Brann- og redningsvesenet utførte totalt 96.980 oppdrag i 2018, en økning på 12 prosent fra året før. Av disse oppdragene var 10.947 branner og 30 prosent av disse var brann i bygning. Selv om antallet omkomne er synkende, ser eksperter fortsatt mye feil og mangler innen brannsikkerhet.
Vi jobber mye med brannkonsept i forhold til byggesak, det vil si utarbeidelse av premissdokumentene for hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Vi gjør også en del i forhold til overordnet risikovurdering, og er i tillegg utførende på brannvarslingsanlegg, samt tilbyder av service, vedlikehold og kontroll av slike anlegg, sier Runar Berget, avdelingsleder for brannfag i NOKAS AS.
Berget er utdannet tømrer med etterutdanning innen brannfysikk, brannkjemi og prosjektering. Han har jobbet med brann- og eiendomsfaget siden 1987, deriblant 11 år med forvaltning og drift for eiendomsselskapet til Gunerius-familien, og 10 år for Undervisningsbygg med ansvar for brannsikkerhet og dokumentasjon. Han har vært sertifisert på prosjektering av brannvarslingsanlegg i 19 år og sitter i dag i styret for Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS). I tillegg er han ekstern veileder og sensor på bachelorgraden i brannsikkerhet i Haugesund.
Saken fortsetter under bildet:
Runar Berget, avdelingsleder for brannfag i NOKAS mener Danmark har kommet lengre når det gjelder brannsikkerhet i bygg, enn man har gjort i Norge.[/caption]
Variasjon i kravet om uavhengig kontroll
Han forteller at mye av jobben innebærer kontroll av hva som faktisk er levert av brannsikkerhet.
Det stilles ofte krav til uavhengig kontroll av utførelse på brannsikkerhet. Vi blir da leid inn for å se gjennom bygget, og å skrive en samsvarserklæring på at anleggene er riktig i forhold til hvordan det er prosjektert. Om det er tiltaksklasse 3 på en byggesak får man også krav om uavhengig kontroll av konseptet av et annet rådgiverfirma. Noen kommuner stiller også krav om uavhengig kontroll på utførelse for å fange opp feil og mangler som oppstår i utførelsesfasen, sier Berget.
Han peker på store forskjeller mellom hvilke byggesaker som krever uavhengig kontroll.
Jeg gjorde en uavhengig kontroll av en barnehage på 350 kvadratmeter i Bergen i forrige uke, så det trenger ikke nødvendigvis være de helt store byggesakene. Samtidig blir kravet om uavhengig kontroll vurdert forskjellig fra byggesaksavdelingene i den ene kommunen til den andre. Jeg mener slike uavhengige kontroller har stor merverdi for byggherren siden den fanger opp feil og mangler byggherren allerede har betalt for, sier han.
Mange årsaker til feil og mangler
Han peker på at dagens brannsikringsanlegg kan være komplekse og at det er mange årsaker til feil og mangler.
Typiske mangler i dag er på utførelsesnivå og at den ikke henger sammen med det som er prosjektert og beskrevet. De fleste rådgivere som lager brannkonspet beskriver det riktig, men så kan prosjektet eksempelvis gå over på en annen entrepriseform som kan skape problemer. Når kunden overtar ser alt fint ut, men man ser ikke hva som skjuler seg bak vegger og himlinger.
Berget forteller at det ofte oppstår problemer i samspillet mellom aktive brannsikringstiltak og hvordan de faktisk skal fungere.
Hver for seg kan ting se bra ut, men når delene skal snakke sammen oppstår det ofte problemer. Funksjonsbeskrivelsen på de mest avanserte brannvarslingsanleggene inneholder styring av utvendig solskjerming, motoriserte gardiner, musikkanlegget, heiser, røyk-luker og mye annet. Jeg har sett anlegg med opptil 16 hendelser som skal utløses ved en brannalarm. Om det er en feilkilde i et slikt anlegg kan det få store konsekvenser, og når vi gjør fullskalatester på slike anlegg er det sjeldent at de går gjennom på første forsøk.
Krever tettere oppfølging
Berget forteller at brannsikkerhetskonseptet utarbeides på et overordnet nivå, men at utførelsen gjøres av andre entreprenører.
Det er klart at den som har utviklet konseptet har god forståelse for hvordan anlegget skal fungere, men om man eksempelvis beskriver et sprinkelanlegg, er det VVS-rådgiver som detaljprosjekterer, og en VVS-entreprenør som utfører. Om ingen følger opp hele verdikjeden er byggherre avhengig av at anlegget blir riktig levert i sluttfasen.
Han viser til Danmark hvor de har sertifiseringer på rådgivende ledd slik at man har kompetanse til å følge hele prosjektet.
Når vi har prosjektert ferdig et brannkonsept i tidligfase skriver vi en samsvarserklæring som går til plan- og bygningsmyndigheten. Om byggherren ikke vil ha med oss i hele byggesaken, setter byggherre detaljprosjektering til VVS, elektro, og andre fag. Til slutt vil byggherren gjerne ha «as-built» som vi må basere på dokumentasjon fra de andre rådgiverne. Når vi da gjør kontroll på utførelsen finner vi ofte feil på det som er produsert.
Berget mener ansvaret for brannsikkerhet ofte smuldrer bort underveis i byggeprosjektene.
Jeg tror dette handler om at det går litt fort i enkelte byggesaker. Bygget skal åpnes og man kan fort havne i en situasjon hvor det går for fort. Bevisste byggherrer kontrollerer derfor mer enn andre og er opptatt av at man verifiserer at man har fått det man har betalt for.
Må dokumentere bedre
Han forteller at utviklingen allikevel er positiv og at det stadig stilles strengere krav til dokumentasjon.
De mest seriøse entreprenørene bruker foto for å dokumentere at ting blir gjort riktig, noe som er blitt mye enklere siden alle har et mobilkamera i lommen. Da kan man dokumentere utførelsen underveis i hele prosjektet, og har historikk for å kunne finne feil i ettertid. Dessverre er det få verktøy som har systematisert dette dokumentasjonshierarkiet.
Nå jobber han med den nye standarden for FDV-dokumentasjon som kom i fjor.
I fjor var det ikke konsensus for krav til sluttdokumentasjon i den nye standarden. Foreløpig har vi bare en pre-standard, men vi begynner nå arbeidet med en endelige standard, avslutter Berget
Vi jobber mye med brannkonsept i forhold til byggesak, det vil si utarbeidelse av premissdokumentene for hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Vi gjør også en del i forhold til overordnet risikovurdering, og er i tillegg utførende på brannvarslingsanlegg, samt tilbyder av service, vedlikehold og kontroll av slike anlegg, sier Runar Berget, avdelingsleder for brannfag i NOKAS AS.
Berget er utdannet tømrer med etterutdanning innen brannfysikk, brannkjemi og prosjektering. Han har jobbet med brann- og eiendomsfaget siden 1987, deriblant 11 år med forvaltning og drift for eiendomsselskapet til Gunerius-familien, og 10 år for Undervisningsbygg med ansvar for brannsikkerhet og dokumentasjon. Han har vært sertifisert på prosjektering av brannvarslingsanlegg i 19 år og sitter i dag i styret for Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS). I tillegg er han ekstern veileder og sensor på bachelorgraden i brannsikkerhet i Haugesund.
Saken fortsetter under bildet:
Runar Berget, avdelingsleder for brannfag i NOKAS mener Danmark har kommet lengre når det gjelder brannsikkerhet i bygg, enn man har gjort i Norge.[/caption]Variasjon i kravet om uavhengig kontroll
Han forteller at mye av jobben innebærer kontroll av hva som faktisk er levert av brannsikkerhet.
Det stilles ofte krav til uavhengig kontroll av utførelse på brannsikkerhet. Vi blir da leid inn for å se gjennom bygget, og å skrive en samsvarserklæring på at anleggene er riktig i forhold til hvordan det er prosjektert. Om det er tiltaksklasse 3 på en byggesak får man også krav om uavhengig kontroll av konseptet av et annet rådgiverfirma. Noen kommuner stiller også krav om uavhengig kontroll på utførelse for å fange opp feil og mangler som oppstår i utførelsesfasen, sier Berget.
Han peker på store forskjeller mellom hvilke byggesaker som krever uavhengig kontroll.
Jeg gjorde en uavhengig kontroll av en barnehage på 350 kvadratmeter i Bergen i forrige uke, så det trenger ikke nødvendigvis være de helt store byggesakene. Samtidig blir kravet om uavhengig kontroll vurdert forskjellig fra byggesaksavdelingene i den ene kommunen til den andre. Jeg mener slike uavhengige kontroller har stor merverdi for byggherren siden den fanger opp feil og mangler byggherren allerede har betalt for, sier han.
Mange årsaker til feil og mangler
Han peker på at dagens brannsikringsanlegg kan være komplekse og at det er mange årsaker til feil og mangler.
Typiske mangler i dag er på utførelsesnivå og at den ikke henger sammen med det som er prosjektert og beskrevet. De fleste rådgivere som lager brannkonspet beskriver det riktig, men så kan prosjektet eksempelvis gå over på en annen entrepriseform som kan skape problemer. Når kunden overtar ser alt fint ut, men man ser ikke hva som skjuler seg bak vegger og himlinger.
Berget forteller at det ofte oppstår problemer i samspillet mellom aktive brannsikringstiltak og hvordan de faktisk skal fungere.
Hver for seg kan ting se bra ut, men når delene skal snakke sammen oppstår det ofte problemer. Funksjonsbeskrivelsen på de mest avanserte brannvarslingsanleggene inneholder styring av utvendig solskjerming, motoriserte gardiner, musikkanlegget, heiser, røyk-luker og mye annet. Jeg har sett anlegg med opptil 16 hendelser som skal utløses ved en brannalarm. Om det er en feilkilde i et slikt anlegg kan det få store konsekvenser, og når vi gjør fullskalatester på slike anlegg er det sjeldent at de går gjennom på første forsøk.
Krever tettere oppfølging
Berget forteller at brannsikkerhetskonseptet utarbeides på et overordnet nivå, men at utførelsen gjøres av andre entreprenører.
Det er klart at den som har utviklet konseptet har god forståelse for hvordan anlegget skal fungere, men om man eksempelvis beskriver et sprinkelanlegg, er det VVS-rådgiver som detaljprosjekterer, og en VVS-entreprenør som utfører. Om ingen følger opp hele verdikjeden er byggherre avhengig av at anlegget blir riktig levert i sluttfasen.
Han viser til Danmark hvor de har sertifiseringer på rådgivende ledd slik at man har kompetanse til å følge hele prosjektet.
Når vi har prosjektert ferdig et brannkonsept i tidligfase skriver vi en samsvarserklæring som går til plan- og bygningsmyndigheten. Om byggherren ikke vil ha med oss i hele byggesaken, setter byggherre detaljprosjektering til VVS, elektro, og andre fag. Til slutt vil byggherren gjerne ha «as-built» som vi må basere på dokumentasjon fra de andre rådgiverne. Når vi da gjør kontroll på utførelsen finner vi ofte feil på det som er produsert.
Berget mener ansvaret for brannsikkerhet ofte smuldrer bort underveis i byggeprosjektene.
Jeg tror dette handler om at det går litt fort i enkelte byggesaker. Bygget skal åpnes og man kan fort havne i en situasjon hvor det går for fort. Bevisste byggherrer kontrollerer derfor mer enn andre og er opptatt av at man verifiserer at man har fått det man har betalt for.
Må dokumentere bedre
Han forteller at utviklingen allikevel er positiv og at det stadig stilles strengere krav til dokumentasjon.
De mest seriøse entreprenørene bruker foto for å dokumentere at ting blir gjort riktig, noe som er blitt mye enklere siden alle har et mobilkamera i lommen. Da kan man dokumentere utførelsen underveis i hele prosjektet, og har historikk for å kunne finne feil i ettertid. Dessverre er det få verktøy som har systematisert dette dokumentasjonshierarkiet.
Nå jobber han med den nye standarden for FDV-dokumentasjon som kom i fjor.
I fjor var det ikke konsensus for krav til sluttdokumentasjon i den nye standarden. Foreløpig har vi bare en pre-standard, men vi begynner nå arbeidet med en endelige standard, avslutter Berget
