Rørleggernes Fagforenings steile holdninger til innleie, har skapt stor frustrasjon og bekymring hos en rekke aktører VVSforum har snakket med i rørbransjen. Samtidig er det ingen som tør å stå fram med sine meninger, i frykt for at forholdet til den lokale fagforeningen skal forverres ytterligere. Driver fagforeningen og klubber skremselspropaganda?
Det er først og fremst innleie som er den store stridstemaet, og hvor det kan synes å være langt mellom fagforeningens ønsker om kun fast ansettelser og bedriftenes hverdag i praksis.
Innleie benyttes gjerne når det er topper i oppdragsmengden, at man ikke kan håndtere det med egne ansatte. Da står valget mellom å ansette flere, eller leie inn arbeidskraft eller ikke påta seg oppdragene. Og selv om man ønsker å ansette flere, er ikke dyktige lærlinger eller fagarbeidere hyllevare.
For bedriftene er dette naturlig nok en vanskelig balansegang. Skal man ansette nok folk til å kunne ta unna toppene, risikerer man naturlig nok overflødighet når oppdraget er over.
Da er permitteringer et naturlig virkemiddel, som igjen vil skape usikkerhet og utrygghet hos de ansatte.
Viktig og riktig fokus
Innleie av arbeidskraft i byggebransjen har de siste tiårene vært i både medienes og fagforeningenes søkelys, og det er avdekket graverende forhold både innen arbeidsforhold, lønnsbetingelser etc. Dette er selvsagt et område som både er riktig og viktig å belyse og få endret. Og alle seriøse aktører ønsker å bli kvitt sosial dumping. Både for de innleides skyld og for konkurransesituasjonen i bransjen. Strenge regler, spesielt innen offentlige anskaffelser, bidrar til at det i dag er vanskelig å skjule hvor man henter sin innleide arbeidskraft og bruken av underleverandører. En riktig vei å gå.
Men hvor dypt stikker dette egentlig i bransjen? Er det slik at mange bedrifter ønsker strengere kontroll velkommen bare det ikke gjelder egen bedrift? Og er det et marked som muliggjør skjult innleievirksomhet? Da er foreningenes prediken om e streng innleiepolitikk forståelig.
Men samtidig er det verdt å stille spørsmålet; skal det tilsi at det ikke kan brukes innleie av arbeidskraft fra utleieaktører hvor arbeidsforhold er på stell?
Flere av de vi har snakket med, har en slik avtale med norske bedrifter. Det handler altså om å kunne leie inn arbeidskraft i en periode og spille på hverandres ressurser ved behov, ikke å benytte billig arbeidskraft.
Hva er problemet med det? .
I en ideell verden, er oppdragsmengden stabil og betjenes av egne ansatte. Men slik er dessverre ikke livet i praksis ute på arbeidsplassene. Det regnes anbud daglig, noen ganger vinner man oppdrag, men som regel taper man. Dermed vil oppdragsmengden og ordrereserven alltid svinge.
Ønsker tariffavtale
I de rørbedriftene vi har hatt kontakt med, er flesteparten av de ansatte organisert. Det er også ledelsens ønske å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom en tariffavtale, blir vi fortalt.
Flere av de ansatte vi har snakke med, og som har boka i orden, mener samtidig det er riktig av bedriften å benytte innleie til en viss grad, da det er med på å sikre dem selv og sin egen arbeidsplass.
Samtidig truer deres egen fagforening sine medlemmers arbeidsgivere med sanksjoner ved å nekte å inngå avtale om innleie, som i tilfelle vil sette bedriften i en stor knipe fordi de sannsynligvis på kansellere oppdrag.
Om det iverksettes, kan veien til konkurs være kort, fryktes det. Og veien til arbeidsledighet for medlemmene like kort.
Hvem er tjent med det?
Det påstås også at fagforeningslederne snakker negativt om aktører som benytter innleie og drar dermed alle over samme kam. Det er selvsagt skadelig for renommeet til de bedriftene dette rammer som igjen kan få konsekvenser for de ansatte i bedriftene inklusiv de fagorganiserte.
Felles sekk
Det store spørsmålet som må løftes fram og debatteres, blir dermed om det er riktig at bruk av innleie blir lagt i en felles sekk med stempelet uønsket, eller om en regulert innleiemarked kan styrke bedriftene, de ansatte og norsk næringsliv.
Uansett, det er en trist registrering at bedriftsledere og ansatte som er for en viss grad av innleie ved behov, ikke tør si noe offentlig om problematikken, i frykt for at de skal utsettes for ytterligere press av fagforeningen.
Det er ingen tjent med!
Les kommentarene til Joachim Espe, leder for Fellesforbundet avd. 605, Rørleggernes Fagforening, som er undrende over de påstandene som kommer fram
Det er først og fremst innleie som er den store stridstemaet, og hvor det kan synes å være langt mellom fagforeningens ønsker om kun fast ansettelser og bedriftenes hverdag i praksis.
Innleie benyttes gjerne når det er topper i oppdragsmengden, at man ikke kan håndtere det med egne ansatte. Da står valget mellom å ansette flere, eller leie inn arbeidskraft eller ikke påta seg oppdragene. Og selv om man ønsker å ansette flere, er ikke dyktige lærlinger eller fagarbeidere hyllevare.
For bedriftene er dette naturlig nok en vanskelig balansegang. Skal man ansette nok folk til å kunne ta unna toppene, risikerer man naturlig nok overflødighet når oppdraget er over.
Da er permitteringer et naturlig virkemiddel, som igjen vil skape usikkerhet og utrygghet hos de ansatte.
Viktig og riktig fokus
Innleie av arbeidskraft i byggebransjen har de siste tiårene vært i både medienes og fagforeningenes søkelys, og det er avdekket graverende forhold både innen arbeidsforhold, lønnsbetingelser etc. Dette er selvsagt et område som både er riktig og viktig å belyse og få endret. Og alle seriøse aktører ønsker å bli kvitt sosial dumping. Både for de innleides skyld og for konkurransesituasjonen i bransjen. Strenge regler, spesielt innen offentlige anskaffelser, bidrar til at det i dag er vanskelig å skjule hvor man henter sin innleide arbeidskraft og bruken av underleverandører. En riktig vei å gå.
Men hvor dypt stikker dette egentlig i bransjen? Er det slik at mange bedrifter ønsker strengere kontroll velkommen bare det ikke gjelder egen bedrift? Og er det et marked som muliggjør skjult innleievirksomhet? Da er foreningenes prediken om e streng innleiepolitikk forståelig.
Men samtidig er det verdt å stille spørsmålet; skal det tilsi at det ikke kan brukes innleie av arbeidskraft fra utleieaktører hvor arbeidsforhold er på stell?
Flere av de vi har snakket med, har en slik avtale med norske bedrifter. Det handler altså om å kunne leie inn arbeidskraft i en periode og spille på hverandres ressurser ved behov, ikke å benytte billig arbeidskraft.
Hva er problemet med det? .
I en ideell verden, er oppdragsmengden stabil og betjenes av egne ansatte. Men slik er dessverre ikke livet i praksis ute på arbeidsplassene. Det regnes anbud daglig, noen ganger vinner man oppdrag, men som regel taper man. Dermed vil oppdragsmengden og ordrereserven alltid svinge.
Ønsker tariffavtale
I de rørbedriftene vi har hatt kontakt med, er flesteparten av de ansatte organisert. Det er også ledelsens ønske å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom en tariffavtale, blir vi fortalt.
Flere av de ansatte vi har snakke med, og som har boka i orden, mener samtidig det er riktig av bedriften å benytte innleie til en viss grad, da det er med på å sikre dem selv og sin egen arbeidsplass.
Samtidig truer deres egen fagforening sine medlemmers arbeidsgivere med sanksjoner ved å nekte å inngå avtale om innleie, som i tilfelle vil sette bedriften i en stor knipe fordi de sannsynligvis på kansellere oppdrag.
Om det iverksettes, kan veien til konkurs være kort, fryktes det. Og veien til arbeidsledighet for medlemmene like kort.
Hvem er tjent med det?
Det påstås også at fagforeningslederne snakker negativt om aktører som benytter innleie og drar dermed alle over samme kam. Det er selvsagt skadelig for renommeet til de bedriftene dette rammer som igjen kan få konsekvenser for de ansatte i bedriftene inklusiv de fagorganiserte.
Felles sekk
Det store spørsmålet som må løftes fram og debatteres, blir dermed om det er riktig at bruk av innleie blir lagt i en felles sekk med stempelet uønsket, eller om en regulert innleiemarked kan styrke bedriftene, de ansatte og norsk næringsliv.
Uansett, det er en trist registrering at bedriftsledere og ansatte som er for en viss grad av innleie ved behov, ikke tør si noe offentlig om problematikken, i frykt for at de skal utsettes for ytterligere press av fagforeningen.
Det er ingen tjent med!
Les kommentarene til Joachim Espe, leder for Fellesforbundet avd. 605, Rørleggernes Fagforening, som er undrende over de påstandene som kommer fram
