Med tilrettelagt arkitektur og effektive systemer for solfangst vil den nye grønne bydelen Verksbyen i Fredrikstad i praksis være selvforsynt med både el og varme. Overskuddet leveres til elverk og fjernvarmenett. På årsbasis er energiregnskapet beregnet å gå i pluss.
Det er svært lave energikostnader for de som bor i Verksbyen. Sola produserer strøm, fra solcellepaneler på tak og fasader De som bor her kan lade elbilen med solstrøm til lave kostnader. Det samme gjelder vann og varme: i sommerhalvåret er det både billig og bærekraftig. Med smarte systemer for energifangst er det den gode gamle gavmilde sola som leverer varene.
- For Assemblin har dette vært ett spennende prosjekt å få være med på, og det lever opp til våre mål og visjoner, smarte og bærekraftige installasjoner, av mennesker og for mennesker. Å få lov til å være med på og bygge fremtiden, og sette en ny standard for smarte løsninger er noe vi er stolte av. Takket være kunnskapsrike rørleggere og en oppegående bas, har dette prosjekt blitt virkelig bra, og tilført ny kompetanse på energi effektivisering, sier prosjektleder Jørn Anker Helgestad.
Saken fortsetter under bildet:
Jørn Anker Helgestad, og Ole Martin Humlekjær i Assemblin er enige om at dette prosjektet har blitt virkelig bra, og at kunnskapsrike rørleggere har tilført ny kompetanse på energi effektivisering.[/caption]
Med avtale med både elverk og fjernvarmeselskap vil det betydelige overskuddet på energi kunne leveres til nett. På årsbasis regner man med gå i pluss på energi basert på Simien normert forbruk, og det er den enkelte beboer høster gevinsten, etter at driften av felles funksjoner er dekket.
- Alt dette er egentlig tilrettelegging for det vi kaller Future Living, der beboerne i stor grad kan bestemme sitt forbruk. Den som styrer smart vil kunne bo billig når det gjelder både på el og energi. Vi jobber med å utvikle en app der alle kan følge med på egen energiøkonomi, forteller Thomas S. Hansen hos utbygger Arca Nova til VVSforum.
Et eksempel er lading av elbil, hvis man gjør det når sola skinner er elkraft naturligvis langt rimeligere enn om natta, da må man kjøpe den utenfra. Det samme gjelder installasjoner i boligen, man kan f.eks snart automatisk starte vaskemaskinen når strømmen er billigst.
Solpanelene er enorme. De tårner på fasadene, men gir likevel en vakker glød av framtid. De leverer varmtvann til sanitær og oppvarming av bolig. Varmtvann bufres også til en viss grad i varmesentralen. Solkraftverkene som dekker alle tak jobber i det skjulte, men er plassert i riktig vinkel slik at elfangsten blir effektiv.
Saken fortsetter under bildet:
Fasaden med solcellepanelene[/caption]
- Alt er designet med to viktige formål, det ene er og bo komfortabelt og moderne med passivhus standard. Det andre er et energismart bygg med installasjoner som høster så mye som mulig av varme og el. Alt er konstruert slik at man bruker energien fra lavest mulig energinivå og derfor også lavest mulig pris, dette blir både miljøvennlig og økonomisk, understreker David Zijdemans, som er energirådgiver på prosjektet.
Takket være avtaler med fjernvarmeselskap og el-verk kan man selge overskuddet til nettene. Selv om prisen på kjøp og salg av elektrisitet og energi sommer og vinter selvfølgelig ikke er den samme - er energisparing og selvforsyning nøkkelord.
- Fra og med neste sommer er vi ferdige med de to første delfeltene som er 204 boliger. De vil samlet produsere over 1 million kWh i året. Termisk energi fra solfangere kommer i tillegg. Når det neste store delfeltet står ferdig om ca 2-3 år så vil dette bli Norges største solkraftverk, uavhengig av industri eller type prosjekt, forteller Hansen.
Prosjektet har fått dispensasjon fra NVE til å benytte plusskundeordningen for sameie og borettslag, som medfører at man kan benytte egenprodusert solstrøm innenfor timesmålte verdier uten nettleie og avgifter. Solstrømmen som produseres, blir først benyttet på fellespunktet, og deretter fordelt til hver bolig basert på boligenes arealbrøk. Dette skjer automatisk via strømregningene fra strømselskapet Smart Energi AS. De eneste kostnadene til egenprodusert energi er FDV kostnader, sier Hansen.
Det nye er at man har tre koblinger til fjernvarmenettet. Man har én kobling til tur-ledning(90 grader) og to koblinger til retur(65 grader). At man leverer varme til retur er ingen bombe, men at man kan kjøpe fra retur er helt nytt.
- Her har fjernvarmeselskapet også tenkt bærekraft. Et legionellaforebyggende system gjør at vi kan bruke varmtvann på bare 55 grader og siden gulvvarmen går på 30-40 trenger vi ikke så høy temperatur på fjernvarmen vi bruker. I tillegg til solvarme og fjernvarme, brukes også varmepumper til å jekke opp temperaturen et lite hakk. Ved å bruker retur-ledningen får vi naturligvis energi til lavere pris. Dette har tidligere kun vært brukt til snøsmelting, forklarer Zijdemans.
Elektrisiteten som lages i solkraftverkene går primært til å drive fellesanlegg, som belysning, sirkulasjons pumper og varmepumper. Resten er tilgjengelig til privat forbruk. Det som blir til overs selges til nettet, og den enkelte beboer kan spare energi og sitte igjen med fortjeneste. Energien som produseres er felles eie. På varmesiden har man også stillet seg smart. De store solpanelene leverer varmtvann og vann til gulvvarme. Panelene har en konstruksjon som gjør de effektive også når det er kaldt ute.
Saken fortsetter under bildet:
Jørn Anker Helgestad, og Ole Martin Humlekjær i Assemblin er godt fornøyd med teknisk rom som innbefatter alle leiligehtsbyggene i Capjon Park.[/caption]
Når det blir kjøligere i været engasjeres varmepumpene gradvis, de henter varme fra 18 energibrønner. Og om vinteren skulle bli hard og kald og sola bli svak i perioder kan man toppe det hele med innkjøpt elektrisitet og fjernvarme fra tur-ledning. Dermed har man en navlestreng som sikkerhet. Det kjøpes kun varme og varmtvann fra fjernvarmen som spisslast og reservelast
- Hele systemet er designet for en fornuftig energiøkonomi, der investeringer er balansert mot effekt og man har tatt høyde for å kjøpe spisslast. Det vil ikke lønne seg å produsere egen varme eller egen elektrisitet, om man regner med å gå i pluss på energi på årsbasis, forklarer Zijdemans.
Alle boliger har målere på el., varme og vann, og kan etterhvert følge med på appen som er under utvikling.
- I fremtiden vil en app gi huseieren en totaloversikt over hvilke energi kostnader boligen har. Når man f.eks har tatt en dusj vil man vite hva den dusjen kostet. Samtidig vil man se hvor mye inntekter som boligen produserer. Dette vil medføre en endring i menneskers vaner. Eldre borettslag som ikke har noen målere har f.eks betydelig høyere forbruk da ingen vil være han ene som sparer mens alle betaler samme kostnad. Dette er en bærekraftig utvikling, og Future Living handler om at bærekraft og komfort smelter sammen, sier Hansen.
Saken fortsetter under bildet:
Thor Ivar Grønli og Thomas S. Hansen hos Arca Nova er utrolig stolt og fornøyd med både gjennomføring og sluttresultat av prosjektet på Seellebakk uten for Fredrikstad. Her har vi fremtidens varmeløsninger og ikke minst fremtidens finansisering i forhold til oppvarming for bebeore, sier de.[/caption]
Et viktig grep har vært å senke temperaturen på varmtvann. Her har man tatt i bruk en ny teknologi som desinfiserer vannet uten at det dannes rester som gir dårlig smak eller andre ulemper. Det samme prinsippet gjelder for gulvvarme, her har man gått opp i dimensjon og ned på temperatur, fordi et lavere energinivå er mindre kostbart å drive. Alle boliger har eget ventilasjonssystem som man selv styrer med appen.
Til varme, sanitær og sprinkler samt alle energi- og rørsystemene til og fra leilighetene og energisentralen har man brukt entreprenøren Assemblin i Sarpsborg, hvor prosjektleder Jørn Anker Helgestad har hatt ansvaret.
- Assemblin har godt en utmerket jobb for oss, de har evnen til å sette seg inn i våre planer og ambisjoner, og vi har fått et kompakt og velfungerende anlegg som allerede har vært i drift en stund, det ser strøkent ut på alle måter, sier Thor Ivar Grønli, virksomhetsleder hos Arca Nova til VVSForum.
*Fakta: Et vanlig villatak i Norge kan på årsbasis ta imot 4-5 ganger mer solenergi enn hva husholdningen bruker i løpet av et år. I løpet av en 1 time er den globale solstrålingen nok til å dekke jordens årlige energiforbruk. Om man dekker bare 2 promille av Norges areal med solfangere (virkningsgrad 50%) og solceller (virkningsgrad 12,5%), vil man kunne levere hele landets årlige energiforbruk.
Det er svært lave energikostnader for de som bor i Verksbyen. Sola produserer strøm, fra solcellepaneler på tak og fasader De som bor her kan lade elbilen med solstrøm til lave kostnader. Det samme gjelder vann og varme: i sommerhalvåret er det både billig og bærekraftig. Med smarte systemer for energifangst er det den gode gamle gavmilde sola som leverer varene.
- For Assemblin har dette vært ett spennende prosjekt å få være med på, og det lever opp til våre mål og visjoner, smarte og bærekraftige installasjoner, av mennesker og for mennesker. Å få lov til å være med på og bygge fremtiden, og sette en ny standard for smarte løsninger er noe vi er stolte av. Takket være kunnskapsrike rørleggere og en oppegående bas, har dette prosjekt blitt virkelig bra, og tilført ny kompetanse på energi effektivisering, sier prosjektleder Jørn Anker Helgestad.
Saken fortsetter under bildet:
Jørn Anker Helgestad, og Ole Martin Humlekjær i Assemblin er enige om at dette prosjektet har blitt virkelig bra, og at kunnskapsrike rørleggere har tilført ny kompetanse på energi effektivisering.[/caption]Med avtale med både elverk og fjernvarmeselskap vil det betydelige overskuddet på energi kunne leveres til nett. På årsbasis regner man med gå i pluss på energi basert på Simien normert forbruk, og det er den enkelte beboer høster gevinsten, etter at driften av felles funksjoner er dekket.
- Alt dette er egentlig tilrettelegging for det vi kaller Future Living, der beboerne i stor grad kan bestemme sitt forbruk. Den som styrer smart vil kunne bo billig når det gjelder både på el og energi. Vi jobber med å utvikle en app der alle kan følge med på egen energiøkonomi, forteller Thomas S. Hansen hos utbygger Arca Nova til VVSforum.
Et eksempel er lading av elbil, hvis man gjør det når sola skinner er elkraft naturligvis langt rimeligere enn om natta, da må man kjøpe den utenfra. Det samme gjelder installasjoner i boligen, man kan f.eks snart automatisk starte vaskemaskinen når strømmen er billigst.
Solpanelene er enorme. De tårner på fasadene, men gir likevel en vakker glød av framtid. De leverer varmtvann til sanitær og oppvarming av bolig. Varmtvann bufres også til en viss grad i varmesentralen. Solkraftverkene som dekker alle tak jobber i det skjulte, men er plassert i riktig vinkel slik at elfangsten blir effektiv.
Saken fortsetter under bildet:
Fasaden med solcellepanelene[/caption]- Alt er designet med to viktige formål, det ene er og bo komfortabelt og moderne med passivhus standard. Det andre er et energismart bygg med installasjoner som høster så mye som mulig av varme og el. Alt er konstruert slik at man bruker energien fra lavest mulig energinivå og derfor også lavest mulig pris, dette blir både miljøvennlig og økonomisk, understreker David Zijdemans, som er energirådgiver på prosjektet.
Takket være avtaler med fjernvarmeselskap og el-verk kan man selge overskuddet til nettene. Selv om prisen på kjøp og salg av elektrisitet og energi sommer og vinter selvfølgelig ikke er den samme - er energisparing og selvforsyning nøkkelord.
- Fra og med neste sommer er vi ferdige med de to første delfeltene som er 204 boliger. De vil samlet produsere over 1 million kWh i året. Termisk energi fra solfangere kommer i tillegg. Når det neste store delfeltet står ferdig om ca 2-3 år så vil dette bli Norges største solkraftverk, uavhengig av industri eller type prosjekt, forteller Hansen.
Prosjektet har fått dispensasjon fra NVE til å benytte plusskundeordningen for sameie og borettslag, som medfører at man kan benytte egenprodusert solstrøm innenfor timesmålte verdier uten nettleie og avgifter. Solstrømmen som produseres, blir først benyttet på fellespunktet, og deretter fordelt til hver bolig basert på boligenes arealbrøk. Dette skjer automatisk via strømregningene fra strømselskapet Smart Energi AS. De eneste kostnadene til egenprodusert energi er FDV kostnader, sier Hansen.
Det nye er at man har tre koblinger til fjernvarmenettet. Man har én kobling til tur-ledning(90 grader) og to koblinger til retur(65 grader). At man leverer varme til retur er ingen bombe, men at man kan kjøpe fra retur er helt nytt.
- Her har fjernvarmeselskapet også tenkt bærekraft. Et legionellaforebyggende system gjør at vi kan bruke varmtvann på bare 55 grader og siden gulvvarmen går på 30-40 trenger vi ikke så høy temperatur på fjernvarmen vi bruker. I tillegg til solvarme og fjernvarme, brukes også varmepumper til å jekke opp temperaturen et lite hakk. Ved å bruker retur-ledningen får vi naturligvis energi til lavere pris. Dette har tidligere kun vært brukt til snøsmelting, forklarer Zijdemans.
Elektrisiteten som lages i solkraftverkene går primært til å drive fellesanlegg, som belysning, sirkulasjons pumper og varmepumper. Resten er tilgjengelig til privat forbruk. Det som blir til overs selges til nettet, og den enkelte beboer kan spare energi og sitte igjen med fortjeneste. Energien som produseres er felles eie. På varmesiden har man også stillet seg smart. De store solpanelene leverer varmtvann og vann til gulvvarme. Panelene har en konstruksjon som gjør de effektive også når det er kaldt ute.
Saken fortsetter under bildet:
Jørn Anker Helgestad, og Ole Martin Humlekjær i Assemblin er godt fornøyd med teknisk rom som innbefatter alle leiligehtsbyggene i Capjon Park.[/caption]Når det blir kjøligere i været engasjeres varmepumpene gradvis, de henter varme fra 18 energibrønner. Og om vinteren skulle bli hard og kald og sola bli svak i perioder kan man toppe det hele med innkjøpt elektrisitet og fjernvarme fra tur-ledning. Dermed har man en navlestreng som sikkerhet. Det kjøpes kun varme og varmtvann fra fjernvarmen som spisslast og reservelast
- Hele systemet er designet for en fornuftig energiøkonomi, der investeringer er balansert mot effekt og man har tatt høyde for å kjøpe spisslast. Det vil ikke lønne seg å produsere egen varme eller egen elektrisitet, om man regner med å gå i pluss på energi på årsbasis, forklarer Zijdemans.
Alle boliger har målere på el., varme og vann, og kan etterhvert følge med på appen som er under utvikling.
- I fremtiden vil en app gi huseieren en totaloversikt over hvilke energi kostnader boligen har. Når man f.eks har tatt en dusj vil man vite hva den dusjen kostet. Samtidig vil man se hvor mye inntekter som boligen produserer. Dette vil medføre en endring i menneskers vaner. Eldre borettslag som ikke har noen målere har f.eks betydelig høyere forbruk da ingen vil være han ene som sparer mens alle betaler samme kostnad. Dette er en bærekraftig utvikling, og Future Living handler om at bærekraft og komfort smelter sammen, sier Hansen.
Saken fortsetter under bildet:
Thor Ivar Grønli og Thomas S. Hansen hos Arca Nova er utrolig stolt og fornøyd med både gjennomføring og sluttresultat av prosjektet på Seellebakk uten for Fredrikstad. Her har vi fremtidens varmeløsninger og ikke minst fremtidens finansisering i forhold til oppvarming for bebeore, sier de.[/caption]Et viktig grep har vært å senke temperaturen på varmtvann. Her har man tatt i bruk en ny teknologi som desinfiserer vannet uten at det dannes rester som gir dårlig smak eller andre ulemper. Det samme prinsippet gjelder for gulvvarme, her har man gått opp i dimensjon og ned på temperatur, fordi et lavere energinivå er mindre kostbart å drive. Alle boliger har eget ventilasjonssystem som man selv styrer med appen.
Til varme, sanitær og sprinkler samt alle energi- og rørsystemene til og fra leilighetene og energisentralen har man brukt entreprenøren Assemblin i Sarpsborg, hvor prosjektleder Jørn Anker Helgestad har hatt ansvaret.
- Assemblin har godt en utmerket jobb for oss, de har evnen til å sette seg inn i våre planer og ambisjoner, og vi har fått et kompakt og velfungerende anlegg som allerede har vært i drift en stund, det ser strøkent ut på alle måter, sier Thor Ivar Grønli, virksomhetsleder hos Arca Nova til VVSForum.
*Fakta: Et vanlig villatak i Norge kan på årsbasis ta imot 4-5 ganger mer solenergi enn hva husholdningen bruker i løpet av et år. I løpet av en 1 time er den globale solstrålingen nok til å dekke jordens årlige energiforbruk. Om man dekker bare 2 promille av Norges areal med solfangere (virkningsgrad 50%) og solceller (virkningsgrad 12,5%), vil man kunne levere hele landets årlige energiforbruk.
