Som i nesten alle andre bransjer er det produsenter/leverandører som har foten på gasspedalen og sørger for den tekniske utviklingen i rørbransjen. Rørleggerbedriftene blir kontinuerlig presentert for nye produkter og nytt verktøy. Nyvinninger som skal gjøre livet lettere for rørleggeren og mer lønnsomt for foretaket. I tillegg har nye produkter fristende design, funksjonelle bruksegenskaper og god kvalitet. Kreativiteten er høy blant produsentene. Alt ligger til rette for moderne løsninger, fremtidsrettede løsninger og fornøyde kunder. Til tross for den store pågangen av nye produkter blir rørbransjen ofte fremstilt som superkonservativ og gammeldags. Hva kommer det av er det noen som trår på bremsepedalen i så fall hvem?
La oss ta byggherren og hans rådgivere først. De legger grunnlaget for hvordan anleggene skal utføres og hvilke produkter som skal benyttes. Flere rørleggermestere og prosjektledere river seg noen ganger i håret når de får presentert installasjonsløsninger og produktvalg som var i vinden når jeg var ung. Og det er jammen lenge siden! Ofte virker det som om kopiering, klipp og lim er de viktigste redskapene bak beskrivelsene istedenfor å foreslå tidsriktige løsninger. Kanskje har byggherren for lite kjennskap til og for mange inngrodde meninger om produktene. Istedenfor å søke råd hos den utførende, beskrives gammeldags materiell som ofte kan være dårligere og dyrere enn nytt. Ofte blir resultatet at bygget får et nytt anlegg som i virkeligheten er basert 20-30 år gammel teknologi. Byggherren får altså et nytt anlegg som er 30 år gammelt og med redusert levetid! Et typisk eksempel er bruk av stålrør av ulike kvaliteter og med anbefalt utskifting ette 15 år istedenfor å benytte nye komposittrør med beregnet 70 års levetid.
Stafettpinnen leveres videre til rørleggerbedriftene som sitter med sluttansvaret for installasjonen og produktene. Også i dette leddet i verdikjeden kan man nok finne dem som ikke er fristet av de seneste nyhetene og som sårt kunne trenge påfyll av kunnskap om nye produkter og metoder, men som holder fast ved det gamle og trygge. Noen ganger skyldes nølingen manglende kompetanse hos rørleggerne. Da er det viktig at rørleggerbedriften sender rørleggerne på produktkurs hos leverandøren, for eksempel et KPK (kompetansegivende perfeksjoneringskurs) for det aktuelle produktet. Kursene er åpne for rådgiverne og konsulentene og. Bare å melde seg på!
Forskriftskravene kan være en bremser på utviklingen. Men stort sett inneholder TEK funksjonskrav som gjør det mulig for både rådgivere og rørentreprenører å velge moderne produkter. Selv om forskriftene kan virke konservative, gir de stort sett rom for nye løsninger. Et unntak er veiledningsteksten og hysteriske fortolkninger for bruk av automatiske lekkasjestoppere. De er så spesielle og rigide at enkelte leverandører føler seg mistenkeliggjort og ikke lenger vil utvikle nyheter for det norske markedet.
Skoleverket bør moderniseres, men begrensede midler til moderne utstyr og verktøy setter begrensninger. Derfor er det viktig at produsentene sørger for rimelige leveranser og gratis opplæring av faglærere på alle nivåer.
Vi vet alle at nyvinninger bør tas imot med en sunn skepsis. Ikke alle produkter er testet godt nok for bruk i det virkelige liv før de legges ut for salg. Det er fort gjort å overse reelle påvirkningsfaktorer og mulige feilkilder under forsøk i et rent og tørt laboratorium. Produktene bør ha vært prøvd i praksis under «normale» forhold før de slippes løs.
Det må også understrekes at det er mange unntak fra de konservative løsningene. Anlegg der rådgivere sammen med produsenter og rørleggere har utviklet fremtidsrettede og funksjonelle installasjoner. Som for eksempel TABS (Termisk Aktivt Bygningssystem) med innstøpte pex varme- og kjølerør i Stålgården i Trondheim, som det første i Norge. Anlegget er et synlig bevis på at samarbeid mellom aktørene i rørbransjen gir strålende resultater og stolte, fornøyde kunder.
Kommentar av Ole Larmerud, fagsjef i VVS-foreningen.
La oss ta byggherren og hans rådgivere først. De legger grunnlaget for hvordan anleggene skal utføres og hvilke produkter som skal benyttes. Flere rørleggermestere og prosjektledere river seg noen ganger i håret når de får presentert installasjonsløsninger og produktvalg som var i vinden når jeg var ung. Og det er jammen lenge siden! Ofte virker det som om kopiering, klipp og lim er de viktigste redskapene bak beskrivelsene istedenfor å foreslå tidsriktige løsninger. Kanskje har byggherren for lite kjennskap til og for mange inngrodde meninger om produktene. Istedenfor å søke råd hos den utførende, beskrives gammeldags materiell som ofte kan være dårligere og dyrere enn nytt. Ofte blir resultatet at bygget får et nytt anlegg som i virkeligheten er basert 20-30 år gammel teknologi. Byggherren får altså et nytt anlegg som er 30 år gammelt og med redusert levetid! Et typisk eksempel er bruk av stålrør av ulike kvaliteter og med anbefalt utskifting ette 15 år istedenfor å benytte nye komposittrør med beregnet 70 års levetid.
Stafettpinnen leveres videre til rørleggerbedriftene som sitter med sluttansvaret for installasjonen og produktene. Også i dette leddet i verdikjeden kan man nok finne dem som ikke er fristet av de seneste nyhetene og som sårt kunne trenge påfyll av kunnskap om nye produkter og metoder, men som holder fast ved det gamle og trygge. Noen ganger skyldes nølingen manglende kompetanse hos rørleggerne. Da er det viktig at rørleggerbedriften sender rørleggerne på produktkurs hos leverandøren, for eksempel et KPK (kompetansegivende perfeksjoneringskurs) for det aktuelle produktet. Kursene er åpne for rådgiverne og konsulentene og. Bare å melde seg på!
Forskriftskravene kan være en bremser på utviklingen. Men stort sett inneholder TEK funksjonskrav som gjør det mulig for både rådgivere og rørentreprenører å velge moderne produkter. Selv om forskriftene kan virke konservative, gir de stort sett rom for nye løsninger. Et unntak er veiledningsteksten og hysteriske fortolkninger for bruk av automatiske lekkasjestoppere. De er så spesielle og rigide at enkelte leverandører føler seg mistenkeliggjort og ikke lenger vil utvikle nyheter for det norske markedet.
Skoleverket bør moderniseres, men begrensede midler til moderne utstyr og verktøy setter begrensninger. Derfor er det viktig at produsentene sørger for rimelige leveranser og gratis opplæring av faglærere på alle nivåer.
Vi vet alle at nyvinninger bør tas imot med en sunn skepsis. Ikke alle produkter er testet godt nok for bruk i det virkelige liv før de legges ut for salg. Det er fort gjort å overse reelle påvirkningsfaktorer og mulige feilkilder under forsøk i et rent og tørt laboratorium. Produktene bør ha vært prøvd i praksis under «normale» forhold før de slippes løs.
Det må også understrekes at det er mange unntak fra de konservative løsningene. Anlegg der rådgivere sammen med produsenter og rørleggere har utviklet fremtidsrettede og funksjonelle installasjoner. Som for eksempel TABS (Termisk Aktivt Bygningssystem) med innstøpte pex varme- og kjølerør i Stålgården i Trondheim, som det første i Norge. Anlegget er et synlig bevis på at samarbeid mellom aktørene i rørbransjen gir strålende resultater og stolte, fornøyde kunder.
Kommentar av Ole Larmerud, fagsjef i VVS-foreningen.
