- Det finnes i dag løsninger som er sikrere og mer energi- og kostnadseffektive enn tradisjonell varmebehandling. Thon Hotels ønsker den sikreste løsningen, sier Klaus Jøran Ditlefsen. Han er rådgiver innen området for energi og tekniske anlegg hos Olav Thon-gruppen. Nå vurderer hotellkjeden å legge om systemene for å beskytte seg mot spredning av legionella.
Etter utbruddene av legionella i Stavanger 2001 og Østfold i 2005 ble det innført midlertidig forskrift om tiltak for å hindre spredning av legionella via aerosol i kraft. Forskriften gjaldt virksomheter og eiendommer som direkte eller indirekte sprer legionella via aerosol. Den 1. januar 2008 ble forskriften erstattet av et kapittel i forskriften om miljørettet helsevern.
Folkehelseinstituttets vannrapport 123 «Forebygging av legionellasmitte en veiledning» omfatter en samling av tiltak som skal bistå de ansvarlige i å oppfylle forskriftskravene. Rapporten ble oppdatert til fjerde utgave i desember 2015 og inneholder blant annet anbefalte behandlingsmetoder for legionellakontroll.
- Bakteriebarrierer er lovfestet og et viktig tiltak for å sikre trygge opphold for våre gjester og ansatte, sier Ditlefsen.
Mangefull varmebehandling
- Den tradisjonelle behandlingsmetoden med sjokkoppvarming av rørinstallasjoner er beskrevet nøye, men er likevel mangelfull når det kommer til effektivitet, energi- og tidsforbruk. Veilederen sier at en vedvarende vanntemperatur på 55-60 grader normalt vil holde legionellabakterien under kontroll, og at god beskyttelse oppnås ved i tillegg å gjennomføre regelmessig sjokkoppvarming av anlegget til over 70 grader. Denne veiledningen gjelder for bygg uten blindsoner eller blindrør, noe som er sjeldent i eldre bygg, sier Van Ha Doan.
Han arbeider for selskapet Kompa AS, er spesialrådgiver for vannbehandling og legionellakontroll og leid inn av Olav Thon for å hjelpe til med omleggingen.
- Ny forskning og erfaringer gjort over lengre tidsperioder viser at varmebehandling ikke er en like effektiv metode som beskrevet i veilederen, selv i bygg uten blindsoner. Legionellabakterien vokser som oftest i biofilmer sammen med andre bakterier i vannsystemet. Biofilmer er svært resistente med høy isoleringsevne, og ved varmebehandling isolerer de øverste lagene i biofilmen for de nederste. Det vil si at selv om vanntemperaturen er over 70 grader ved biofilmens overflate, kan temperaturen være betydelig lavere ved rørveggen. Når varmen ikke når gjennom hele biofilmen blir legionellabakterier værende i systemet, og tilbakevekst av bakterien kan forekomme umiddelbart, sier han og mener man kan spare mye på energiforbruket:
- Et annet viktig aspekt ved bruk av varmebehandling er det medførende energi- og tidsforbruket. Å varme opp bereder/kjel regelmessig til svært høye temperaturer øker energiforbruket og de korresponderende energikostnadene betraktelig. I tillegg til selve sjokkoppvarmingen kommer også nødvendige tiltak for alle tappepunkter. I FHIs veileder anbefales det gjennomskylling av alle tappesteder i 1-3 minutter ukentlig, og rengjøring og desinfeksjon av alle dusjhoder og dusjslanger minst kvartalsvis. For hoteller, sykehus og andre store bygg medfører disse rutinene et svært tidskrevende arbeid, sier Doan.
Flere løsninger på markedet
Det finnes flere effektive produkter på markedet som kan erstatte tradisjonell varmebehandling.
- For oss er nå tiden inne for å implementere nye løsninger. Vannrapport 123 fra Folkehelseinstituttet beskriver bruk av biocider som én av flere aktuelle løsninger. Dette er både tryggere og mer enøkvennlig enn tradisjonell varmebehandling. Løsningen er godt dokumentert og mye benyttet ellers i Europa. Den er også et miljøvennlig produkt i tråd med vårt miljøfokus, sier energirådgiver Ditlefsen.
Doan sier at bruk av hydrogenperoksid-sølv løsning for legionellakontroll har vært introdusert som ny behandlingsmetode kun en kort stund. Den antibakterielle effekten av denne løsningen er imidlertid godt dokumentert som en svært effektiv løsning mot legionella i både kaldt- og varmtvannsystemer, sier Doan.
- Flere leverandører tilbyr hydrogenperoksid/sølv løsninger i ulike konsentrasjoner for et bredt spekter av bruksområder. I tillegg til legionellakontroll i drikke- og forbruksvann benyttes produktet til bakteriekontroll i kjøletårn, lukkede anlegg og for overflatedesinfisering ved sykehus og skoler, sier han.
Betydelig reduksjon av kostnader
- Med vannbehandling fra hydrogenperoksid/sølv kan vi senke temperatur i både beredere og på rørnettet slik at energikostnadene reduseres betraktelig. I tillegg bortfaller tidskrevende rutiner som hyppig gjennomspyling av alle tappepunkter. Sammenlignet med bruk av klordioksid og kobber/sølv, som er andre alternative biocider, er investeringskostnadene for med hydrogenperoksid/sølv henholdsvis 1/3 og 1/4 av prisen, sier Klaus Jøran Ditlefsen.
Etter utbruddene av legionella i Stavanger 2001 og Østfold i 2005 ble det innført midlertidig forskrift om tiltak for å hindre spredning av legionella via aerosol i kraft. Forskriften gjaldt virksomheter og eiendommer som direkte eller indirekte sprer legionella via aerosol. Den 1. januar 2008 ble forskriften erstattet av et kapittel i forskriften om miljørettet helsevern.
Folkehelseinstituttets vannrapport 123 «Forebygging av legionellasmitte en veiledning» omfatter en samling av tiltak som skal bistå de ansvarlige i å oppfylle forskriftskravene. Rapporten ble oppdatert til fjerde utgave i desember 2015 og inneholder blant annet anbefalte behandlingsmetoder for legionellakontroll.
- Bakteriebarrierer er lovfestet og et viktig tiltak for å sikre trygge opphold for våre gjester og ansatte, sier Ditlefsen.
Mangefull varmebehandling
- Den tradisjonelle behandlingsmetoden med sjokkoppvarming av rørinstallasjoner er beskrevet nøye, men er likevel mangelfull når det kommer til effektivitet, energi- og tidsforbruk. Veilederen sier at en vedvarende vanntemperatur på 55-60 grader normalt vil holde legionellabakterien under kontroll, og at god beskyttelse oppnås ved i tillegg å gjennomføre regelmessig sjokkoppvarming av anlegget til over 70 grader. Denne veiledningen gjelder for bygg uten blindsoner eller blindrør, noe som er sjeldent i eldre bygg, sier Van Ha Doan.
Han arbeider for selskapet Kompa AS, er spesialrådgiver for vannbehandling og legionellakontroll og leid inn av Olav Thon for å hjelpe til med omleggingen.
- Ny forskning og erfaringer gjort over lengre tidsperioder viser at varmebehandling ikke er en like effektiv metode som beskrevet i veilederen, selv i bygg uten blindsoner. Legionellabakterien vokser som oftest i biofilmer sammen med andre bakterier i vannsystemet. Biofilmer er svært resistente med høy isoleringsevne, og ved varmebehandling isolerer de øverste lagene i biofilmen for de nederste. Det vil si at selv om vanntemperaturen er over 70 grader ved biofilmens overflate, kan temperaturen være betydelig lavere ved rørveggen. Når varmen ikke når gjennom hele biofilmen blir legionellabakterier værende i systemet, og tilbakevekst av bakterien kan forekomme umiddelbart, sier han og mener man kan spare mye på energiforbruket:
- Et annet viktig aspekt ved bruk av varmebehandling er det medførende energi- og tidsforbruket. Å varme opp bereder/kjel regelmessig til svært høye temperaturer øker energiforbruket og de korresponderende energikostnadene betraktelig. I tillegg til selve sjokkoppvarmingen kommer også nødvendige tiltak for alle tappepunkter. I FHIs veileder anbefales det gjennomskylling av alle tappesteder i 1-3 minutter ukentlig, og rengjøring og desinfeksjon av alle dusjhoder og dusjslanger minst kvartalsvis. For hoteller, sykehus og andre store bygg medfører disse rutinene et svært tidskrevende arbeid, sier Doan.
Flere løsninger på markedet
Det finnes flere effektive produkter på markedet som kan erstatte tradisjonell varmebehandling.
- For oss er nå tiden inne for å implementere nye løsninger. Vannrapport 123 fra Folkehelseinstituttet beskriver bruk av biocider som én av flere aktuelle løsninger. Dette er både tryggere og mer enøkvennlig enn tradisjonell varmebehandling. Løsningen er godt dokumentert og mye benyttet ellers i Europa. Den er også et miljøvennlig produkt i tråd med vårt miljøfokus, sier energirådgiver Ditlefsen.
Doan sier at bruk av hydrogenperoksid-sølv løsning for legionellakontroll har vært introdusert som ny behandlingsmetode kun en kort stund. Den antibakterielle effekten av denne løsningen er imidlertid godt dokumentert som en svært effektiv løsning mot legionella i både kaldt- og varmtvannsystemer, sier Doan.
- Flere leverandører tilbyr hydrogenperoksid/sølv løsninger i ulike konsentrasjoner for et bredt spekter av bruksområder. I tillegg til legionellakontroll i drikke- og forbruksvann benyttes produktet til bakteriekontroll i kjøletårn, lukkede anlegg og for overflatedesinfisering ved sykehus og skoler, sier han.
Betydelig reduksjon av kostnader
- Med vannbehandling fra hydrogenperoksid/sølv kan vi senke temperatur i både beredere og på rørnettet slik at energikostnadene reduseres betraktelig. I tillegg bortfaller tidskrevende rutiner som hyppig gjennomspyling av alle tappepunkter. Sammenlignet med bruk av klordioksid og kobber/sølv, som er andre alternative biocider, er investeringskostnadene for med hydrogenperoksid/sølv henholdsvis 1/3 og 1/4 av prisen, sier Klaus Jøran Ditlefsen.
