- Vi har klart å bygge opp en meget kompetent avdeling i Bravida innenfor medisinske gasser. Dette er et fagområde mange synes er veldig spennende og har lyst til å jobbe med. Det gjør jobben enklere i forhold til rekruttering av nye medarbeidere med faglig ballast, sier Usman Riaz, leder for denne avdelingen i Bravida.
1.januar 2017 etablerte Oras egen avdeling for medisinske gasser, med Usman Riaz som avdelingsleder og Svein Olav Barhellestøl som fagsjef. Det som startet med 2 ansatte, vokste til det dobbelte innen året var omme. Ytterligere 2 ble ansatt året etter det samme året som Oras ble innlemmet i Bravida-konsernet og siden har det ballet raskt på seg. Nå nærmer de seg 25 ansatte, og Usman nøler ikke med å kalle avdelingen for Norges beste og største kompetansemiljø innen fagområdet.
- Det ser vi i konkurransene om de virkelig store prosjektene, hvor vi ofte er eneste tilbyder. De andre klarer rett og slett ikke levere på dette nivået, sier han i samtale med VVSforum.
- I tillegg til vår avdeling, som er spesialisert innen medisinske gassanlegg og kun arbeider innenfor dette fagfeltet, har Bravida mange gassteknikere i andre avdelinger. Så dette er vi gode på, fastslår han.
16 av de ansatte under Riaz´ kommando er for tiden engasjert på Stavanger Universitetssjukehus Nye SUS , der Bravida fikk oppdraget med å levere anlegg for medisinske gasser og trykkluft. Anlegget består av tilførselsanlegg for medisinsk oksygen, medisinsk lystgass, medisinsk luft, instrumentluft, syntetisk luft, medisinsk karbondioksid, vakuum, evakuering av anestesigasser, sentralavsugsystem for anestesi- og diatermigasser, teknisk trykkluft, nitrogen og spesialgasser.
Saken fortsetter under bildet:
Bravida bruker ulike lag som klamrer, som legger rør, lodder, merker, trykktester - og noen som fyller opp med medier.[/caption]
- Avtalens verdi er ca. 108 millioner kroner (eks mva.), men vi har fått ytterligere et oppdrag knyttet til operasjonsstuene, så totalsummen per i dag er rundt 125 millioner netto.
- Hvilke rørsystemer og materialer benyttes for medisinske gasser av, og hva kreves det for å kunne jobbe på dette området?
- Når vi snakker fysiske produkter, er 70 prosent kobberrør, resten er syrefast. Men det er først og fremst det strenge sikkerhetsregimet rundt arbeidene og kvaliteten, som gjør dette til et spesialfelt. Husk at vi legger distribusjonsnett for medisin. Det blir litt som å ha morfin i en sprøyte, med det samme direktivet som ligger under EU-forordningen om medisinsk utstyr (MDR) og European Pharmacopoeia.
Det betinger en ekstrem montasjehygiene og et enormt regelverk å sette seg inn i.
- Vi snakker om anlegg som skal redde menneskeliv, og om vi gjør feil kan det få fatale følger. Å jobbe med så kritiske funksjoner er veldig motiverende. Det er heller ikke hvem som helst som kan jobbe med slike oppdrag, forteller han.
- Alle prosjektledere må sertifiseres og alle teknikere må ha spesialkompetanse og inneha sertifikat for hardlodding, samt kurs for å kunne jobbe med sykehus.
Sertifiseringene må i tillegg jevnlig fornyes, så her nytter det ikke å lene seg på tidligere meritter.
For å styrke laget ytterligere, har de fagsjef Svein Olav Barhellestøl som kvalitetssikrer arbeidene. Han er også akkreditert sikkerhetsbesiktningsmann for medisinske gassanlegg, og har deltatt i en rekke standardiseringskomiteer. Så jeg har mine ord i behold når jeg påstår at vi har det sterkeste fagfeltet i Norge innen dette området.
Systematisk jobbing
På spørsmålet om hvordan de angriper et så stort oppdrag, svarer han slik:
- Det første vi gjør, er å bryte ned prosjektet til minste detalj til hver eneste skrue - og lage små «jobbpakker». På sykehuset i Stavanger snakker vi om nesten 400 jobbpakker, hvor det bestilles materiell til hver jobbpakke.
- Da snakker vi ikke bare om jobben med å legge rør. En jobbpakke er ikke komplett før rørene er montert, trykkteste, sjekklisten er signert og alle avvik er lukket. Det kreves mye planlegging, men vi får den systematiske ferdigstillelsen som sikrer kvaliteten.
Saken fortsetter under bildet:
Rørføringsarbeidet utføres hele tiden med presisjon og nøyaktighet for å ivareta sikkerheten.[/caption]
Hver jobbpakke er i realiteten et eget prosjekt hvor det blir oppført tidsbruk og eventuelle avvik. Her er det ulike lag som klamrer, som legger rør, lodder, merker, trykktester - og noen som fyller opp med medier.
- Vi har lagd et velfungerende system for dette, som gjør at alle vet hva som skal utføres og at vi til enhver tid har full elektronisk dokumentasjon på hvem som har utført hva på hele prosjektet. Dermed har vi både historikken, kontrollen, as Built-underlaget osv, som gir oss maksimal flyt fra start til mål.
Ingen rekrutteringsproblemer
37-åringen har erfaring med anlegg for medisinske gasser siden 2012, og har ledet en rekke store oppdrag deriblant ved Sykehuset Østfold Kalnes. Nå er han lysten på entreprise 3401 Gass og trykkluft for nytt klinikk- og protonsenter for Radiumhospitalet som ligger ute på offentlig anbud fram til det lukkes 01. mars.
Også Drammen sykehus er det naturlig å konkurrere om når den tid kommer.
- Det er mange store, varslede prosjekter innen helse og omsorg, så det skal ikke bli mangel på oppdrag i årene framover. Det vil forundre meg mye om ikke vi vil fortsette veksten i «min» avdeling.
Å rekruttere dyktige medarbeidere, ser han på som uproblematisk.
- Det er stor interesse for det arbeidet vi utfører, og vi er så heldig at vi kan håndplukke folk. Det betyr at vi har mange dyktige medarbeidere i vår avdeling, fastslår han.
Selv om avdelingen har base i Oslo, er de ute på prosjekter over hele landet. Han er derfor avhengig av medarbeidere som er mobile, som tar ansvar og er selvgående.
Han ble selv rekruttert til prosjektlederoppgave rett fra skolebenken, en suksessformel han har tatt med seg i lederskapet.
- De som kommer rett fra skolebenken er mer «sultne» og lette å forme i tråd med våre rutiner og verdier framfor å hente folk med erfaring som prosjektledere fra store prosjekter. Det har vi god erfaring med.
Han trekker også fram at det er svært gode utviklingsmuligheter i avdelingen, med SUS-prosjektet som et godt eksempel nettopp på det.
- Vi har ikke rekruttert eksterne baser, selv om dette er et stort og komplisert prosjekt. I stedet har vi tilbudt roller som for eksempel teknisk byggeleder til egne folk som har vært med lenge og som har vist seg som ansvarsfulle og dyktige - og som har lyst til å klatre på karrierestigen.
Alle takket ja.
- Dette er intern skolering og intern rekruttering i praksis. Jeg er ikke i tvil om at det har gitt oss mange flinke og dyktige prosjektledere, fastslår han.
1.januar 2017 etablerte Oras egen avdeling for medisinske gasser, med Usman Riaz som avdelingsleder og Svein Olav Barhellestøl som fagsjef. Det som startet med 2 ansatte, vokste til det dobbelte innen året var omme. Ytterligere 2 ble ansatt året etter det samme året som Oras ble innlemmet i Bravida-konsernet og siden har det ballet raskt på seg. Nå nærmer de seg 25 ansatte, og Usman nøler ikke med å kalle avdelingen for Norges beste og største kompetansemiljø innen fagområdet.
- Det ser vi i konkurransene om de virkelig store prosjektene, hvor vi ofte er eneste tilbyder. De andre klarer rett og slett ikke levere på dette nivået, sier han i samtale med VVSforum.
- I tillegg til vår avdeling, som er spesialisert innen medisinske gassanlegg og kun arbeider innenfor dette fagfeltet, har Bravida mange gassteknikere i andre avdelinger. Så dette er vi gode på, fastslår han.
16 av de ansatte under Riaz´ kommando er for tiden engasjert på Stavanger Universitetssjukehus Nye SUS , der Bravida fikk oppdraget med å levere anlegg for medisinske gasser og trykkluft. Anlegget består av tilførselsanlegg for medisinsk oksygen, medisinsk lystgass, medisinsk luft, instrumentluft, syntetisk luft, medisinsk karbondioksid, vakuum, evakuering av anestesigasser, sentralavsugsystem for anestesi- og diatermigasser, teknisk trykkluft, nitrogen og spesialgasser.
Saken fortsetter under bildet:
Bravida bruker ulike lag som klamrer, som legger rør, lodder, merker, trykktester - og noen som fyller opp med medier.[/caption]- Avtalens verdi er ca. 108 millioner kroner (eks mva.), men vi har fått ytterligere et oppdrag knyttet til operasjonsstuene, så totalsummen per i dag er rundt 125 millioner netto.
- Hvilke rørsystemer og materialer benyttes for medisinske gasser av, og hva kreves det for å kunne jobbe på dette området?
- Når vi snakker fysiske produkter, er 70 prosent kobberrør, resten er syrefast. Men det er først og fremst det strenge sikkerhetsregimet rundt arbeidene og kvaliteten, som gjør dette til et spesialfelt. Husk at vi legger distribusjonsnett for medisin. Det blir litt som å ha morfin i en sprøyte, med det samme direktivet som ligger under EU-forordningen om medisinsk utstyr (MDR) og European Pharmacopoeia.
Det betinger en ekstrem montasjehygiene og et enormt regelverk å sette seg inn i.
- Vi snakker om anlegg som skal redde menneskeliv, og om vi gjør feil kan det få fatale følger. Å jobbe med så kritiske funksjoner er veldig motiverende. Det er heller ikke hvem som helst som kan jobbe med slike oppdrag, forteller han.
- Alle prosjektledere må sertifiseres og alle teknikere må ha spesialkompetanse og inneha sertifikat for hardlodding, samt kurs for å kunne jobbe med sykehus.
Sertifiseringene må i tillegg jevnlig fornyes, så her nytter det ikke å lene seg på tidligere meritter.
For å styrke laget ytterligere, har de fagsjef Svein Olav Barhellestøl som kvalitetssikrer arbeidene. Han er også akkreditert sikkerhetsbesiktningsmann for medisinske gassanlegg, og har deltatt i en rekke standardiseringskomiteer. Så jeg har mine ord i behold når jeg påstår at vi har det sterkeste fagfeltet i Norge innen dette området.
Systematisk jobbing
På spørsmålet om hvordan de angriper et så stort oppdrag, svarer han slik:
- Det første vi gjør, er å bryte ned prosjektet til minste detalj til hver eneste skrue - og lage små «jobbpakker». På sykehuset i Stavanger snakker vi om nesten 400 jobbpakker, hvor det bestilles materiell til hver jobbpakke.
- Da snakker vi ikke bare om jobben med å legge rør. En jobbpakke er ikke komplett før rørene er montert, trykkteste, sjekklisten er signert og alle avvik er lukket. Det kreves mye planlegging, men vi får den systematiske ferdigstillelsen som sikrer kvaliteten.
Saken fortsetter under bildet:
Rørføringsarbeidet utføres hele tiden med presisjon og nøyaktighet for å ivareta sikkerheten.[/caption]Hver jobbpakke er i realiteten et eget prosjekt hvor det blir oppført tidsbruk og eventuelle avvik. Her er det ulike lag som klamrer, som legger rør, lodder, merker, trykktester - og noen som fyller opp med medier.
- Vi har lagd et velfungerende system for dette, som gjør at alle vet hva som skal utføres og at vi til enhver tid har full elektronisk dokumentasjon på hvem som har utført hva på hele prosjektet. Dermed har vi både historikken, kontrollen, as Built-underlaget osv, som gir oss maksimal flyt fra start til mål.
Ingen rekrutteringsproblemer
37-åringen har erfaring med anlegg for medisinske gasser siden 2012, og har ledet en rekke store oppdrag deriblant ved Sykehuset Østfold Kalnes. Nå er han lysten på entreprise 3401 Gass og trykkluft for nytt klinikk- og protonsenter for Radiumhospitalet som ligger ute på offentlig anbud fram til det lukkes 01. mars.
Også Drammen sykehus er det naturlig å konkurrere om når den tid kommer.
- Det er mange store, varslede prosjekter innen helse og omsorg, så det skal ikke bli mangel på oppdrag i årene framover. Det vil forundre meg mye om ikke vi vil fortsette veksten i «min» avdeling.
Å rekruttere dyktige medarbeidere, ser han på som uproblematisk.
- Det er stor interesse for det arbeidet vi utfører, og vi er så heldig at vi kan håndplukke folk. Det betyr at vi har mange dyktige medarbeidere i vår avdeling, fastslår han.
Selv om avdelingen har base i Oslo, er de ute på prosjekter over hele landet. Han er derfor avhengig av medarbeidere som er mobile, som tar ansvar og er selvgående.
Han ble selv rekruttert til prosjektlederoppgave rett fra skolebenken, en suksessformel han har tatt med seg i lederskapet.
- De som kommer rett fra skolebenken er mer «sultne» og lette å forme i tråd med våre rutiner og verdier framfor å hente folk med erfaring som prosjektledere fra store prosjekter. Det har vi god erfaring med.
Han trekker også fram at det er svært gode utviklingsmuligheter i avdelingen, med SUS-prosjektet som et godt eksempel nettopp på det.
- Vi har ikke rekruttert eksterne baser, selv om dette er et stort og komplisert prosjekt. I stedet har vi tilbudt roller som for eksempel teknisk byggeleder til egne folk som har vært med lenge og som har vist seg som ansvarsfulle og dyktige - og som har lyst til å klatre på karrierestigen.
Alle takket ja.
- Dette er intern skolering og intern rekruttering i praksis. Jeg er ikke i tvil om at det har gitt oss mange flinke og dyktige prosjektledere, fastslår han.
