Kombinasjonen av energibrønner, solfangere og solceller i smart forening sørger for billigst mulig energi til Røysåsen boligsameie. God systemtenkning og bruk av lavere temperaturnivåer åpner for større utbytte, mer effektiv drift og bedre termisk komfort. Energi- og vannmålere til hver bolig sørger for rettferdig fordeling av energiutgiftene.
Saken fortsetter under bildet:
Røykåsen Panaroma i Moss.[/caption]
Solen står lavt over Røysåsen i Moss denne desemberdagen, på toppen kneiser fire flotte boligblokker med verandaer mot syd. Færder fyr skimtes i det fjerne. Forholdene for å nyte sola og drive solfangst er ideelle, og med fjellgrunn følger fine forhold for energibrønner. Om få dager begynner de første familiene å flytte inn.
David Zijdemans har designet energiløsningen til de 18 boligene.[/caption]
- Vi har forsøkt å skape en helhetlig og mest mulig effektiv løsning, basert på lokale energikilder og ny systemtekning, sier David Zijdemans, som på oppdrag for Arca Nova Entreprenør og leverandøren Free Energy, har designet energiløsningen til de 18 boligene.
Solfangst
Selv om desembersolen er lav på denne tiden av året er det ikke mange ukene til det begynner knitre forsiktig i sydveggen. Loddrette solfangere integrert i fasaden står klare til å fange de første varmestrålene og bringe de inn til både varmtvann og oppvarming.
- Vinkelen på solfangerne er valgt for mest effektiv høsting når solvarme er mest ettertraktet, dermed kan vi hente inn mer i vinterhalvåret. På sommeren er det mer enn nok uansett. Da kjører vi alt på sol, forklarer Zijdemans.
Energisentralen ligger pent plassert i teknisk rom inne i garasjen, her står en standard varmepumpe, som i mørketiden jobber med grunnvarme fra tre energibrønner. Men så snart det blir lunk i solpanelene hentes energien også til varmepumpa derfra. I morgentimene fra den sørøstvende fasaden og på ettermiddagen fra den vestvendte. Om det er tilstrekkelig varme å hente, brukes det direkte til både oppvarming og varmtvann, og varmepumpen får hvile.
Saken fortsetter under bildet:
Solcelleanlegget ved Røysåsen boligsameie.[/caption]
- Dette systemet prioriterer alltid den billigste energien, og vi regner med at sammen med solcellepanelene vil energibudsjettet på årsbasis gå i null. Det vil si at energien vi henter gratis fra naturen i form av termisk og elektrisk energi, tilsvarer behovet til bygget, forklarer serviceleder Bjørn Guthu ved Arca Nova.
Lavenergi
Energisystemet i boligene er også grundig planlagt. Gulvvarmekretsene er dimensjonert forskjellig i de ulike rom, med ulike c-c avstander slik at baderommet er dimensjonert for høyere temperatur enn i kjøkken og stue, og soverom for laveste temperatur. Distribusjonen av varme til gulvene er isolert slik at man ikke får utilsiktet oppvarming av enkelte soner under framføring av gulvvarme. Hvert rom er termostatstyrt med kablet forbindelse til aktuatorer på samlestokken. Termostatene er kompatible med smarthusstyring via Zigbee kommunikasjon.
Saken fortsetter under bildet:
- Strategien er å holde lavest mulig temperatur på varmedistribusjonen, det har stor betydning for både energikostnadene men også mulighetene for bruk og utnyttelsen av varmekildene. Innetemperaturen vil bli mer stabil slik at en unngår at det blir for varmt inne ved plutselige endringer av internlasten. Da blir det faktisk komfortkravet om varmt badegulv som blir førende for vanntemperaturen, forklarer Zijdemans.
Varmepumpene drives av solcellestrøm når det er mulig, dermed kan man få bedre utbytte av strømmen man produserer. Hver bolig eier en andel i solcelleanlegget, og får gevinst direkte når man produserer mer strøm enn man trenger.
Tappevann
Selve bygget er av passivhus standard, der man beregner varmebehovet til å være 15 kWh pr kvadrat til oppvarming og 30 til varmtvann.
- Vi ser jo her at varmebehovet knyttet til tappevann er dobbelt så stort som oppvarmingsbehovet. Varmtvannstemperaturen holdes lavest mulig, men fortsatt innenfor anbefalingene. Da oppnås høyest mulig effektivitet fra solfangere og varmepumpe, og lavest mulig varmetap. Da er det faktisk lønnsomt å kompensere med litt større beredervolum, forklarer Zijdemans.
Saken fortsetter under bildet:
Serviceleder Bjørn Guthu i Acra Nova ( t.h), sammen med rørleggeren fra Borge Rør som har anbudet på rørsiden.[/caption]
Til sammen har man solfangere på ca 48 kvadratmeter, mens solcelleanlegget på taket skal kunne leverer 63 000 kWh/år. De tre energibrønnene går 250 meter ned i bakken, og man vil i sommerhalvåret deponere all overskuddsvarme ned i fjellet.
Hver bolig har foruten egen vannmåler også energimålere på både gulvvarme og tappevann, dermed sørger man for rettferdig fordeling av energiutgiftene.
- All erfaring tyder på at målere bidrar til at forbruket blir lavere, ved at det bevisstgjør kunden på eget forbruk og vil dermed føre til lavere energiforbruk i boligene, forklarer Guthu ved Arca Nova, som opplever stor etterspørsel etter boligene. Systemkomponentene i anlegget er levert av selskapet Free Energy. Boligene er tilrettelagt med smarthusstyring via app på telefon.
Saken fortsetter under bildet:
Røykåsen Panaroma i Moss.[/caption]
Solen står lavt over Røysåsen i Moss denne desemberdagen, på toppen kneiser fire flotte boligblokker med verandaer mot syd. Færder fyr skimtes i det fjerne. Forholdene for å nyte sola og drive solfangst er ideelle, og med fjellgrunn følger fine forhold for energibrønner. Om få dager begynner de første familiene å flytte inn.
David Zijdemans har designet energiløsningen til de 18 boligene.[/caption]
- Vi har forsøkt å skape en helhetlig og mest mulig effektiv løsning, basert på lokale energikilder og ny systemtekning, sier David Zijdemans, som på oppdrag for Arca Nova Entreprenør og leverandøren Free Energy, har designet energiløsningen til de 18 boligene.
Solfangst
Selv om desembersolen er lav på denne tiden av året er det ikke mange ukene til det begynner knitre forsiktig i sydveggen. Loddrette solfangere integrert i fasaden står klare til å fange de første varmestrålene og bringe de inn til både varmtvann og oppvarming.
- Vinkelen på solfangerne er valgt for mest effektiv høsting når solvarme er mest ettertraktet, dermed kan vi hente inn mer i vinterhalvåret. På sommeren er det mer enn nok uansett. Da kjører vi alt på sol, forklarer Zijdemans.
Energisentralen ligger pent plassert i teknisk rom inne i garasjen, her står en standard varmepumpe, som i mørketiden jobber med grunnvarme fra tre energibrønner. Men så snart det blir lunk i solpanelene hentes energien også til varmepumpa derfra. I morgentimene fra den sørøstvende fasaden og på ettermiddagen fra den vestvendte. Om det er tilstrekkelig varme å hente, brukes det direkte til både oppvarming og varmtvann, og varmepumpen får hvile.
Saken fortsetter under bildet:
Solcelleanlegget ved Røysåsen boligsameie.[/caption]
- Dette systemet prioriterer alltid den billigste energien, og vi regner med at sammen med solcellepanelene vil energibudsjettet på årsbasis gå i null. Det vil si at energien vi henter gratis fra naturen i form av termisk og elektrisk energi, tilsvarer behovet til bygget, forklarer serviceleder Bjørn Guthu ved Arca Nova.
Lavenergi
Energisystemet i boligene er også grundig planlagt. Gulvvarmekretsene er dimensjonert forskjellig i de ulike rom, med ulike c-c avstander slik at baderommet er dimensjonert for høyere temperatur enn i kjøkken og stue, og soverom for laveste temperatur. Distribusjonen av varme til gulvene er isolert slik at man ikke får utilsiktet oppvarming av enkelte soner under framføring av gulvvarme. Hvert rom er termostatstyrt med kablet forbindelse til aktuatorer på samlestokken. Termostatene er kompatible med smarthusstyring via Zigbee kommunikasjon.
Saken fortsetter under bildet:
- Strategien er å holde lavest mulig temperatur på varmedistribusjonen, det har stor betydning for både energikostnadene men også mulighetene for bruk og utnyttelsen av varmekildene. Innetemperaturen vil bli mer stabil slik at en unngår at det blir for varmt inne ved plutselige endringer av internlasten. Da blir det faktisk komfortkravet om varmt badegulv som blir førende for vanntemperaturen, forklarer Zijdemans.
Varmepumpene drives av solcellestrøm når det er mulig, dermed kan man få bedre utbytte av strømmen man produserer. Hver bolig eier en andel i solcelleanlegget, og får gevinst direkte når man produserer mer strøm enn man trenger.
Tappevann
Selve bygget er av passivhus standard, der man beregner varmebehovet til å være 15 kWh pr kvadrat til oppvarming og 30 til varmtvann.
- Vi ser jo her at varmebehovet knyttet til tappevann er dobbelt så stort som oppvarmingsbehovet. Varmtvannstemperaturen holdes lavest mulig, men fortsatt innenfor anbefalingene. Da oppnås høyest mulig effektivitet fra solfangere og varmepumpe, og lavest mulig varmetap. Da er det faktisk lønnsomt å kompensere med litt større beredervolum, forklarer Zijdemans.
Saken fortsetter under bildet:
Serviceleder Bjørn Guthu i Acra Nova ( t.h), sammen med rørleggeren fra Borge Rør som har anbudet på rørsiden.[/caption]
Til sammen har man solfangere på ca 48 kvadratmeter, mens solcelleanlegget på taket skal kunne leverer 63 000 kWh/år. De tre energibrønnene går 250 meter ned i bakken, og man vil i sommerhalvåret deponere all overskuddsvarme ned i fjellet.
Hver bolig har foruten egen vannmåler også energimålere på både gulvvarme og tappevann, dermed sørger man for rettferdig fordeling av energiutgiftene.
- All erfaring tyder på at målere bidrar til at forbruket blir lavere, ved at det bevisstgjør kunden på eget forbruk og vil dermed føre til lavere energiforbruk i boligene, forklarer Guthu ved Arca Nova, som opplever stor etterspørsel etter boligene. Systemkomponentene i anlegget er levert av selskapet Free Energy. Boligene er tilrettelagt med smarthusstyring via app på telefon.