Med millionstøtte fra Enova skal Justis- og beredskapsdepartementet bygge en av landets dypeste brønnparker til snøsmelting og oppvarming av politiets nye beredskapssenter (PNB). Skanska Norge er totalentreprenør, og andre involverte parter er Metier OEC og ÅF Advansia (prosjektledelsen), og Nordic Office of Architecture og COWI (arkitekt og rådgiver).
Bygde på erfaring fra Gardermoen
Det ambisiøse prosjektet startet byggingen 1. mars 2018 og skal være ferdig 1. mars 2020. Etter dette blir det en testfase frem til overlevering 1. september 2020.
- Det skal være omtrent 7000 kvadratmeter med gatevarme, inkludert snøsmelting på helikopterlandingsplassen, og ved innkjøringssoner til garasjene. Løsningene som ble valgt i forprosjektet var med elektrokjel for å dekke dette behovet. Jeg så at en slik løsning vil bli svært kostbar med et effektbehov på 2000 kilowatt, på toppen av annen oppvarming, sier Per Daniel Pedersen, faglig leder for VVS i ÅF Advansia. Han har vært innleid som fagleder for VVS i staben til prosjektledelsen i byggherreorganisasjonen.
For å redusere energiforbruket ønsket Pedersen å overføre erfaringene fra prosjektet på Gardermoen, hvor det brukes bergvarme fra 1.500 meter til oppvarming av rusegropa for flyene.
Saken fortsetter under bildet:
Politiets nye beredskapssenter (PNB). Illustrasjon: Nordic Office of Architecture og COWI (arkitekt og rådgiver).[/caption]
- Prosjektet på Gardermoen ble gjennomført vinteren 2017 til 2018 av Rock Energy og Båsum Boring, Jeg foreslo noe tilsvarende på PNB og fremmet en Enova-søknad som vi fikk tilsagn på. Siden Enova bare dekker 40 prosent av investeringskostnaden måtte vi også kjøre en prosess for å få det godkjent hos byggherren. Dette ble godkjent og vi skrev kontrakt med Norwegian Energy Drilling (NED), et nystiftet selskap etablert av Rock Energy og Båsum Boring, sier han og legger til:
- Om alt går etter planen skal boringen være ferdig til sommerferien. Om det oppstår sprekksoner og vi må støpe ut borehullet kan det ta lengre tid. Det vil alltid være en viss risiko når man borer så dypt.
Kombinerer varmeveksler og varmepumper
Pedersen forteller at de regner med mellom 30 og 35 grader nederst i borehullet.
- Når vi sirkulerer vannet har vi beregnet å hente opp mellom 10 og 15 grader som varmeveksles direkte med gatevarmekretsen. Vi bruker en pumpe som trekker mellom 3 og 5 kilowatt for å sirkulere fem liter vann i sekundet per borehull. Da får vi opp omtrent 100 kilowatt per hull til gatevarme, totalt 400 kilowatt, sier han.
- Vi har også lagt inn en varmeveksler etter gatevarmekretsen slik at vi kan kjøre brønnsirkulasjonen inn til varmepumpene som forsyner resten av bygningsmassen. Det vil i tillegg være 40 vanlig energibrønner på 300 meter som brukes primært til oppvarming av byggene. De dype brønnene kommer i tillegg for å unngå el-kjelen til gatevarmen, sier Pedersen.
- De ekstra kilowattene vil blant annet gå til oppvarming av ventilasjonsluft til en innendørs skytebane. Slike skytebaner krever mye luft for å fjerne forurensende gasser, og her er det veldig spesielle behov som krever innovative løsninger. Vi kan eksempelvis ikke bruke roterende gjenvinner, som er de mest effektive, men må bruke kryssveksler for å unngå forurensing fra avtrekket til tilluften, sier Pedersen.
- Vi bruker også store varmebatterier som forsynes fra de samme borehullene via en varmepumpe. Maskininstallasjon er dimensjonert ut ifra kjølebehovet til blant annet IKT-kjøling. Varmepumpene blir forsynt fra 40 brønner, og i tillegg fra de dype brønnene ved behov. Bruk av varmepumpene kommer i tillegg til gatevarmen, sier han.
- Siden dette er fleksible systemer kan vi få til optimal drift. Gode funksjonsbeskrivelser er viktig slik at driftspersonalet skjønner hvordan de skal operere anlegget. Dette er spesielt viktig frem til overlevering, sier han.
Uvanlig løsning
Pedersen forteller at de begynner med et 400 millimeter stort borehull, fortsetter med 330 millimeter ned til 70 meter, går videre med 180 millimeter, og ender opp på 175 millimeter.
- Tenk deg det sugerør i midten av borehullet hvor vannet gå ned rundt røret og blir varmet opp mot fjellet. Vannpumpen står nede på 70 meter og trekker vannet rundt. For å hente ut mest mulig varme bruker vi ekstra tykke plastrør som gjør at vi ikke taper varme når vannet går opp igjen, sier han.
- Dette er veldig annerledes enn vanlige energibrønner som bruker U-rør i bunnen. Ned mot 500 meter og videre vil en slik løsning smitte mellom det kalde og det varme vannet. I tillegg er det utfordrende å få plassert røret så dypt, så her må vi speilsveise plastrørene og plassere de med en spesiell mekanisme. Vi borer også med trykkluft, i motsetning til oljeboring hvor det brukes rotasjonsboring, sier han.
Vil dele erfaringer
Han forteller at dette er det andre prosjektet etter Gardermoen som borer så dypt i Norge.
- En av forutsetningen for Enova-støtten er at vi lærer av dette og kan ta erfaringene videre. NGU er også interessert i å logge brønnene og vi vil gjerne ha mastergradsstudenter som kan studere hvordan anlegget fungerer på sikt. Vi er opptatt av å spre kunnskap og dele erfaringer med andre som er interessert, avslutter Pedersen.
Bygde på erfaring fra Gardermoen
Det ambisiøse prosjektet startet byggingen 1. mars 2018 og skal være ferdig 1. mars 2020. Etter dette blir det en testfase frem til overlevering 1. september 2020.
- Det skal være omtrent 7000 kvadratmeter med gatevarme, inkludert snøsmelting på helikopterlandingsplassen, og ved innkjøringssoner til garasjene. Løsningene som ble valgt i forprosjektet var med elektrokjel for å dekke dette behovet. Jeg så at en slik løsning vil bli svært kostbar med et effektbehov på 2000 kilowatt, på toppen av annen oppvarming, sier Per Daniel Pedersen, faglig leder for VVS i ÅF Advansia. Han har vært innleid som fagleder for VVS i staben til prosjektledelsen i byggherreorganisasjonen.
For å redusere energiforbruket ønsket Pedersen å overføre erfaringene fra prosjektet på Gardermoen, hvor det brukes bergvarme fra 1.500 meter til oppvarming av rusegropa for flyene.
Saken fortsetter under bildet:
Politiets nye beredskapssenter (PNB). Illustrasjon: Nordic Office of Architecture og COWI (arkitekt og rådgiver).[/caption]- Prosjektet på Gardermoen ble gjennomført vinteren 2017 til 2018 av Rock Energy og Båsum Boring, Jeg foreslo noe tilsvarende på PNB og fremmet en Enova-søknad som vi fikk tilsagn på. Siden Enova bare dekker 40 prosent av investeringskostnaden måtte vi også kjøre en prosess for å få det godkjent hos byggherren. Dette ble godkjent og vi skrev kontrakt med Norwegian Energy Drilling (NED), et nystiftet selskap etablert av Rock Energy og Båsum Boring, sier han og legger til:
- Om alt går etter planen skal boringen være ferdig til sommerferien. Om det oppstår sprekksoner og vi må støpe ut borehullet kan det ta lengre tid. Det vil alltid være en viss risiko når man borer så dypt.
Kombinerer varmeveksler og varmepumper
Pedersen forteller at de regner med mellom 30 og 35 grader nederst i borehullet.
- Når vi sirkulerer vannet har vi beregnet å hente opp mellom 10 og 15 grader som varmeveksles direkte med gatevarmekretsen. Vi bruker en pumpe som trekker mellom 3 og 5 kilowatt for å sirkulere fem liter vann i sekundet per borehull. Da får vi opp omtrent 100 kilowatt per hull til gatevarme, totalt 400 kilowatt, sier han.
- Vi har også lagt inn en varmeveksler etter gatevarmekretsen slik at vi kan kjøre brønnsirkulasjonen inn til varmepumpene som forsyner resten av bygningsmassen. Det vil i tillegg være 40 vanlig energibrønner på 300 meter som brukes primært til oppvarming av byggene. De dype brønnene kommer i tillegg for å unngå el-kjelen til gatevarmen, sier Pedersen.
- De ekstra kilowattene vil blant annet gå til oppvarming av ventilasjonsluft til en innendørs skytebane. Slike skytebaner krever mye luft for å fjerne forurensende gasser, og her er det veldig spesielle behov som krever innovative løsninger. Vi kan eksempelvis ikke bruke roterende gjenvinner, som er de mest effektive, men må bruke kryssveksler for å unngå forurensing fra avtrekket til tilluften, sier Pedersen.
- Vi bruker også store varmebatterier som forsynes fra de samme borehullene via en varmepumpe. Maskininstallasjon er dimensjonert ut ifra kjølebehovet til blant annet IKT-kjøling. Varmepumpene blir forsynt fra 40 brønner, og i tillegg fra de dype brønnene ved behov. Bruk av varmepumpene kommer i tillegg til gatevarmen, sier han.
- Siden dette er fleksible systemer kan vi få til optimal drift. Gode funksjonsbeskrivelser er viktig slik at driftspersonalet skjønner hvordan de skal operere anlegget. Dette er spesielt viktig frem til overlevering, sier han.
Uvanlig løsning
Pedersen forteller at de begynner med et 400 millimeter stort borehull, fortsetter med 330 millimeter ned til 70 meter, går videre med 180 millimeter, og ender opp på 175 millimeter.
- Tenk deg det sugerør i midten av borehullet hvor vannet gå ned rundt røret og blir varmet opp mot fjellet. Vannpumpen står nede på 70 meter og trekker vannet rundt. For å hente ut mest mulig varme bruker vi ekstra tykke plastrør som gjør at vi ikke taper varme når vannet går opp igjen, sier han.
- Dette er veldig annerledes enn vanlige energibrønner som bruker U-rør i bunnen. Ned mot 500 meter og videre vil en slik løsning smitte mellom det kalde og det varme vannet. I tillegg er det utfordrende å få plassert røret så dypt, så her må vi speilsveise plastrørene og plassere de med en spesiell mekanisme. Vi borer også med trykkluft, i motsetning til oljeboring hvor det brukes rotasjonsboring, sier han.
Vil dele erfaringer
Han forteller at dette er det andre prosjektet etter Gardermoen som borer så dypt i Norge.
- En av forutsetningen for Enova-støtten er at vi lærer av dette og kan ta erfaringene videre. NGU er også interessert i å logge brønnene og vi vil gjerne ha mastergradsstudenter som kan studere hvordan anlegget fungerer på sikt. Vi er opptatt av å spre kunnskap og dele erfaringer med andre som er interessert, avslutter Pedersen.
