Ifølge Gullbrekken er det illusorisk å tro at byggebransjen vil reformere seg selv på energiområdet. Til det er bransjen altfor konservativ og uvant med store endringsoppgaver. Angsten er også sterk for ekstrakostnader, og for å miste posisjoner i et konkurranseutsatt marked med små marginer og mange konkurser, mener Gullbrekken.
– Dessuten blir juksmakerne i bransjen altfor mildt behandlet. De må møtes med såpass tøffe sanksjoner at de holder seg unna husbygging. Det er pinlig å være en del av en bransje som stadig er kilde til TV-underholdning. ”Bygg og bedrag” på TV3 er et forferdelig eksempel som jeg knapt ikke greier å se på, sier Gullbrekken.
– Hvorfor er ikke myndighetskravene strengere?
– Det skyldes tunge næringspolitiske faktorer. Husk at vi snakker om den største næringa på fastlandet. Rundt 40 prosent av all sysselsetting er direkte eller indirekte knyttet til bygg og anlegg. Da er det mange og sterke interesser som vil unngå for store forandringer. Det er også en vanlig oppfatning at strengere energikrav vil gå ut over arbeidsplasser i distriktene.
– Vil det ikke det?
– Nei, jeg tror ikke sysselsettingen blir påvirket at vi bygger smartere, tettere og bedre. Og uansett kommer vi ikke utenom dette. Framtida tilhører miljøvennlige, energieffektive byggeløsninger i store og små prosjekter. I tillegg må vi rydde opp i kompetansekaoset som gjennomsyrer byggebransjen, poengterer Gullbrekken og sikter til all fragmentert aktivitet, der aktørene sitter som delspesialister hver for seg i stedet for å samordne kontrakts- og organisasjonspolitikken. Her mener han de store statlige byggherrer må gå foran.
– Veidekkes mantra er ”verdiskapende samspill”, men det krever at man samler kunnskap for å benytte den i prosjektet, ikke for egen kompetanseoppbygging. Vi hører til stadighet at offentlige byggherrer bekymrer seg for at utrednings- og prosjekteringskapasiteten er en flaskehals. Da vil jeg si: Bruk bredden i tilgjengelig kompetanse, og husk at det kan være nyttig å lytte til dem "som har skoa på"! Slik det er nå, har jeg inntrykk av at Statsbygg, Vegvesenet, Jernbaneverket osv. organiserer virksomheten og prosjektene sine omtrent som på 60-tallet. Det ser i alle fall ut til at de ligger langt etter for eksempel Avinor, som har greid å tilpasse seg nye tider i luftfarten, hevder Gullbrekken .
– Ned på jorda igjen. Når bør det innføres krav på nivå med passivhusstandard?
– Så fort som bare mulig, og seinest i 2015. Vi har gode nok kunnskaper på dette feltet og kan ikke vente til 2020, som det er foreslått. Det er en vanvittig treg frist som ligger langt under EUs ambisjoner, som er ned mot 0-energibygg i 2020. Hvorfor skal vi vente i ni år når nivå passivhus er på frammarsj over hele linja, sammen med energismart rehabilitering?
– Du arbeider selv med prosjektering av landets første passive sykehusbygg som Enova støtter med seks millioner kroner. Er du sikker på at energiberegningene slår til?
– Det er jeg helt overbevist om. Kunnskapssenteret blir både bedre og billigere i drift enn jeg hadde trodd på forhånd. God prosjektering handler om å samle rett kompetanse i rett organisasjon, og det får vi til i sykehusprosjektet i Trondheim.
– Hvordan vurderer du byggherren, Helsebygg Midt-Norge?
– Helsebygg er en høykompetent, samarbeidsorientert og erfaren bestiller. Det er mer krevende å jobbe sammen med Helsebygg enn andre oppdragsgivere, men prosessene og resultatene blir desto bedre.
– Hva mener du bør skje med Helsebygg etter at Øya-utbyggingen er fullført i 2013?
– Jeg oppfatter det som en grov unnlatelsessynd å la være å videreføre dette kunnskapsmiljøet når vi vet at det skal bygges norske sykehus for milliarder av kroner. I så fall roter man bort en gevinst, og det reagerer jeg sterkt på.
Kilde: Helse Midt Norge
