjektet.
 
-Enkle, raske og tradisjonelle tiltak i eksiterende bygg, slik som etterisolering, bedre vinduer, mer effektive ventilasjonsløsninger etc har et veldig stort energi- og miljøpotensial. Dette er jo kjent stoff, og det finnes mye kunnskap om hvordan dette kan og bør gjennomføres, sier Rønningen, og slår fast følgende:

- Og det medfører ingen nye naturinngrep!
 
Kruse Smith gikk i gang med å legge nye 15 cm mineralull i veggene som tilleggsisolasjon. Mange kuldebroer i bygget ble fjernet, ny vindsperre ble installert og under hele arbeidet stort fokus på å unngå fremtidige luftlekkasjer. Nye vinduer og dører ble montert og på loftet ble det innblåst mineralull slik at det nå ligger 30-33 cm der.
 
De eksisterende balkongene ble tatt ned, og dette gjorde det mulig å få reparert skader i betongen og eliminert kuldebroer. I tillegg ble det bygget nye innglassa balkonger og fasadene kledd med nye plater fra Steni.
 
I tillegg ble det installert balansert ventilasjon med ca. 80 prosent varmegjenvinningsgrad, nye himlinger i korridorer og deler av leilighetene og det ble montert behovsstyrt belysning i fellesområder ute og inne, det vil si fotoceller.
 
Det beregna netto energibehovet i bygget før rehabilitering var på 269 kWh/m2/år.

Estimater for resultat etter rehabilitering lå først på rundt 105 kWh/m2/år, men på grunn av endringer underveis, blant annet at ikke alle vinduer ble byttet osv, vil netto energibehov bli på omtrent 115-130 kWh/m2/år. 
 
- Merkostnadene for energitiltakene er beregnet til ca. 7,5 millioner kroner. Om vi ser på det reduserte energibehovet og forventa energipriser gir det en tilbakebetalingstid på omtrent 10 år, sier han.
 
- Om man skal regne energibesparelsen om til klimagassutslipp, vil dette bero litt på hvordan vi skal regne CO2 utslipp fra elektrisitet – for å finne ut av det.
 
- Men om vi bruker en relativt moderat faktor for CO2 belastning fra elektrisitet kommer vi frem til at utslippene er redusert med ca. 135 tonn per år.
 
-Og dette er ikke til å kimse av! Det tilsvarer utslipp fra over 50 biler som har en normal årlig kjørelengde.
 
Rønningen innrømmer at oppgaven var komplisert med mange beboere.  – Men det var flinke folk på prosjektet og kommunikasjonen med beboerne gikk bra, kommenterer han.
 
- Tilbakemeldinger fra beboerne er at de er glade for nye balkonger, pluss at det er bedre komfort med mindre trekk og kalde overflater i leilighetene.
 
Han synes det er vanskelig å estimere verdiøkningen. Men han viser til at leiligheter med nye balkonger har fått en estimert verdiøkning på ca. 150.000 kroner.
 
Han stiller selv spørsmålet om at bygget er blitt mer energieffektivt fører til en høyere markedsverdi? Og svaret han gir er at antagelig ikke i samme omfang som balkongene.
 
- Energibruk er fortsatt ikke blant de første tingene potensielle kjøpere ser på. I Norge har vi et stykke igjen å gå med å være energibevisste. Men det blir mer fokus på dette etter hvert som tiden går, og energimerkeordningen har bidratt i positivt retning, avslutter Olav Rønningen, energi- og miljørådgiver hos Kruse Smith, ovenfor VVSforum.
 
Olav Rønningen holdt for øvrig foredrag under VVS-konferansen i Stavanger i mai, hvor han nettopp brukte dette prosjektet som eksempel på hva som kan gjøres med en boligblokk.