Energipanelet ble oppnevnt i mars 2011 for å utvikle næringslivets helhetlige energipolitiske plattform som i et langsiktig perspektiv knytter sammen norsk energipolitikk, klimapolitikk og næringspolitikk. Plattformen - Norge som energinasjon - er basert på Næringslivets klimahandlingsplan fra 2009 og tar utgangspunkt i olje- og gassklyngen, kraftprodusentene og kraftforedlende industri. Energipanelet har bestått av 19 sentrale bedriftsledere, som sammen med Norsk Industri, Oljeindustriens Landsforening og Energi Norge står bak denne rapporten fra Næringslivets Hovedorganisasjon.

Hovedpoeng i rapporten:
Norske energiressurser er en del av klimaløsningen for Europa
Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form
Energiressursene skaper global leverandørindustri
Energiløsninger krever kompetanse- og teknologiutvikling

Energistormakt
I sin innledning på dagens frokostseminar pekte NHOs administrerende direktør John G. Bernander på at de energirelaterte næringene står for 30 prosent av den samlede norske verdiskapingen, målt i andel av BNP. Og for 300 000 arbeidsplasser, direkte og indirekte. Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft og 3. største eksportør av olje og gass:

- På veien mot lavutslippssamfunnet må vi ta vare på og videreutvikle Norge som stormakt på energiområdet, sa Bernander. Han er stolt over at man gjennom denne rapporten har lykkes med å bygge en bro mellom de som representerer de fossile og de fornybare energiformene.

Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg la i sitt innlegg vekt på at Norge fortsatt vil være et gunstig land for kraftforedlende industri: - Men for å sikre global konkurranseevne, må det også være en global pris på klimagassutslipp. Norge må derfor fullt ut utnytte de mulighetene vi har og EU gir for å hindre nedlegging av norsk industrivirksomhet og dermed hindre karbonlekkasje.

Brandtzæg fikk klart svar fra Høyres Nikolai Astrup og Aps Eirin Sund på seminaret torsdag: De vil ikke sitte stille og se på at klimavennlig produksjon flyttes ut av landet.

Ambisiøse klimamål
- Norge skal fortsatt ha en rolle som viktig energinasjon for Europa. Naturgass er en forutsetning for å nå Europas ambisiøse klimamål, sa konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil Norge.

- En balansert utvikling av kraftsystemet i Norge krever økte investeringer i kraftnettet og forsterkninger av mellomlandsforbindelsene. I tillegg er det viktig å skaffe mer fornybar kraft til videreutvikling av industrien og konvertering fra fossil til fornybar energi, sa konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

- Næringslivets fremtidige investeringer vurderes i et 20-30 års perspektiv og krever langsiktighet i energi- og klimapolitikken. Derfor må den kommende klimameldingen legge opp til en bredt forankret politikk, understreket Nikolai Astrup. Også Eirin Sund la vekt på de lange linjene.

Konkurransefortrinn
"En tidlig tilpassing av norsk næringsvirksomhet for et fremtidig lavutslippssamfunn lykkes best gjennom å bygge videre på områder hvor nasjonen allerede har ledende kompetanse. Det kan gi store internasjonale konkurransefortrinn. Norge må derfor være pådriver for å realisere et globalt lavutslippssamfunn i 2050 basert på togradersmålet. Denne målsettingen forutsetter en konsistent politikk med effektive beslutningsprosesser og stabile rammevilkår der energi, teknologiutvikling, arbeidsplasser og verdiskaping ses i sammenheng med den globale klimapolitikken", heter det i rapporten.

- En offensiv satsing på teknologiutvikling og implementering av ny teknologi er nødvendig for å realisere lavutslippssamfunnet. Skal Norge fortsatt være en ledende energinasjon, er satsingen på utdanning og kompetanseutvikling avgjørende, skriver NHO-president og panelleder Kristin Skogen Lund i forordet til rapporten.