I en fersk måling blant bedrifter med 20 eller flere ansatte, oppgir nær halvparten at finansuroen nå er merkbar, først og fremst i form av pressede priser, omsetningsnedgang og færre oppdrag.
Undersøkelsen blant næringslivsledere er utført av Perduco for advokatfirmaet Grette.
43 prosent av bedriftene har iverksatt tiltak for å forebygge og avhjelpe negative konsekvenser. Kostnadskutt, lavere investeringer og utsatte ansettelser er de mest brukte virkemidlene.
– Mange synes også at fremtiden ser dyster ut. 18 prosent tror at de i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av finansuroen de neste 12 månedene. Av disse frykter hver tiende bedrift at konsekvensen kan bli en konkurs, sier advokat og spesialist på konkursrett Torgeir Myrstad, partner i Grette.
22 prosent tror at uroen i stor eller svært stor grad vil påvirke egne kunder og leverandører negativt det kommende året. Blant disse frykter over halvparten at resultatet kan bli en konkurs hos slike samarbeidspartnere.
– Bedriftslederne ser med andre ord klarere faresignaler hos naboen enn hos seg selv. Det tyder på at forståelsen av alvoret fortsatt er litt mangelfull hos noen.
Mer mislighold
Blant bedriftene som har merket finansuroen rapporterer 13 prosent om forsinkede betalinger og økning i antall misligholdte utestående fordringer.
– Denne andelen kan komme til å øke betydelig i løpet av 2012. En viktig del av arbeidet med å forebygge problemer vil derfor bestå i å gjennomgå rutinene for fakturering, kredittid og leveringsbetingelser, sier Myrstad.
Som bobestyrer for en lang rekke konkursbo har han sett mange eksempler på at problemer hos virksomheters forretningspartnere har blitt den utløsende årsak til at en bedrift går over ende.
– I perioder med stor usikkerhet og markedsuro er det derfor særlig viktig å sikre at avtaler, kontrakter og betingelser er egnet til å redusere egen risiko mest mulig.
Kort kredittid
Mange bedrifter har allerede kortet ned på den kredittiden de gir kundene sine, ifølge Jan Græsvik, informasjonsansvarlig i Intrum Justitia, som er et av Europas ledende selskaper innen kreditthåndtering.
– 30 dager har vært vanlig i Norge. Trenden er at mange kutter til 14 dager, en del også helt ned til 10. Lang kredittid øker faren for ikke å få betalt, og den risikoen vil man helst ikke ta, sier Græsvik.
Han mener det er fornuftig at bedriftene nå også ser ut til å legge økt vekt på å ha riktige kunder, og å styre unna de som ikke gjør opp for seg.
– I løpet av de siste to årene har vi hatt en økning på nesten 20 prosent i antall kredittforespørsler. Det er et signal om at mange ønsker mer risikokontroll for å unngå tap på fordringer.
