De nye kontorlokalene til Sweco på Fantoft i Bergen er BREEAM Excellent-klassifisert og har redusert energiforbruket med 80 prosent sammenlignet med et standard TEK10-bygg. Nå høster selskapet erfaringer fra det avanserte varmepumpeanlegget til bygget på hele 17.300 kvadratmeter.
Når vi skulle bygge nye kontorer i Bergen var det viktig for de ansatte at vi strekte oss langt i forhold til miljø og energieffektivitet. En svært effektiv varmepumpeløsningen ble da hjertet i løsningen for å få til et av Norges mest energieffektive kontorbygg, sier Dan Vegard Vårdal, VVS-rådgiver i selskapet.
For å få realisert prosjektet innenfor stramme rammer i en totalentreprise måtte løsningen samtidig være kostnadseffektiv.
Det mange gjør feil ved dimensjonering av effektbehov til varme og kjøling er at man ikke tar til inntekt faktisk samtidighet og faktisk effektbehov. Man ender da opp med for store og unødvendig kostbare løsninger. Ved beregninger av samtidighet har vi funnet riktig kjølebehov, sier han.
For å få til et av landets mest energieffektive bygg benyttes i tillegg en kompakt bygningskropp med 30 cm tykke vegger, et 400 kvadratmeter stort solcelleanlegg, behovsstyring av lys og ventilasjon og gjenvunnet overskuddsvarme fra en dagligvarebutikk i første etasje.
Adiabatisk forkjøling
For å reduserer effektbehovet til kjøling valgte selskapet adiabatisk forkjøling i ventilasjonsaggregatene.
Ved å bruke adiabatisk forkjøling i aggregatene, og beregne faktisk samtidighet har vi redusert effektbehovet for kjøling slik at vi har fått en kjølemaskin som samtidig kan gå pent som varmepumpe. Vi har etter hvert mye erfaring, og god erfaring med ammoniakk som kuldemedium. Ammoniakk og ammoniakkutstyr gir etter vår erfaring høy COP og stabil og sikker drift, sier Vårdal.
Selskapet valgte en stempelmaskin fra NH3 Solutions med frekvensomformer og ventilavlasting.
Løsningen kan på sommertid levere omtrent 290 kW kjøleeffekt og på vinterstid leverer den i overkant av 100 kW som varmepumpe, da med en effektfaktor over 4. Energikilde og varmedump er 15 energibrønner på 220 meter boret i fjellet rundt bygget, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Solceller på taket av Swecobygget. Foto: Paul Sigve Amundsen[/caption]
Gode erfaringer
Så langt er erfaringene med varmepumpeløsningen svært gode.
I dette prosjektet har varmepumpeløsningen fungert til punkt og prikke. Tall fra energimålere på varm side av varmepumpe og nettanalysator på kurs til varmepumpe ga beregnet årsvarmefaktor på 3,9 i 2017, sier han og legger til:
Romoppvarming skjer via et 60/40 °C radiatoranlegg og i tillegg er det ventilasjonsvarme og noe gulvvarme i garderober. Kjøling av bygget skjer utelukkende med kjølt ventilasjonsluft. I tillegg brukes varmepumpen for forvarming av tappevannet.
Selv om beregninger som ble lagt til grunn har stemt godt er innetemperatur justert opp.
Beregningene som ble gjort av samtidigheter stemmer godt. For innetemperaturer har vi måtte justere opp noe i forhold til det som lå til grunn for energiberegningene. Det viser seg at komforttemperaturen til ingeniører er 22,5 °C. Sammen med noe utvidede driftstider påvirker dette energiforbruket til bygget, sier han.
Fornøyd med ammoniakk som kuldemedium
Vårdal forteller at varmepumpen har fungert som planlagt uten lekkasjer eller andre utfordringer med ammoniakk som kuldemedium.
Varmepumpen er løst som en «container-løsning» der all ammoniakk holdes innenfor kabinettet som er levert rundt varmepumpen. Kabinettet er kontinuerlig undertrykksventilert med avtrekk som går over tak i en jethette. Dette er en enkel og trygg løsning, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Swecobygget Bergen.[/caption]
Selskapet jobber nå kontinuerlig med overvåkning og optimalisering av anlegget.
Vi arbeider kontinuerlig med å overvåke og evaluere energiforbruket til bygget. Å kunne arbeide i og følge opp et bygg som man har planlagt og bygget selv er svært lærerikt. Vi har for eksempel fått en «aha-opplevelse» angående hvor mye strøm alle heve- og senkepultene våre trekker, bare ved å være tilkoblet stikkontakten, sier han.
Kontinuerlig læringsprosess
Selv om prosjektet har vært en suksess ser de i ettertid at det finnes enda bedre løsninger.
For å få høy energidekningsgrad på oppvarming av tappevann trenger man å kunne dekke varmetapet fra sirkulasjonsledningen fra varmepumpen. Dette utgjør ofte mer enn halvparten av energiforbruket til oppvarming av tappevann, så også i dette prosjektet. Å få dette til er utfordrende siden dette krever høy temperatur hele året og høyere temperatur enn varmeanlegget, sier han.
I dette prosjektet var det ikke rom for en egen mindre varmepumpe for dette formålet, men dette er en bedre løsning som ville gitt høyere energidekningsgrad for oppvarming av tappevann, avslutter Vårdal.
FAKTA:
Levert energi fra varmepumpen var i 2017: 268 167 kWh ved et målt strømtrekk på 68 747 kWh som gir årsvarmefaktor 3,90.
Når vi skulle bygge nye kontorer i Bergen var det viktig for de ansatte at vi strekte oss langt i forhold til miljø og energieffektivitet. En svært effektiv varmepumpeløsningen ble da hjertet i løsningen for å få til et av Norges mest energieffektive kontorbygg, sier Dan Vegard Vårdal, VVS-rådgiver i selskapet.
For å få realisert prosjektet innenfor stramme rammer i en totalentreprise måtte løsningen samtidig være kostnadseffektiv.
Det mange gjør feil ved dimensjonering av effektbehov til varme og kjøling er at man ikke tar til inntekt faktisk samtidighet og faktisk effektbehov. Man ender da opp med for store og unødvendig kostbare løsninger. Ved beregninger av samtidighet har vi funnet riktig kjølebehov, sier han.
For å få til et av landets mest energieffektive bygg benyttes i tillegg en kompakt bygningskropp med 30 cm tykke vegger, et 400 kvadratmeter stort solcelleanlegg, behovsstyring av lys og ventilasjon og gjenvunnet overskuddsvarme fra en dagligvarebutikk i første etasje.
Adiabatisk forkjøling
For å reduserer effektbehovet til kjøling valgte selskapet adiabatisk forkjøling i ventilasjonsaggregatene.
Ved å bruke adiabatisk forkjøling i aggregatene, og beregne faktisk samtidighet har vi redusert effektbehovet for kjøling slik at vi har fått en kjølemaskin som samtidig kan gå pent som varmepumpe. Vi har etter hvert mye erfaring, og god erfaring med ammoniakk som kuldemedium. Ammoniakk og ammoniakkutstyr gir etter vår erfaring høy COP og stabil og sikker drift, sier Vårdal.
Selskapet valgte en stempelmaskin fra NH3 Solutions med frekvensomformer og ventilavlasting.
Løsningen kan på sommertid levere omtrent 290 kW kjøleeffekt og på vinterstid leverer den i overkant av 100 kW som varmepumpe, da med en effektfaktor over 4. Energikilde og varmedump er 15 energibrønner på 220 meter boret i fjellet rundt bygget, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Solceller på taket av Swecobygget. Foto: Paul Sigve Amundsen[/caption]Gode erfaringer
Så langt er erfaringene med varmepumpeløsningen svært gode.
I dette prosjektet har varmepumpeløsningen fungert til punkt og prikke. Tall fra energimålere på varm side av varmepumpe og nettanalysator på kurs til varmepumpe ga beregnet årsvarmefaktor på 3,9 i 2017, sier han og legger til:
Romoppvarming skjer via et 60/40 °C radiatoranlegg og i tillegg er det ventilasjonsvarme og noe gulvvarme i garderober. Kjøling av bygget skjer utelukkende med kjølt ventilasjonsluft. I tillegg brukes varmepumpen for forvarming av tappevannet.
Selv om beregninger som ble lagt til grunn har stemt godt er innetemperatur justert opp.
Beregningene som ble gjort av samtidigheter stemmer godt. For innetemperaturer har vi måtte justere opp noe i forhold til det som lå til grunn for energiberegningene. Det viser seg at komforttemperaturen til ingeniører er 22,5 °C. Sammen med noe utvidede driftstider påvirker dette energiforbruket til bygget, sier han.
Fornøyd med ammoniakk som kuldemedium
Vårdal forteller at varmepumpen har fungert som planlagt uten lekkasjer eller andre utfordringer med ammoniakk som kuldemedium.
Varmepumpen er løst som en «container-løsning» der all ammoniakk holdes innenfor kabinettet som er levert rundt varmepumpen. Kabinettet er kontinuerlig undertrykksventilert med avtrekk som går over tak i en jethette. Dette er en enkel og trygg løsning, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Swecobygget Bergen.[/caption]Selskapet jobber nå kontinuerlig med overvåkning og optimalisering av anlegget.
Vi arbeider kontinuerlig med å overvåke og evaluere energiforbruket til bygget. Å kunne arbeide i og følge opp et bygg som man har planlagt og bygget selv er svært lærerikt. Vi har for eksempel fått en «aha-opplevelse» angående hvor mye strøm alle heve- og senkepultene våre trekker, bare ved å være tilkoblet stikkontakten, sier han.
Kontinuerlig læringsprosess
Selv om prosjektet har vært en suksess ser de i ettertid at det finnes enda bedre løsninger.
For å få høy energidekningsgrad på oppvarming av tappevann trenger man å kunne dekke varmetapet fra sirkulasjonsledningen fra varmepumpen. Dette utgjør ofte mer enn halvparten av energiforbruket til oppvarming av tappevann, så også i dette prosjektet. Å få dette til er utfordrende siden dette krever høy temperatur hele året og høyere temperatur enn varmeanlegget, sier han.
I dette prosjektet var det ikke rom for en egen mindre varmepumpe for dette formålet, men dette er en bedre løsning som ville gitt høyere energidekningsgrad for oppvarming av tappevann, avslutter Vårdal.
FAKTA:
Levert energi fra varmepumpen var i 2017: 268 167 kWh ved et målt strømtrekk på 68 747 kWh som gir årsvarmefaktor 3,90.
