Bransjen etterlyser krav til energieffektivitet og utslipp fra materialer. Karin Sjöstrand Cochard, energi og klimarådgiver i Sweco Norge, er en av flere som er skuffet over manglende krav til klimagassutslipp og energibruk. - I høringsforslaget står det blant annet at TEK21 nå stiller krav til «nesten-null-energi», men det ikke er tilfelle, sier Cochard.
Ny byggteknisk forskrift inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Selv om utbyggere må beregne klimagassutslipp, stilles det ingen konkrete krav til utslipp eller kjøpt energi. Forskriften bruker også netto energibehov, en teoretisk størrelse, som ofte avviker fra levert energi. Netto energi tar ikke hensyn til varme- og energiforsyningssystemet, som varmepumper og solcellepaneler, noe som reduserer både strømbruk og miljøbelastning.
Vi prøver å svare når det er større endringer som blir satt ut på høring, men det er ikke alltid vi har kapasitet til å gå på i dybden. Kollegaer, som har vært i bransjen lengre enn meg, og som har svart på tidligere endringer føler at de ikke blir hørt. Dette kommer nok blant annet av at det er mange interesser som skal høres, sier Sjöstrand Cochard som har hatt ansvaret for høringssvarene fra Sweco for TEK21.
Flere svakheter
Hun ser flere svakheter i det nye høringsnotatet for TEK21, blant annet at det i høringsforslaget står at TEK21 nå stiller krav til «nesten-null-energi», men at det ikke er tilfelle.
Selv om det har vært innstramming på energiramme for behov til TEK17, har utviklingen i forhold til total energieffektivitet gått i feil retning, sier hun og utdyper:
Endringen ligger i at det nå er blitt lov med el-kjel, noe som er lite energieffektivt med tanke på levert energi. Samtidig som det er blitt vanligere med passivhus, er det også blitt vanligere med panelovner, basert på beregning der romoppvarming står for kun 40 prosent. Dette er årsaken til at det er blitt vanligere å ikke ha vannbåren varme. Vi også vet at det reelle forbruket og oppvarmingsbehovet ofte blir undervurdert. Vi mener dette er en tilbakegang og problematisk.
Etterlyser levert energi
Som mange andre i bransjen ønsker også hun å bruke levert energi som beregningsgrunnlag.
Det er først med bruk av levert energi at man ser effektene av distribusjonssystem og energikilder. Sweco har tidligere spilt inn til DiBK at det bør tilrettelegges for at bygningsoppvarming løses mest mulig effektivt og med lavverdige kilder der det er mulig, i den sammenheng er en el-kjele ikke spesielt effektiv. Hovedpoenget er at det bør brukes levert energi i rammekrav. Fordi fjernvarme og bioenergi blir «straffet» så bør det vurderes et vektingssystem for dette.
Om man bruker levert energi må man finne et fornuftig rammekrav, kanskje i kombinasjon med vekting av ulike energikilder. Dette er delvis blitt utredet tidligere, men trenger en oppdatert og mer utfyllende utredelse. I tillegg bør TEK oppdateres med tanke på den teknologiske utviklingen og løsningene som er tilgjengelig i dag, sier Sjöstrand Cochard.
Nye dokumentasjonskrav
TEK21 har et nytt avsnitt om klimakrav som blant annet ser på utslipp fra materialer.
Jeg hadde ansvar for klimakravene og her er det kommet et nytt avsnitt med dokumentasjonskrav og et valgfritt rammekrav på utslipp fra materialer. Store deler av bransjen er negative til et rammekrav som ikke er obligatorisk, og mener bransjen er moden for det. Det er ikke spesielt kostnadsdrivende å sette rammen omtrent 20 prosent under det som kalles referansenivå.
Hun etterlyser også krav til dokumentasjon og oppfølging av materialer tidligere i byggeprosessen.
Nå skal det stilles nye dokumentasjonskrav etter at bygget er oppført. Det ender med at noen må samle inn dokumentasjon som ingen er interessert i å se på. Det blir ikke noe læring av det og det ender opp som statistikk etter at bygget er ferdig. Om TEK21 innføres neste år har SSB data på utslipp fra materialer om fem år. Det er alt for sent til å finne ut hvilke rammekrav man burde ha på utslipp fra materialer. Det finnes både teknologi, systemer og tiltak som er enkle å gjennomføre for å gjøre dette på en bedre måte, avslutter Sjöstrand Cochard.
Ny byggteknisk forskrift inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Selv om utbyggere må beregne klimagassutslipp, stilles det ingen konkrete krav til utslipp eller kjøpt energi. Forskriften bruker også netto energibehov, en teoretisk størrelse, som ofte avviker fra levert energi. Netto energi tar ikke hensyn til varme- og energiforsyningssystemet, som varmepumper og solcellepaneler, noe som reduserer både strømbruk og miljøbelastning.
Vi prøver å svare når det er større endringer som blir satt ut på høring, men det er ikke alltid vi har kapasitet til å gå på i dybden. Kollegaer, som har vært i bransjen lengre enn meg, og som har svart på tidligere endringer føler at de ikke blir hørt. Dette kommer nok blant annet av at det er mange interesser som skal høres, sier Sjöstrand Cochard som har hatt ansvaret for høringssvarene fra Sweco for TEK21.
Flere svakheter
Hun ser flere svakheter i det nye høringsnotatet for TEK21, blant annet at det i høringsforslaget står at TEK21 nå stiller krav til «nesten-null-energi», men at det ikke er tilfelle.
Selv om det har vært innstramming på energiramme for behov til TEK17, har utviklingen i forhold til total energieffektivitet gått i feil retning, sier hun og utdyper:
Endringen ligger i at det nå er blitt lov med el-kjel, noe som er lite energieffektivt med tanke på levert energi. Samtidig som det er blitt vanligere med passivhus, er det også blitt vanligere med panelovner, basert på beregning der romoppvarming står for kun 40 prosent. Dette er årsaken til at det er blitt vanligere å ikke ha vannbåren varme. Vi også vet at det reelle forbruket og oppvarmingsbehovet ofte blir undervurdert. Vi mener dette er en tilbakegang og problematisk.
Etterlyser levert energi
Som mange andre i bransjen ønsker også hun å bruke levert energi som beregningsgrunnlag.
Det er først med bruk av levert energi at man ser effektene av distribusjonssystem og energikilder. Sweco har tidligere spilt inn til DiBK at det bør tilrettelegges for at bygningsoppvarming løses mest mulig effektivt og med lavverdige kilder der det er mulig, i den sammenheng er en el-kjele ikke spesielt effektiv. Hovedpoenget er at det bør brukes levert energi i rammekrav. Fordi fjernvarme og bioenergi blir «straffet» så bør det vurderes et vektingssystem for dette.
Om man bruker levert energi må man finne et fornuftig rammekrav, kanskje i kombinasjon med vekting av ulike energikilder. Dette er delvis blitt utredet tidligere, men trenger en oppdatert og mer utfyllende utredelse. I tillegg bør TEK oppdateres med tanke på den teknologiske utviklingen og løsningene som er tilgjengelig i dag, sier Sjöstrand Cochard.
Nye dokumentasjonskrav
TEK21 har et nytt avsnitt om klimakrav som blant annet ser på utslipp fra materialer.
Jeg hadde ansvar for klimakravene og her er det kommet et nytt avsnitt med dokumentasjonskrav og et valgfritt rammekrav på utslipp fra materialer. Store deler av bransjen er negative til et rammekrav som ikke er obligatorisk, og mener bransjen er moden for det. Det er ikke spesielt kostnadsdrivende å sette rammen omtrent 20 prosent under det som kalles referansenivå.
Hun etterlyser også krav til dokumentasjon og oppfølging av materialer tidligere i byggeprosessen.
Nå skal det stilles nye dokumentasjonskrav etter at bygget er oppført. Det ender med at noen må samle inn dokumentasjon som ingen er interessert i å se på. Det blir ikke noe læring av det og det ender opp som statistikk etter at bygget er ferdig. Om TEK21 innføres neste år har SSB data på utslipp fra materialer om fem år. Det er alt for sent til å finne ut hvilke rammekrav man burde ha på utslipp fra materialer. Det finnes både teknologi, systemer og tiltak som er enkle å gjennomføre for å gjøre dette på en bedre måte, avslutter Sjöstrand Cochard.
