Av de 465 000 fritidsboligene i Norge er cirka 75 prosent knyttet til strømnettet. Samtidig stiller stadig flere tilnærmet samme krav til komfort på hytta som hjemme. I typiske hytteområder kan det skape utfordringer for det lokale strømnettet som ikke er dimensjonert for dette. Om flere hytteeiere gjennomfører energitiltak som avlaster nettet kan det bidra til å redusere belastningen, sier Gunnel Fottland som er utviklingssjef for energforsyning og sluttbruk i Enova.
16 tiltak
Solceller, varmestyringssystem, oppgradering av bygningskroppen og vannbårne varmepumper er blant de 16 energitiltakene eierne av fritidsboliger nå kan få penger tilbake for. Enova er spesielt opptatt av å stimulere til effektutjevnende tiltak.
Hovedutfordringen i hytteområdene er ikke den totale energibruken, men at mange bruker mye strøm samtidig. Når de kommer på hytta fredag ettermiddag, skal den varmes opp, kanskje setter de også på induksjonskomfyren for å lage seg middag, og el-bilen på lading. Om det lokale strømnettet ikke tåler belastningen, får vi strømbrudd, sier Fottland.
Les mer om aktuelle energitiltak for fritidsboliger
Akkumulatortank som energilager
Ifølge NVE kan det være behov for så mye som 140 millarder kroner i nettinvesteringer i Norge de neste årene. Om en lykkes med å stimulere bygg- og boligeiere til å gjøre smarte tiltak, kan noen av disse investeringene unngås. Det er også grunnen til at Enova nå tilbyr støtte til såkalte akkumulatortanker. Når en varmekilde, som for eksempel en varmepumpe eller biokjel, produserer mer energi enn varmeanlegget bruker på en gang, kan overskuddsvarmen lagres i vannet i akkumulatortanken. Denne tanken gjør det dermed mulig å skyve noe av strømforbuket til tider hvor belastningen på nettet er lavere og annet elektrisk forbruk i boligen er lavt.
Det er ikke bare i hytteområder med begrenset nettkapasitet effektbruk blir en stor utfordring. På veien mot lavutslippssamfunnet vil vi bruke mer og mer elektrisitet. Med en akkumulatortank har boligeieren mulighet til for eksempel å slå av en varmepumpe i perioder uten at det går utover komforten.
Når strømprisen i nær framtid trolig vil påvirkes av når på døgnet du bruker strømmen, og etter hvor mye du bruker på en gang, kan dette være et effektivt tiltak for å redusere strømregningen, forklarer Fottland. En akkumulatortank koster fra 10 000 kroner og oppover. Gjennom Enovatilskuddet kan du nå få tilbake 25 prosent av kostnadene, med en maksgrense på 5000 kroner.
Vannbåren varme i nybygg
Enova vil fra nå av også støtte installering av vannbåren varme i nye boliger. Det har tidligere ikke blitt gitt støtte til dette da det var et krav i byggforskriftene. I den nye byggforskriften TEK 17 er dette kravet falt bort.
Vi mener fremdeles at vannbåren varme er et godt tiltak både for å redusere energibruk og ta ned effekttopper. Vi vil derfor stimulere til at flere fleksible energiløsninger blir tatt i bruk, sier Fottland.
16 tiltak
Solceller, varmestyringssystem, oppgradering av bygningskroppen og vannbårne varmepumper er blant de 16 energitiltakene eierne av fritidsboliger nå kan få penger tilbake for. Enova er spesielt opptatt av å stimulere til effektutjevnende tiltak.
Hovedutfordringen i hytteområdene er ikke den totale energibruken, men at mange bruker mye strøm samtidig. Når de kommer på hytta fredag ettermiddag, skal den varmes opp, kanskje setter de også på induksjonskomfyren for å lage seg middag, og el-bilen på lading. Om det lokale strømnettet ikke tåler belastningen, får vi strømbrudd, sier Fottland.
Les mer om aktuelle energitiltak for fritidsboliger
Akkumulatortank som energilager
Ifølge NVE kan det være behov for så mye som 140 millarder kroner i nettinvesteringer i Norge de neste årene. Om en lykkes med å stimulere bygg- og boligeiere til å gjøre smarte tiltak, kan noen av disse investeringene unngås. Det er også grunnen til at Enova nå tilbyr støtte til såkalte akkumulatortanker. Når en varmekilde, som for eksempel en varmepumpe eller biokjel, produserer mer energi enn varmeanlegget bruker på en gang, kan overskuddsvarmen lagres i vannet i akkumulatortanken. Denne tanken gjør det dermed mulig å skyve noe av strømforbuket til tider hvor belastningen på nettet er lavere og annet elektrisk forbruk i boligen er lavt.
Det er ikke bare i hytteområder med begrenset nettkapasitet effektbruk blir en stor utfordring. På veien mot lavutslippssamfunnet vil vi bruke mer og mer elektrisitet. Med en akkumulatortank har boligeieren mulighet til for eksempel å slå av en varmepumpe i perioder uten at det går utover komforten.
Når strømprisen i nær framtid trolig vil påvirkes av når på døgnet du bruker strømmen, og etter hvor mye du bruker på en gang, kan dette være et effektivt tiltak for å redusere strømregningen, forklarer Fottland. En akkumulatortank koster fra 10 000 kroner og oppover. Gjennom Enovatilskuddet kan du nå få tilbake 25 prosent av kostnadene, med en maksgrense på 5000 kroner.
Vannbåren varme i nybygg
Enova vil fra nå av også støtte installering av vannbåren varme i nye boliger. Det har tidligere ikke blitt gitt støtte til dette da det var et krav i byggforskriftene. I den nye byggforskriften TEK 17 er dette kravet falt bort.
Vi mener fremdeles at vannbåren varme er et godt tiltak både for å redusere energibruk og ta ned effekttopper. Vi vil derfor stimulere til at flere fleksible energiløsninger blir tatt i bruk, sier Fottland.