– All energiproduksjon har konsekvenser for miljøet. Om vi kan bruke energien mer effektivt, gjør vi miljøproblemene mindre, sier Bellonas Guro Nereng på Bellonas egne hjemmesider..
Hun er en av fagrådgiverne som står bak Bellonas og Norges Naturvernforbunds uttalelse til regjeringens stortingsmelding om bygningspolitikk. Den skal etter planen legges fram høsten 2011, og kan få stor betydning for fremtidens energibehov.
– Etterspør gode klimaløsninger
Bellona og Naturvernforbundet tar til orde for en rekke tiltak som de mener må bli en del av norsk bygningspolitikk. Et av de viktigste av dem er klare krav til energiøkonomisering i bygg som brukes av det offentlige.
– Staten og kommunene er store leietakere, og eier dessuten en stor del av bygningsmassen i landet. Hvis det offentlige går foran, skapes økt etterspørsel etter energieffektive bygg og komponenter, sier Nereng.
Det er ikke bare miljøbevegelsen som mener det bør stilles spesielle krav overfor offentlige aktører. Da Arnstad-utvalget la frem sin rapport “Energieffektivisering av bygg” i august, foreslo det en gradvis innstramming av kravene til alle nye bygninger, men at staten må tilfredsstille disse kravene enda tidligere enn private aktører.
– Vedta bindende målsetning
Utvalget, som ble ledet av tidligere Enova-direktør Eli Arnstad, serverte en mengde tiltak som kan sørge for at byggsektoren sparer 10 terawattimer (TWh) innen 2020 og 40 TWh innen 2040. Til sammenlikning var Norges totale sluttforbruk av energi i 2008 på 228 TWh, så en gjennomføring av utvalgets mål vil være en stor forbredring.
I høringsinnspillet skriver Bellona og Naturvernforbundet at de støtter mange av Arnstad-utvalgets anbefalinger, men understreker at noen av dem er viktigere å følge opp enn andre, og kommer dessuten med egne, utfyllende forslag. Et av disse er kravet om en nasjonalt bindende målsetning om energieffektivisering.
– Det vil gi temaet fortjent oppmerksomhet, skape politisk drivkraft og gi myndighetene et instrument å styre etter, sier Nereng, som legger til at de også er nødvendig å gi Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) et overordnet og koordinerende ansvar for energieffektivisering i byggsektoren.
– Følg Oslo kommunes eksempel
Selv om en forutsigbar innstramming av kravene for nybygg er et godt tiltak, er det også nødvendig å sørge for mer fornuftig energibruk i de bygningene som allerede finnes. Skal vi klare det, mener Bellona og Naturvernforbundet at støtteordningene for energieffektiviseringstiltak må reformeres.
– Dagens støtteregime er i overkant tungrodd og søknadsprosessen for omstendelig. Vi foreslår at man ganske enkelt har rett på en viss støtte for et gitt tiltak, sier Bellonas rådgiver.
Hun forteller at denne modellen allerede blir brukt av ENØK-etaten i Oslo kommune med gode resultater.
Mener folk trenger mer informasjon
I høringsinnspillet foreslår miljøorganisasjonene også at det skal gis tilskudd til egne kommunale energirådgivningstjenester.
– De aller færreste huseiere og bedrifter har den ekspertisen som trengs for å velge de beste systemløsningene for energieffektivisering og -tilførsel. Her må folk rett og slett møtes ansikt til ansikt av uavhengige rådgivere, og kommunene bør få statlige penger til å tilby en slik tjeneste.
I Sverige er energirådgivning allerede en lovpålagt oppgave.
– Flere studier viser at energieffektivisering er det tiltaket som kan gi de raskeste og største reduksjonene av klimagassutslipp innen 2030. Skal vi nå de ambisiøse målene for nedgang i energibruken i bygningene i Norge, må forslagene fra Bellona og Naturvernforbundet tas til følge. Vi kommer til å følge prosessen rundt stortingsmeldingen om bygningspolitikk nøye, avslutter Nereng.
Skrevet av Andreas Kokkvoll Tveit.
