Borten Moe peker på bruken av dampsperre i bygg, «som gjør husene lufttette». Akkurat det er et framskritt som bør anerkjennes, det sikrer sunne hus. Om dagens bygninger var like utette og dårlig isolerte som trønderlånene, ville vi ikke bare hatt helseutfordringer – men også en energibruk godt egnet til grilling av kråker. Konsekvensene for miljøet ville vært like åpenbare.

Norges nest største næring er konservativ, og mangel på innovasjon er en svakhet. Dette har Regjeringen selv satt et presist søkelys på i sin stortingsmelding om bygningspolitikk. Likevel, det har skjedd en viss utvikling siden de første trønderlånene ble oppført. En lang rekke innovasjoner har siden 2. verdenskrig bidratt til at vi i dag har alle muligheter til å sikre et bærekraftig, robust, energieffektivt og ikke minst sunt bygd miljø – innføringen av dampsperre er en av de mest betydelige bidragsyterne.

Mer isolasjon med tykkere konstruksjoner har ingenting med inneklimaets luftkvalitet å gjøre. Tette konstruksjoner betyr ikke mindre luftmengder - men kontrollert ventilasjon etter behov. Fleksibilitet gjelder først og fremst ulike metoder for oppvarming og ventilasjon, selve bygningskroppen bør uansett være en robust og godt isolert konstruksjon. Og sist, men ikke minst; et hull i dampsperren fører ikke uten videre til omfattende fuktproblemer og muggsopp. Våre konstruksjoner er mer robuste enn som så.

SINTEF Byggforsk var allerede i 1960 (!) i forkant av klimautfordringene, og anbefalte 15 cm isolasjon i yttervegger. Vindsperre med klemte skjøter og dampsperre av plast ble også innført. Det var først i 1985 at en standard med 15 cm isolasjon ble nedfelt i byggeforskriftene. Funksjonskrav ble innført i byggeforskriftene allerede i 1969, og åpnet for ytterligere innovasjoner og nytenkning i næringen. Energikrisen vinteren 1973-74 var også en vekker. Det var åpenbart mye energi å spare på bedre tetthet og større isolasjonstykkelser. Igjen gikk instituttet foran, og anbefalte i Byggforskserien 20 cm isolasjon i yttervegger. Problemstillinger knyttet til luftkvalitet og innemiljø har vært gjenstand for utvikling i byggenæringen i flere tiår.

Siden årtusenskiftet har vi også sett en økt grad av innovasjon i næringen. Klima 2000-programmet var først ute med å sette fokus på konsekvensene av klimaendringer for byggenæringen. Gjennom forskningssenteret for innovativ betong, COIN, er det tatt viktige skritt framover for å utvikle avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig materialproduksjon. I forskningssenteret Zero Emission Buildings, ZEB, er det tatt viktige skritt for å finne ut av hvordan vi kan kompensere klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn våre bygninger behøver til drift. Både innen klimatilpasning og reduksjon av energibruk, og dermed også klimagassutslipp, er vi altså allerede kommet langt med hensyn til å finne løsninger.

Forskningsrådet bidrar vesentlig til innovasjon i næringen gjennom etableringen av de nevnte sentrene og gjennom brukerstyrt innovasjonsarene (BIA). Dersom Regjeringen følger opp sine ambisjoner i stortingsmeldingen om å være pådriver og forbilde – er vi fortsatt på riktig spor. Behovet for nye energiløsninger vil kreve stor innsats for å sikre en bærekraftig utvikling og løsninger våre neste generasjoner kan leve med. Regjeringen har selv varslet at de vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og til nesten nullenerginivå i 2020 – gjerne gjennom forskrifter med mangfold og fleksibilitet, som Borten Moe etterlyser. Powerhouse-alliansen utfordrer allerede dagens bygge-konvensjoner ved å utvikle banebrytende konsepter for energipositive bygg på kommersielle vilkår. Byggenæringen er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Skanska er klare til å bidra, det er også resten av byggenæringen.