Det finnes om lag 800 offentlige svømmehaller i Norge. De fleste ble bygd på 60- og 70-tallet og er derfor modne for rehabilitering eller utskifting. Hvert år bygges det i gjennomsnitt seks svømmehaller, og anslagsvis planlegger et 20-talls kommuner nå nye svømmehaller.
Svømmeanlegg utgjør en mikroskopisk del av byggemarkedet, samtidig som dette er svært komplekse og krevende bygg, både når det gjelder å bygge og drifte. Forskning viser at det generelt i byggeprosjekter tas for lett på prosjekteierstyring, valg av prosjektledelse og riktige leverandører som arkitekt, rådgivere og entreprenører. I spesielt komplekse prosjekter med særskilte krav til materialer og løsninger er disse faktorene helt avgjørende for å unngå forsinkelser, dårlig kvalitet og budsjettsprekk, sier Hallgrim Hjelmbrekke i Multiconsult.
De tre rådgiverne i Multiconsult med doktorgrad innen optimalisering av bygg og byggeprosesser har nå gått sammen for å se hvordan utbyggere kan sikre at rehabilitering og bygging av svømmehaller gjøres på en god måte. Wolfgang Kampel har studert energieffektivitet i svømmeanlegg, Amin Haddadi har forsket på verdiskaping i byggeprosjekter, mens Hallgrim Hjelmbrekke har undersøkt hvordan prosjekteier skal organisere byggeprosesser.
Svømmeanlegg er komplekse spesialbygg som krever tett oppfølging fra prosjekteier. Lærdom fra tidligere vellykkede prosjekter og bevissthet om hva som er suksessfaktorer er avgjørende for å få til et godt svømmeanlegg, sier Wolfgang Kampel.
For kommunen og ledelsen i kommunen vil en ny eller totalrehabilitert svømmehall være et prestisjeprosjekt, og en stor investering. Ofte er debatten om nye svømmehaller preget av begreper som forsinkelse, kostnadssprekk, høye driftskostnader og skadesaker knyttet til feil løsninger og kvalitet.
I forbindelse med offentlige anskaffelser er det dessverre ofte slik at pris blir prioritert foran kompetanse. Anbud legges ofte ut så tidlig som mulig og en totalentreprenør overtar prosjektet. Dermed gir byggherren kontrollen til en tredjepart og blir selv sittende i passasjersetet. Hvis entreprenøren ikke har god nok kompetanse på svømmehaller eller slurver underveis, så bærer det fort galt av sted, sier Hallgrim Hjelmbrekke
Kan spare mye på drift
Også når det gjelder driften av svømmeanleggene så er det mye å spare på at kvaliteten som bygges er god. I sin doktoravhandling anslår Wolfgang Kampel at energibruken i svømmehaller i Norge har et sparepotensial på 28 prosent, det vil si 250 gigawattimer (GWh) årlig, på mer effektiv energibruk. Dette er midler som kommunene kan bruke til gode formål, fremfor drift av svømmehall.
Kommunene som bestiller og prosjekteier må ta en aktiv og engasjert rolle i hele gjennomføringen av disse prosjektene, og følge prosjektet tett helt til svømmehallen er ferdig. I tillegg er det viktig at driftskompetansen blir involvert tidlig i prosjektet. Dette er helt avgjørende for å sikre svømmehaller med god kvalitet , og som gir både barn og voksne et godt svømmetilbud i hele landet, sier Amin Haddadi.
Svømmeanlegg utgjør en mikroskopisk del av byggemarkedet, samtidig som dette er svært komplekse og krevende bygg, både når det gjelder å bygge og drifte. Forskning viser at det generelt i byggeprosjekter tas for lett på prosjekteierstyring, valg av prosjektledelse og riktige leverandører som arkitekt, rådgivere og entreprenører. I spesielt komplekse prosjekter med særskilte krav til materialer og løsninger er disse faktorene helt avgjørende for å unngå forsinkelser, dårlig kvalitet og budsjettsprekk, sier Hallgrim Hjelmbrekke i Multiconsult.
De tre rådgiverne i Multiconsult med doktorgrad innen optimalisering av bygg og byggeprosesser har nå gått sammen for å se hvordan utbyggere kan sikre at rehabilitering og bygging av svømmehaller gjøres på en god måte. Wolfgang Kampel har studert energieffektivitet i svømmeanlegg, Amin Haddadi har forsket på verdiskaping i byggeprosjekter, mens Hallgrim Hjelmbrekke har undersøkt hvordan prosjekteier skal organisere byggeprosesser.
Svømmeanlegg er komplekse spesialbygg som krever tett oppfølging fra prosjekteier. Lærdom fra tidligere vellykkede prosjekter og bevissthet om hva som er suksessfaktorer er avgjørende for å få til et godt svømmeanlegg, sier Wolfgang Kampel.
For kommunen og ledelsen i kommunen vil en ny eller totalrehabilitert svømmehall være et prestisjeprosjekt, og en stor investering. Ofte er debatten om nye svømmehaller preget av begreper som forsinkelse, kostnadssprekk, høye driftskostnader og skadesaker knyttet til feil løsninger og kvalitet.
I forbindelse med offentlige anskaffelser er det dessverre ofte slik at pris blir prioritert foran kompetanse. Anbud legges ofte ut så tidlig som mulig og en totalentreprenør overtar prosjektet. Dermed gir byggherren kontrollen til en tredjepart og blir selv sittende i passasjersetet. Hvis entreprenøren ikke har god nok kompetanse på svømmehaller eller slurver underveis, så bærer det fort galt av sted, sier Hallgrim Hjelmbrekke
Kan spare mye på drift
Også når det gjelder driften av svømmeanleggene så er det mye å spare på at kvaliteten som bygges er god. I sin doktoravhandling anslår Wolfgang Kampel at energibruken i svømmehaller i Norge har et sparepotensial på 28 prosent, det vil si 250 gigawattimer (GWh) årlig, på mer effektiv energibruk. Dette er midler som kommunene kan bruke til gode formål, fremfor drift av svømmehall.
Kommunene som bestiller og prosjekteier må ta en aktiv og engasjert rolle i hele gjennomføringen av disse prosjektene, og følge prosjektet tett helt til svømmehallen er ferdig. I tillegg er det viktig at driftskompetansen blir involvert tidlig i prosjektet. Dette er helt avgjørende for å sikre svømmehaller med god kvalitet , og som gir både barn og voksne et godt svømmetilbud i hele landet, sier Amin Haddadi.
