Innspill til Nærings- og Fiskeridepartementet fra Arkitektbedriftene etter møte med statssekretær Dilek Ayhan (H) den 11. mars 2014.

Arkitektbedriftene ba om møte med statssekretær Dilek Ayhan (H) i departementet som har ansvar for virkemiddelapparatet. Møtet handlet om Kystarkitekturprosjektet, virkemiddelapparatet og Norsk Form. I møtet ble Arkitektbedriftene bedt om å komme tilbake med et kortfattet, skriftlig innspill på tema nummer to, endringer i virkemiddelapparatet. Dette er det skriftlige innspillet.

Tiltak for innovasjon og forskning
1.Endre retningslinjene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge overfor BAE-næringen slik at det blir enklere å søke, og slik at kollektive forbedringsprosjekter kan få støtte. Dette bør diskuteres direkte med Rådet for bygg anlegg og eiendom (BAE-Rådet).
2.Lag eget program for BAE-sektoren både i Forskningsrådet og i Innovasjon Norge som kan støtte prioriteringene i Bygg 21. Se disse i sammenheng for å realisere gevinstene av forskningen gjennom økt innovasjonsaktivitet i bedriftene. Still krav om deling og formidling av resultater og ny kunnskap.
3.Medvirk til å etablere et næringsfinansiert fond for egeninnsats i BAE-næringens FoU-prosjekter som sørger for at også mindre bedrifter kan medvirke i FoU-arbeidene.

Samtidig er det viktig at de planlagte store satsingene til næringen, som Prosjekt Norge og søknadene om sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) blir realisert med støtte gjennom de tradisjonelle ordningene.

Byggenæringens potensiale
Byggenæringen er i hver kommune og på hvert tettsted omkring i landet, og er med sine mer enn 40.000 bedrifter landets største landbaserte næring. Det sier seg selv at ikke alle disse kan drive egen FoU og at det er krevende å flytte hele næringens kunnskapsfront. Samtidig er det mulig å skape forbedringer som får virkning i hele næringen og som kommer hele landet til gode.

Økt produktivitet og kvalitet i byggenæringen skapes ikke gjennom individuell konkurranse, men gjennom samspill og kollektiv forbedring som blir implementert bredt og systematisk i hele næringens verdikjede. Kollektive forbedringsprosesser krever felles finansiering. Byggenæringen viste gjennom Byggekostnadsprogrammet (2005-2010, initiert av kommunalminister Erna Solberg) hvordan dette lar seg gjøre.



Byggenæringens påvirkning

Byggenæringens samlede årsomsetning var i 2011 på 642 milliarder kroner, og sto for 15 prosent av landets verdiskaping (BI 2013). Næringen står for 40 prosent av samfunnets energiforbruk og avfall. Norsk byggenæring har i flere år hatt negativ produktivitetsutvikling sammenlignet med annen norsk industri og sammenlignet med byggenæringen i for eksempel Tyskland. Høye byggekostnader er et problem for nasjonaløkonomien og rammer blant annet boligprisene.



Den negative produktivitetsutviklingen kan i stor grad knyttes til svakheter i næringens prosjekt- og arbeidsprosesser og til dårlig utnyttede verdikjeder. Dette er pekt på i Meld.St. 28 (2011-2012) og i de første utkastene til overordnet strategi for byggenæringen i regi av Bygg 21. Mye er lagt til rette for å få til en kraftfull FoU-satsing i byggenæringen nå. Det er avgjørende at det også blir en endring av virkemiddelapparatet.