Nytt av året er at det innenfor de bygningskategoriene som er representert med et stort antall i statistikken er sett nærmere på hvilke faktorer som påvirker energieffektiviteten. Her er det noen overraskende funn. I teorien skal et større bygg være mer energieffektivt enn et mindre, ettersom mindre bygg relativt sett har en større ytterflate og dermed et større varmetap. Byggstatistikken viser imidlertid at dette ikke er tilfelle for kontorbygg og forretningsbygg. Det er tvert imot de minste kontorbygningene som er de mest energieffektive. De mest energieffektive forretningsbyggene er også mindre enn gjennomsnittet.
Utvalget er nødvendigvis ikke representativt for alle bygg av denne typen, og det kan ligge ulike forklaringer bak. Tallene peker likevel på noe vesentlig: Størrelse behøver på ingen måte å være avgjørende for hvor energieffektivt et bygg blir. Det viktige er helhetlige løsninger som er tilpasset det enkelte bygget og styring og kontroll av energibruken gjennom energioppfølgingssystemer og god drift, sier utviklingssjef Gunnel Fottland i Enova.
Passivhus innfrir
Når det gjelder dagligvareforretninger og skolebygg, er det som ventet de største dagligvareforretningene og skolebyggene som er mest energieffektive innen sine respektive bygningskategorier. De to samme bygningstypene befinner seg i hver sin ende av skalaen om en sammenligner energieffektiviteten mellom ulike bygningstyper. Skolebygg er mest energieffektive med en spesifikk energibruk på 144 kWh/m2,, mens dagligvareforretninger er minst energieffektive 530 kWh/m2. Hovedårsaken til at dagligvareforretninger kommer så dårlig ut er mye kjøle- og fryseutstyr som må stå på døgnet rundt og lange åpningstider.
Av de 3333 byggene i statistikken er 162 passivhus eller lavenergibygninger. Som ventet har disse byggene en betydelig lavere energibruk enn snittet for sine bygningskategorier. Igjen er skolebygg best i klassen med en spesifikk energibruk helt nede på 80 kWh/m2. Enova håper at slike resultater inspirerer bransjen.
Statistikken fungerer som et referansegrunnlag, og vi håper den vil bidra til at både de som eier og drifter bygg og de som skal utvikle nye bygg setter seg høye energiambisjoner. Vi skal fortsette å støtte innovative og ambisiøse aktører, og lanserte nylig to nye programtilbud som skal bidra til mer innovasjon i bransjen, sier utviklingssjef Fottland i Enova.
Om Byggstatistikken
Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere fra hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas byggstatistikk. Byggstatistikken for 2016 er den 20. utgaven. I årets statistikk er det innhentet tall fra 3333 bygg fordelt på 15 ulike bygningskategorier. Byggstatistikken skal være et praktisk verktøy til bruk i arbeidet med planlegging av drift og utvikling av bygninger. Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk fordelt etter bygningstyper, samt variasjoner avhengig av alder, størrelse og oppvarmingssystem.
Utvalget er nødvendigvis ikke representativt for alle bygg av denne typen, og det kan ligge ulike forklaringer bak. Tallene peker likevel på noe vesentlig: Størrelse behøver på ingen måte å være avgjørende for hvor energieffektivt et bygg blir. Det viktige er helhetlige løsninger som er tilpasset det enkelte bygget og styring og kontroll av energibruken gjennom energioppfølgingssystemer og god drift, sier utviklingssjef Gunnel Fottland i Enova.
Passivhus innfrir
Når det gjelder dagligvareforretninger og skolebygg, er det som ventet de største dagligvareforretningene og skolebyggene som er mest energieffektive innen sine respektive bygningskategorier. De to samme bygningstypene befinner seg i hver sin ende av skalaen om en sammenligner energieffektiviteten mellom ulike bygningstyper. Skolebygg er mest energieffektive med en spesifikk energibruk på 144 kWh/m2,, mens dagligvareforretninger er minst energieffektive 530 kWh/m2. Hovedårsaken til at dagligvareforretninger kommer så dårlig ut er mye kjøle- og fryseutstyr som må stå på døgnet rundt og lange åpningstider.
Av de 3333 byggene i statistikken er 162 passivhus eller lavenergibygninger. Som ventet har disse byggene en betydelig lavere energibruk enn snittet for sine bygningskategorier. Igjen er skolebygg best i klassen med en spesifikk energibruk helt nede på 80 kWh/m2. Enova håper at slike resultater inspirerer bransjen.
Statistikken fungerer som et referansegrunnlag, og vi håper den vil bidra til at både de som eier og drifter bygg og de som skal utvikle nye bygg setter seg høye energiambisjoner. Vi skal fortsette å støtte innovative og ambisiøse aktører, og lanserte nylig to nye programtilbud som skal bidra til mer innovasjon i bransjen, sier utviklingssjef Fottland i Enova.
Om Byggstatistikken
Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere fra hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas byggstatistikk. Byggstatistikken for 2016 er den 20. utgaven. I årets statistikk er det innhentet tall fra 3333 bygg fordelt på 15 ulike bygningskategorier. Byggstatistikken skal være et praktisk verktøy til bruk i arbeidet med planlegging av drift og utvikling av bygninger. Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk fordelt etter bygningstyper, samt variasjoner avhengig av alder, størrelse og oppvarmingssystem.
