Flere nasjonale strategier har til hensikt å fremme en bærekraftig utvikling, som eksempelvis Bygg 21 og Skog 22. Begge disse strategiene anbefaler mål og tiltak innenfor flere sektorer. Regjeringen må følge opp disse anbefalingene som er et resultat av egen bestilling. Anbefalingen er resultat av bredt sammensatte utvalg bestående av både næringsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, forsknings – og utdanningsmiljøer, i tillegg til en rekke myndighetsaktører. Disse nasjonale strategiene må følges opp med handling både politisk og fra næringene selv. Behov for forenkling og for reduksjon av byråkrati har vært satt høyt på dagsorden i lang tid. Om det viser seg at man har brukt store ressurser på å produsere rapporter for skrivebordsskuffen, svekkes tillitten til alle som er involvert. Ikke minst til forvaltere av fellesskapets ressurser, det være seg Regjering eller bransjeorganisasjoner som forvalter medlemmenes interesser og ressurser. Det går med enorme ressurser både i tid og penger for bedrifter, organisasjoner og myndigheter for å produsere disse rapportene. Denne ressursbruken pågår samtidig som forenklings – og effektivitetsdebatten har preget både nyhetsbilde og prioriteringer.

BNL organiserer 14 bransjer med over 4000 medlemsbedrifter og sysselsetter mer enn 63 000 ansatte, og er i dag den nest største landsforeningen i NHO. Næringen omsatte for i overkant av 433 milliarder i 2013. Treindustrien og Boligprodusentene er 2 av 14 bransjeforeninger tilknyttet BNL. Byggenæringen bokstavelig talt bygger landet, og spiller en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen, og er en spesielt viktig distriktsnæring. Byggenæringen favner bredt, hvor både industri, utførende og eiendomsforvaltere, er en del av verdikjeden. De direkte utslippene fra byggenæringen utgjør hele 14% av de direkte utslippene i Norge. En bærekraftig utvikling stiller krav til byggenæringen, både til næringsaktørene, kunder, til ansatte og til organisasjonene tilknyttet næringen. Og, det stiller ikke minst krav til myndighetene. Boligprodusentene ved Adm.direktør Per Jæger, går imot bruk av livsløpsvurderinger i bygg med en argumentasjon om at dette vil virke kostnadsdrivende. Krav til bærekraftighet i bygg er på ingen måte til hinder for å bygge nok boliger for folk flest på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. En seriøs byggenæring må evne å se samfunnsperspektivet for å ha troverdighet nok for å få gjennomslag for rammebetingelser som utvikler bærekraft, både miljømessig, sosialt og økonomisk. Byggenæringen gjennom BNL må bidra til en samfunnsutvikling hvor kundene settes i stand til å ta bærekraftige valg, basert på faktisk og nyansert informasjon. Et marked hvor fri konkurranse råder, er avhengig av at næringsorganisasjonene og myndighetene ser de store linjene og slik setter kundene i stand til å ta frie valg på et best mulig beslutningsgrunnlag.

Myndighetene må stille krav til bærekraft i byggeforskriftene, og næringen må selv utvikle metoder for beregning av livløpsregnskap i bygg. Prinsippene om like konkurransevilkår er og må være grunnleggende. Slik kan kundene settes i stand til å ta produktvalg som er bærekraftig, miljømessig, økonomisk, sosialt og ikke minst med tanke på kvalitet. Å motarbeide en slik utvikling, vil være å undergrave en seriøs byggenæring.

Jeg støtter Boligprodusentene ved Per Jæger i at det bygges for få boliger. Strenge byggekrav er ikke årsaken til presset i boligmarkedet, alene. En slik tilnærming er en direkte avsporing og avledning av en viktig samfunnsdebatt om bærekraftig utvikling, hvor byggenæringen og ikke minst Boligprodusentene har en rolle.  Utelukkende og ensidig pris -og kostnadsfokus i debatten om bærekraft svekker interessene til både samfunnet og til sluttkunden. Å bringe inn argumentasjon om at livsløpsvurderinger i bygg er til hinder for bygging av nok boliger, er ikke troverdig. 

Boligprodusentene har over lang tid kjempet for en forenkling av byggeforskrifter, og ære være dem for det. Boligprodusentene har imidlertid ikke vist samme iver etter å ta debatten om konsekvensen av utelukkende kostnadsfokus. Treindustrien mener at et fokus på kostnader ikke skal stå i kontrast til å skaffe samfunnet bærekraftige boliger hvor et livsløpsperspektiv ivaretas. Dette er kjernen av debatten, og jeg mener at det er fult mulig å ha fokus på bærekraft, hvor både miljø, kostnader og sosiale forhold ivaretas. Det må bygges nok boliger på en kostnadseffektiv måte, samtidig som man tar miljø – og klimautfordringene på alvor. Treindustrien støtter behovet for forenkling av regelverkene, men dette må og skal ikke være til hinder for innovasjon og markedsutvikling på en bærekraftig måte.

Klimapolitikken må skape flere jobber enn den fjerner. Norske bedrifter må posisjoneres i det grønne kappløpet inn mot lavutslippssamfunnet. Da må livsløpsbetraktninger legges til grunn når det skal iverksettes tiltak for å nå målet om lavslippsamfunnet.

Adm.direktør i Treindustrien
Heidi Finstad Kielland