Skal vi ta hensyn til komfort, produktivitet og økonomi på lang sikt, må vi tenke mer helhetlig når vi utformer bygg – og forenkle teknikken. Opplevd komfort kan variere mye blant brukere av yrkesbygg/næringsbygg. For å spare miljø og penger på energi settes ofte settpunkttemperaturen i rommene til så lave verdier som mulig, der noen vil være komfortable og flere vil fryse. Mange blir overhørt når de klager på at de fryser, uten at tapet ved nedsatt produktivitet tas hensyn til. Spiser av den største posten Og tapet kan være merkbart. Lønnskostnader utgjør typisk 90 % av totale driftsutgifter for bedrifter, leieutgifter 9 % mens energibruk står for den siste 1 %. Alt ifølge World Green Building Council. Organisasjonen har samlet forskning om hvordan fysiske omgivelser i kontorbygg påvirker helse og produktivitet hos ansatte. Rapporten Building the Business Case fra oktober i fjor fastslår blant annet at produktiviteten faller: 4% hvis kontorene er for kalde, og 6 % hvis kontorene er for varme. Vi må koble ut autopiloten Dette må vi som bransje ta på alvor. Når vi rådgivere utformer oppvarmings- og ventilasjonssystemer, faller vi lett tilbake på å gjøre det på kjente måter, og slik vi alltid har gjort. Mange faktorer kan bidra til dette - som tids- og prispress, entreprisemodeller, standardoppskrifter og valg som tas tidlig i et prosjekt. Men uansett hva som er årsaken, må vi bli flinkere til å sørge for at byggherrene investerer mer i at systemene er fleksible, moderne og tilpasset krav til inneklima som passer flere. Med gode og gjennomtenkte systemer kan både energiforbruk og tapt produktivitet minimeres – uten at det går ut over brukernes komfort. Da må vi koble ut ”autopiloten” når vi prosjekterer. Luftmengder tilpasset faktisk behov For å ta noen enkle eksempler: Vi trenger ikke å plassere radiatorer under vinduer når vinduene og veggene er gode med lave varmetap. De kan heller plasseres i kjernen av bygget og sørge for jevnere temperatur i større arealer. Slik bruker de energien mer effektivt. Vi bør ikke automatisk prosjektere luftmengder etter TEK-standarder, men heller tilpasse til det faktiske behovet. Da kan vi både spare energi og gi brukerne økt komfort. Derfor er vi i Hjellnes Consult glade for å delta i BEST VENT- FOU-prosjekt, hvor målet er å bli enige om robuste anbefalinger til luftmengder ut fra faktisk behov. Vi må prosjektere mer fleksible bygg Dagens bygg prosjekteres ofte etter krav satt for en spesifikk bygningstype, og gjerne også skreddersydd til en bestemt bruker. Fremover er vi nødt til å tenke mer langsiktig for å gjøre byggene våre bærekraftige. Inneklima er svært avgjørende for både trivsel og produktivitet, men samtidig må vi klare å tenke forbi første leietaker. Utfordringen er å gjøre første leietaker fornøyd, og samtidig gjøre det lettere å tilpasse bygningen til fremtidige leietakere. Dette handler om å sikre at bygget blir bærekraftig i praksis. Passive tiltak, ikke bare teknikk Passive klimaregulerende tiltak i bygningskroppen vil skape et godt utgangspunkt for et godt inneklima uansett bruksområde. Passiv solavskjerming og termisk masse er eksempler på tiltak som bidrar til et inneklima som er jevnt gjennom dagen, og motvirker «lokale avvik» i komfort. Det oppstår ofte store lokale variasjoner i bygg som baserer seg sterkt på sine tekniske anlegg alene: Store luftmengder kan gi trekk under ventiler, radiatorer gir overoppheting til brukere som sitter redd ved, og vinduer kan skape lokal variasjon i opplevd temperatur. Uten solavskjerming risikerer vi overoppheting, men også blendingen skapt av direkte innstråling kan virke forstyrrende. Ved å ta i bruk eldgamle prinsipper som termisk masse og passiv solenergi, kan vi gjøre byggene våre både mer energieffektive og behagelige. Mindre teknikk er mer fleksibelt Gjør vi det, trenger ikke et kontorbygg forbli kontorbygg hele sin levetid - men kan for eksempel bli kultur- eller flerbrukshus uten at det krever en fullstendig rehabilitering. De passive tiltakene i bygningskroppen bidrar på samme vis som tidligere til godt inneklima. I konvensjonelle bygg kan bytte av leietakere medføre store merkostnader, da bruksendring ofte krever vesentlige inngrep. Ifølge byggherrer som Avantor er trenden i leiemarkedet stadig kortere kontrakter – og leietakere som skal ha alt nytt. Det betyr at man må rive ut det meste fra gulv, vegger og tak. Da forsvinner også mye av teknikken som er bygget inn. Samtidig vet vi at utviklingen går i retning av flere frilans-arbeidstakere, noe som setter helt andre krav til lokaler og bygget. Derfor kan det være store økonomiske fordeler for en byggeier å ha et fleksibelt bygg. Bruken ikke lenger er «låst», og overgangen fra en leietaker til en annen krever mindre og færre tiltak. Et bygg tilrettelagt for generalitet, elastisitet og fleksibilitet, er per definisjon et bærekraftig bygg eller konsept. Vi må jobbe på tvers Men fleksibilitet-tankegangen må være tydelig med – helt fra starten av et prosjekt. Tiltak som passiv solavskjerming og termisk masse er opplagte eksempler på det. Skal vi lykkes i å jevne ut lokale variasjoner, må vi se på større områder samlet. Disse perspektivene må også inn tidlig i prosessen. Det forutsetter at arkitekt og ulike rådgivere, som VVS, bygg og elektro, i fellesskap avklarer viktige valg som påvirker framtidig fleksibilitet. Innsatsen lønner seg Bygg med høy miljøklassifisering har mange av kvalitetene vi har beskrevet over: Godt inneklima til optimal energibruk, gode dagslysforhold, ulike typer arbeidssoner og mange andre aspekter som ivaretar brukernes komfort. Passive tiltak er ofte en del av strategien for å oppnå høy klassifisering, men kan også skape fleksibilitet med tanke på bruksendringer. Og ekstrainnsatsen lønner seg både for byggeier og brukere, å dømme etter erfaringer fra en rekke land: Grønne bygg har 7 % høyere omsetningsverdi, ifølge undersøkelsen World Green Building Trends gjort blant firmaer fra 62 land verden over. Tre av fire respondenter oppgir at driftskostnader er lavere for de grønne byggene. En undersøkelse blant 200 kanadiske byggeiere oppgir minst 7 % høyere verdi for grønne bygg, og nesten halvparten av de spurte mente at grønne bygg er lettere å leie ut. Skanska kuttet sykefraværsdager i sitt Breeam UK Outstanding-bygg i Doncaster med to tredeler. Og – ikke minst – økte opplevd komfort og tilfredshet blant de 110 brukerne. Australias største helseforsikringsselskap Medibank rapporterer 5 % lavere fravær, at 80 % av staben jobber mer sammen, og at to tredeler føler seg bedre i det nye kontorbygget med Six-Star Green Star. (Alt ifølge Building the Business Case nevnt tidligere). Illustrasjon: PASSIVE + AKTIVE TILTAK: 330 m2 solceller på sydvendt tak kombinert med varmepumpe. Det var en sentral del av energikonseptet Hjellnes Consult foreslo i en begrenset arkitektkonkurranse for Kistefossdammen barnehage. Forslaget vant ikke, men fikk skryt særlig for energi- og miljøkonseptet. ILLUSTRASJON: Pir II Arkitekter.[/caption]