Miljøvennlig energianlegg ved Rørosmeieriet

Ved å hente energi fra selve kjernen i produksjonsprosessen, sparer det økologiske meieriet både energi og klimagassutslipp. Nøkkelen er CO₂-varmepumper. Meieridrift krever mye energi for å håndtere melk og melkeprodukter på forsvarlig måte. For Rørosmeieriet AS handler energibehovet først og fremst om å kjøle ned, men meieriet har også et stort behov for varmtvann til pasteurisering. – Tidligere putta vi inn energi for å produsere isvann; vi pøste ut strøm til konvensjonelle kjølemaskiner. Nå bruker vi CO₂-varmepumper vi kan hente ut mye mer energi med. Vi har også kasta ut oljekjelen vi brukte til å varme vann, forteller teknisk sjef Ola Hilmarsen. Glykoltanken har kapasitet på 8000 liter – foreløpig har den 6000 liter. Foto: Rørosmeieriet.[/caption] To behov med én maskin CO₂-varmepumpene gjør nytte for seg både på varm og kald side: Fordamperen i CO₂-varmepumpen kjøler isvann til ca -5 °C. Varmeoverskuddet fra denne nedkjølingen kan utnyttes direkte på varm side til å varme opp vann. CO₂-varmepumper kan levere varmtvann på over 80 °C, noe som kan utnyttes direkte i produksjonsprosessene i meieriet. Av HMS-hensyn løfter varmepumpen nå temperaturen på nettvann fra 5 °C til 76 °C. Det holder til pasteurisering av melk. Energilagring på hver side Variasjoner i kjøle- og varmebehov balanseres med energilagring: På varm side med 12 akkumulatortanker, totalt 4800 liter vann på 76 °C, på kald side med glykoltank (nå 6000 liter ved -4 til -8 °C) og en isbank. Dermed kan anlegget kjøres på nattestid og akkumulere is og varmtvann. – På en vanlig hverdag med drift har vi effektfaktor på rundt 4, opplyser Hilmarsen. Løsningen består av to anlegg med ulike temperaturnivåer. Det ene sørger for å kjøle ned glykolen og kan driftes ned mot - 13 °C. Det andre kjøler «brukt» isvann før det går tilbake på tanken. Hver varmepumpe har varmeytelse på minimum 40 og maksimum 60 kW. Kompressorene er frekvensregulerte og styres av behovet på kald side. Skal bygge ut Energiflyten avhenger av produksjonen, og det vises tydelig når han kommer på jobb mandager. – Da kan effektfaktoren være nede i 1,9 fordi vi har kastet varmen ut av vinduet. Vi har ikke nok akkumulatortanker ennå – vi har ikke plass før vi får gjort om fyrrommet, forklarer Hilmarsen. Det kommer til å endre seg, for om halvannet år kommer meieriets avdeling på Tolga tilbake til Røros. Da vil varmebehovet øke, og isvannsbehovet tredobles. – Vi må bygge og gjøre om, fastslår Hilmarsen.  Flere naturlige medier etter hvert CO₂-anlegget er produsert i Trøndelag og levert av Cadio AS, mens Winns AS står for prosjekteringen og service. – Vi har utvidet energilagring på varm side etter hvert som behovet har økt, og kaster nå minimalt med energi over tak, sier daglig leder Sigmund Jenssen i Cadio. Før ble også varme fra isvannsproduksjonen ved meieriet gjenvunnet, men kjølemaskinene med vanlige medier kom bare opp i 30 til 35 grader. Derfra måtte den løftes ytterligere med oljekjel. Den er erstattet med en elkjel som blir brukt til å produsere damp der det trengs. Enn så lenge. – Vi jobber med videreutvikling, blant annet ved å bruke butan til å løfte noen varmekretser fra 75 °C til over 100 graders hettvann. Da skal elkjelen erstattes, sier Jenssen. Gir mye I sum utnyttes CO₂-anleggets fordeler til å gjøre meieriet veldig energieffektivt. På sikt vil anlegget spare meieriet for ca 500 000 kWH og 150 tonn CO2 årlig. Tidligere hadde meieriet åtte kjølemaskiner med mindre miljøvennlige og etter hvert temmelig kostbare kuldemedier. Omleggingen til naturlige kuldemedier har kostet, også fordi meieriet er det første meieriet i Norge som tar i bruk CO₂-varmepumper i så stor skala. – Men det gir mye, og det er absolutt i tråd med profilen vår. Vi tenker miljø, enøk og bærekraft, understreker Hilmarsen. Rørosmeieriet er nominert til Varmepumpeprisen 2018 – større anlegg. Vinneren kåres under Varmepumpekonferansen 6 mars.