Driftsavdelingen NTNU har drevet et omfattende arbeid for å identifisere og gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruket på NTNU. Spesielt tiltak knyttet til å redusere bruken av fjernvarme til oppvarmingsbehov og forbruk av vann har så langt gitt stor effekt.

Juryen har latt seg begeistre for tiltakene, da de er gjennomført med begrensede økonomiske investeringer (med unntak av ei ammoniakkvarmepumpe som ble satt i drift 29. mars 2014), de er i all hovedsak basert på en kartlegging av situasjonen, forståelse av hvordan systemene virker og målrettede tiltak som reelt monner med begrensede investeringer.

Arbeidet er et veldig godt eksempel på tiltak som kan gjennomføres med begrensede midler, men med fokus og forståelse av hvordan byggene kan driftes. Det bør derfor være et eksempel til etterfølgelse for andre hvor nybygging/totalrehabilitering av ulike årsaker ikke er et aktuelt alternativ, skriver juryen videre. 

Juryen er også imponert over de solide resultater som NTNU kan dokumentere gjennom Driftsavdelingen sitt systematiske arbeid med å identifisere energisparemuligheter og iverksette tiltak. Spesielt tiltak knyttet til å redusere bruken av fjernvarme til oppvarmingsbehov har så langt gitt stor effekt.
 
Energibesparelsene skjer ved at termisk energi man tidligere kvittet seg med via tørrkjølere på tak, kjøleanlegg og liknende, nå fanges opp og brukes i deres egne lavtemperatur varmesystemer.
 
Overgang fra fjernvarme til egengjenvunnet varme reduserer bruken av fjernvarme og dermed klimagassutslipp. Dette gir grunnlag for økt bruk av fjernvarme hos andre aktører i Trondheim til erstatning for strøm, noe som indirekte kan gi ytterligere reduksjon i klimagassutslippene.
 
I perioden 1998-2010 var gjennomsnittlig forbruk av fjernvarme på NTNU Gløshaugen ca 37,4 GWh pr år. I 2014 var dette redusert til 21,7 GWh, dette innebærer en reduksjon på over 40 % sammenlignet med perioden 1998-2010. For 2015 er potensialet enda større. Juryen vurderer resultatene som
oppsiktsvekkende og prisverdig.
 
Gjennom utnytting av overskuddsvarme oppnås en årlig varmeleveranse fra kjøle- og varmepumpeanlegget på mellom 7 og 8 gigawattimer per år, med 5-6 gigawattimer årlig energisparing.
 
Juryen vet at solid kompetanse sammen med engasjement og inngående kjennskap til tekniske løsninger er avgjørende ingredienser i vellykkede energitiltak. Nettopp dette er hemmeligheten bak suksessen på NTNU, og det er ikke bare resultatene som er oppsiktsvekkende.

Tiltak for å redusere energiforbruket
Temperaturen i fjernvarmesløyfa som forsyner Gløshaugen med varme er redusert, dette har redusert varmetapet (varmeveksler er montert). Det er montert en rekke varmegjenvinnere for å gjenvinne bl.a. overskuddsvarme fra kjølesystemer. Alle bygg er kartlagt med tanke på optimal styring. Systemet gir automatisk varsler ved unormale situasjoner slik at disse raskt kan oppdages og utbedres.

Det monteres fortløpende utstyr for behovsstyrt ventilasjon der det er mulig.

Det foregår også en omfattende kartlegging av elforbruk i bygningsmassen for også å kunne avdekke suboptimale forhold ved styringen, det er forventet at dette også vil gi betydelige reduksjoner.Flere bygg, inkludert lesesaler og forelesningssaler, er utstyrt med behovsstyrt ventilasjon for å få ned
ventilasjonsbehovet og dermed redusere energibruk på anlegget og varmetap gjennom ventileringen.

Målsettinger for energitiltakene
Tiltakene i regi av Driftsavdelingen er en del av oppfølgingen av NTNUs miljøambisjon hvor det er et mål om at energiforbruket i 2020 skal være 20 % lavere enn i 2010.

Fakta:
Trondheim kommunes Energisparepris 2015
Energispareprisen deles ut for niende gang i år. Gjennom energispareprisen ønsker Trondheim kommune å hedre aktører som går foran med fremtidsrettede løsninger for redusert energibruk i byen vår. Menneskeskapte klimaendringer er nært knyttet til energibruk. Internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.

I 2015 hadde juryen følgende medlemmer:
Knut Fagerbakke, varaordfører, juryleder
Håvard Solem, seniorrådgiver, Enova
Dag Rune Stensaas, regiondirektør GK, representant for Næringsforeningen
Marianne Langedal, miljøsjef, Trondheim kommune
Vojislav Novakovic, professor, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Magne Vågsland, energirådgiver Pens og representant for Naturvernforbundet

I tillegg har disse varamedlemmene deltatt i årets juryarbeid:
Hans Martin Mathisen, professor, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Steinulf Hoel, enhetsleder ved Byggesakskontoret i Trondheim kommune