- Glad for det brede engasjementet!

- Svært viktig - Å kunne beherske tegning er svært viktig i faget, i en tid hvor vi krever et stadig bredere kunnskapsnivå av en rørlegger. Derfor bør det være en selvfølge at dette er tydelig beskrevet i den nye læreplanen. Det må være samsvar mellom utdanning og det reelle behovet for kompetanse, understreker hun. I tillegg er hun klar på at tegning er et unikt pedagogisk virkemiddel vi ikke kommer utenom, da det gjør at nødvendig teoriforståelse knyttes opp mot det praktiske rørleggerarbeidet. - Hvordan skal vi ellers kunne få lært elevene teori på en realistisk og engasjerende måte? Alternativet er å sitte i et klasserom og pugge, som ikke akkurat bidrar til økt motivasjon. Det er å skru tiden tilbake i tid, og det skjønner selvfølgelig de som skal utarbeide den nye læreplanen! Bransjen går foran myndighetene Hun påpeker at det i dag benyttes manuelle tegninger på VG3 eksamen, den sentralt gitte eksamen for de som ikke har gått VG2 på videregående. - Vi har derfor en vei å gå før vi innfører 100% digital tegning på skolen og lærlingskolen, men her ligger faktisk bransjen foran myndighetene. Les også: Gir rom for tolkninger! Les også: Bruk av tegning i rørleggerutdanningen Hun håper ikke det ligger en økonomisk motivasjon hos myndighetene for å ikke å ta steget over til digitale verktøy. - Det er viktig at vi holder oss oppdatert på kravene som stilles i samfunnet, også på skole- og lærlingnivå. Det vil føre til en tydelig kvalitetsforskjell mellom faglært og ufaglært, og det er viktig fremover i den skarpe konkurransen med utenlandske entreprenører. Var et tema for 12 år siden Elin satt selv i Faglig råd for bygg- og anlegg i forbindelse med innføringen av Kompetanseløftet, hvor de jobbet med innspill til læreplanen, og allerede da var temaet om å utelate tegning oppe til diskusjon. Dette ble imidlertid raskt lagt dødt, nettopp fordi det var bred enighet om viktigheten, og det regner hun med at det er enighet om denne gangen også. Les også: Rørleggerutdanning uten fagtegning? At den samme diskusjonen kommer nå, er hun derfor svært overrasket over. Hun sier seg også enig med faglærer Kjetil Aastad Nilsen, som nylig  uttrykte i en artikkel i VVSForum skepsis til at læreplanene i stadig større grad enn tidligere blir lite konkrete og med det gir rom for tolkninger. - Ja, jeg ønsker at det langt tydeligere kommer fram hvilke fagområder som skal være obligatorisk for alle, uansett hvor man er bosatt i dette landet. I dag er det for store geografiske variasjoner, nettopp fordi pensum kan tolkes ulikt og gir store lokale friheter. Samme markedet Tidligere var det en styrke med lokale tilpasninger, men i dag flytter mange på seg og de fleste jobber i de samme markedene, minner hun om – og sier at områder som tegning og beregning må være konkret beskrevet i en ny læreplan. Brænne mener at vi slipper misforståelser på linje med det vi opplever nå, hvis den nye læreplanen blir mer konkret på innhold enn den gjeldende er. - Lytt til den utøvende rørleggeren underveis i planarbeidet, det er de som er ute og holder seg oppdatert på hva som gjelder. Skolen henger dessverre ofte litt igjen, både på grunn av til dels dårlig økonomi, og begrensede muligheter i en ellers travel skoledag. Glad for engasjementet ORV-lederen er glad for det store engasjementet som er reist både av den enkelte rørlegger og opp til toppnivå på foreningsnivå i forhold til den nye læreplanen. Endelig har vi fått tilbake et rent rørfaglig tilbud, og attpåtil fått beholde 4,5 års læretid! Selv om det ennå er tidlig i prosessen fram mot en endelig beslutning om innholdet, er hun ikke i tvil om at det er viktig at fagmiljøene  poengtere det de mener er vesentlig å ha med. - Dette gjelder rørleggeryrkets framtid, og jeg er helt sikker på at læreplangruppen vil gjøre en god jobb frem til vedtakene er gjort, og ikke minst nå når bransjen er så våken!