NAL har gitt innspill til Kommunal- og regionaldeåpartement i forbindelse med bearbeidelsen av stortingsmelding om bygningspolitikk som skal legges frem for Stortinget til høsten. Arkitektene påpeker at den erfaringskompetanse som aktørene tilegner seg i praksis i liten grad overføres. Håndverksfagene har vært basert på læring fra mester til svenn, men denne viktige kompetanseoverføringen svekkes i store entreprenørbedrifter. Det er stort behov for dyktige håndverkere som kan utføre innovative løsninger. Alle aktører i byggenæringen, både i verdikjeden og i byggeprosessene, må utvikle sin kompetanse,ikke minst håndverkerne., skriver NAL og mener at faglig kunnskapsoppdatering bør være et krav i Godkjenningsordningen.
Arkitektene innehar en mer sammensatt kompetanse enn noen andre fag, og bør ha en koordinerende rolle i byggeprosessene. Det er viktig å etterspørre ulike typer kompetanse hos arkitektene, og bruke varierte kvalifikasjoner mer aktivt i anskaffelser. Politikere som bestiller prosjekter eller behandler byggesaker trenger arkitekturkunnskap.
NAL påpeker også at antallet bedrifter som er involvert i en byggeprosess er økende, samtidig som andelen prosjektering i byggeprosessen er synkende. Arkitektens honorar utgjør i snitt kun 2-3% av entreprisekostnadene, selv om god prosjektering kan redusere FDV-kostnader og gi betydelig merverdi. Integrerte tverrfaglige prosjekteringsprosesser er en etablert praksis, men potensialet for utvikling av gode løsninger utnyttes ikke fullt ut. God prosjektering har liten effekt dersom den ikke blir fulgt opp i utførelsen. Byggekostnadsprogrammet dokumenterer at en vesentlig del av byggfeil og -skader (beregnet til ca 10% av total omsetning) er relatert til mangelfull prosjektering eller manglende involvering i byggproduksjonen og dårlig kommunikasjon mellom prosjekterende og utførende.
Prosjekteringsfagene får gjerne mindre oppfølgingsmulighet i totalentrepriser enn i utførelsesentrepriser. Det vil lønne seg å investere en større andel av byggekostnadene i prosjekteringen. Byggherre må bestille tilstrekkelig prosjektering. Kontrakter bør i større grad forplikte til samarbeid og involvering av prosjekteringsfag i utførelsesfasen. Alle involverte parter i byggeprosessen må ansvarliggjøres i forhold til kvalitetsmål. Kvalitetsprogrammer og gjennomføringsmodeller må i tillegg til energi- og miljøkrav stille høyere krav til funksjonelle og romlige løsninger, lysforhold, kvalitet i materialbruk, detaljløsninger og håndverksmessig utførelse.
Det pågår kontinuerlig utviklingsarbeid og forskning, blant annet for mer klimaeffektivt byggeri, men erfaringsoverføringen og kunnskapsspredningen er ikke tilstrekkelig effektiv. Prosjekteringsverktøy, beregningsmetoder og energi- og miljømerkeordninger er ikke samordnet. Implementering og forbedring av BIM-verktøy krever ressurser i prosjekteringsfagene, og er kostnadskrevende for små foretak og små prosjekter.
Standarder er nyttige, men problematiske, fordi framtidens løsninger stadig må utvikles, oppdateres og endres med konteksten de skal fungere i. Standardene er dessuten vanskelige å orientere seg i og uforholdsmessig kostbare. Byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk har imidlertid en stor nytteverdi for både prosjekteringsfag og utførende.
Standardisering må ikke begrense nyskaping. Det er behov for samordning av prosjekteringsverktøy, beregningsverktøy og merkeordninger. Myndighetene må tilgjengeliggjøre viktige verktøy og ta ansvar for vesentlig informasjonsspredning til byggenæringen, mener arkitektene.
Innspillet er undertegnet av administrerende direktør Pål Stephensen.
Les hele innspillet fra Norske Arkitekters Landsforbund
Les også Peker ut syv viktige områder
les også Behov for langsiktig plan
Les også Mange meninger om bygningspolitikken
